Værfenomener som kan gi farevarsel fra MET

5.12.2023

Bli kjend med dei ulike typane vêr vi sender ut farevarsel for.

See English below

Vind

Vind over land

Ved sterk vind er det kastene som gjør mest skade. Derfor er det mest relevant å basere vindfarevarslene for landområdene på vindkaststyrken, særlig innover i landet der terrenget fører til store forskjeller på middelvind og kast. Lokalt er det stor usikkerhet i plassering og styrke av vindkast. Mens for et større område er det ofte god sammenheng mellom farevarsel og skadeomfang. Dager før ekstreme vindkast, er det stor usikkerhet i styrken, men usikkerheten minker etter hvert som hendelsen nærmer seg. Naturskadestatistikk tilgjengeliggjøres månedlig

Les mer om farevarsling for vind over land

Vind på hav og langs kyst

Over åpent hav, der luftstrømmen ikke forstyrres av terreng, er middelvinden et godt mål på farenivået. Vinden er mer forutsigbar, selv om det også der kan forekomme kraftige kast i forbindelse med byger og frontpassasjer. For sjøfarende lager vi egne kulingvarsler for kysten når vi venter at vinden kommer opp i minst stiv kuling og stormvarsler for kyst og fiskebanker når vi venter minst liten storm.

Les meir om kuling- og stormvarsel

Styrtregn

Norge opplever stadig oftere styrtregn - det vil si intense regnbyger, ofte med lyn, torden og hagl. Meteorologisk institutt bruker alltid de beste værvarslingsmodellene for å vurdere hvor farlige nedbørmengdene er fra time til time i våre områder. Det er stor usikkerhet i intensitet, varighet og plassering av styrtregn med tilhørende vindkast, lyn og hagl, og i hvilken grad infrastruktur vil tåle styrtregnet. Vannskadestatistikk oppdateres hvert kvartal.

Les mer om varsling av styrtregn

Regn

Et klima i endring fører til stadig mer regn i Norge. Meteorologisk institutt bruker alltid de ferskeste klimastatistikkene og de beste værvarslingsmodellene for å vurdere hvor sjeldne og farlige nedbørmengdene er fra dag til dag i våre områder. Det er begrenset sammenheng mellom sjeldenheten og skadeomfanget, siden også ikke-meteorologiske faktorer spiller en stor rolle. Det eksisterer egne varslingstjenester for flom og jordskred. Vannskadestatistikk oppdateres hvert kvartal.

Les mer om varsling av regn

Lyn

Vi sender ut farevarsel om mye lyn når det er tordenvær som kan ha store konsekvenser.

Les mer om varsling av mye lyn.

Snøfokk

Vi sender ut farevarsel om snøfokk, basert på forhåndsdefinerte kriterier. Når vi sender ut farevarsel om snø, blir vanskelige kjøreforhold gjerne en av konsekvensene. Det eksisterer en egen varslingstjeneste for snøskred.

Les meir om varsling av snøfokk

Snø

Farevarselet om snø vil ha ulike kriterier ut ifra hvor du holder deg i landet og om du er i lavlandet eller i fjellstrøk. Utsending av farevarselet om snø vil også være konsekvensbasert, der vakthavende meteorolog tar hensyn til flere faktorer. Det er ofte stor usikkerhet i varslet snømengde når nedbørområdet er lite, og mindre usikkerhet når nedbørområdet er omfattende.

Les meir om varsling av snø

Is

Vi sender ut farevarsel om is, basert på forhåndsdefinerte kriterier. Når vi sender ut farevarsel om is, blir vanskelige kjøreforhold gjerne en av konsekvensene.

Les meir om varsling av is

Vannstand langs kysten og i fjordene

Vannstand langs kysten og i fjordene varierer med astronomisk tidevann og værets virkning. Astronomisk tidevann beregnes av Statens Kartverk, mens værets virkning beregnes av Meteorologisk institutt. For varsel av vasstand, se her.

Usikkerheten i vannstanden er oppgitt i farevarselet. Naturskadestatistikk tilgjengeliggjøres månedlig.

Vannstand langs kysten og i fjordene

Skogbrannfare

Vi sender ut farevarsel om skogbrannfare når det har vært tørt så lenge at vegetasjon kan antennes. Et av hjelpemidlene vi bruker er skogbrannfareindeksen som finnes på skogbrannfare.met.no. I et stadig varmere klima må vi forvente flere perioder med tørke og skogbrannfare.

Les mer om varsling av skogbrannfare

Hetebølge

Hetebølge er et fenomen med ulike definisjoner fra land til land. Vi overvåker norsk hetebølge etter egne kriterier. Her registrerer vi tilfeller av hete der det 5 dager på rad er maksimumstemperatur over 27 grader, slik at det for mange vil oppleves som for varmt over tid. Merk at det ikke vil sendes farevarsel for norsk hetebølge, men at dette overvåkes i en testperiode.

Les mer om hetebølger

Polare lavtrykk

Polare lavtrykk er små intense lavtrykk som oppstår i kaldluftsutbrudd over Barentshavet og Norskehavet om vinteren. De gir ofte kuling og storm og brå økninger i vinden. De gir tette snøbyger og snøfokk, og store problemer for landbasert transport, eller med båt eller fly. Som regel er været knyttet til selve lavtrykket kortvarig, men bygeværsituasjonene kan ofte vare i flere dager. Det er relativt stor usikkerhet i intensitet, varighet og plassering av et polart lavtrykk.

Les mer om polare lavtrykk

Ising på skip

Ising på skip tar utgangspunkt i sjøsprøytising som oppstår på skip, når skipet beveger seg mot vind og bølger i lave temperaturer om vinteren. Rask isvekst med påfølgende stor islast fører til redusert stabilitet og i verste fall forlis, og kan derfor være svært farlig for mindre båter. For større båter kan is på redningsutstyr, stiger, gelender og dekk også utgjøre en sikkerhetsrisiko. Varslene klassifiseres i moderat og sterk ising basert på observert isingshastighet på et bestemt sted på et referanseskip. Vi sender kun ut gule (moderat ising) og oransje (sterk ising) farevarsler når isingen forventes langs kysten eller i utsatte fjordstrøk. Ved høy sannsynlighet klassifiserer vi moderat ising som gul og sterk ising som oransje.

Les mer om ising på skip

Weather phenomena that can lead to a danger warning from MET

Wind

Wind over land

During strong winds, it is the gusts that cause the most damage. Therefore, it is most relevant to base wind warnings for land areas on the gust strength, especially inland where the terrain leads to significant differences between mean wind and gusts. Locally, there is a great uncertainty in the placement and strength of gusts. While for a larger area, there is often a good correlation between the warning and the extent of damage. Days before extreme gusts, there is considerable uncertainty in strength, but the uncertainty decreases as the event approaches. Natural damage statistics are made available monthly.

Wind at sea and along the coast.

Over open sea, where the airflow is not disrupted by terrain, the average wind is a good measure of the danger level. The wind is more predictable, although there can still be strong gusts associated with showers and frontal passages. For seafarers, we issue separate gale warnings for the coast when we expect the wind to reach at least near gale force 7, and storm warnings for the coast and fishing banks when we anticipate at least a severe gale force 9.

Flash flood

Norway is experiencing increasingly frequent bouts of heavy rainfall - referred to as intense rain showers, often accompanied by lightning, thunder, and hail. The Norwegian Meteorological Institute always employs the best weather forecasting models to assess the potential danger of precipitation levels hour by hour in our regions. There is significant uncertainty regarding the intensity, duration, and location of heavy rainfall, along with associated gusts of wind, lightning, and hail. The extent to which infrastructure can withstand the heavy rain is also uncertain. Water damage statistics are updated quarterly.

Rain

A changing climate is leading to increasingly more rain in Norway. The Norwegian Meteorological Institute always utilizes the latest climate statistics and the best weather forecasting models to assess how rare and dangerous precipitation levels are from day to day in our regions. There is a limited correlation between the rarity of events and the extent of damage, as non-meteorological factors also play a significant role. There are specific warning services for floods and landslides. Water damage statistics are updated quarterly.

Thunderstorm

We issue warnings about a high number of lightning strikes during thunderstorms that can have significant consequences.

Blowing snow

We issue warnings about blowing snow based on predefined criteria. When we issue warnings about snow, difficult driving conditions are often one of the consequences. There is a separate warning service for avalanches.

Snow

The snow warning will have different criteria depending on where you are in the country and whether you are in lowland or mountainous areas. The issuance of the snow warning will also be consequence-based, where the meteorologist takes several factors into account. There is often significant uncertainty in the forecasted snow amount when the precipitation area is small, and less uncertainty when the precipitation area is extensive.

Ice

We issue warnings about ice based on predefined criteria. When we issue an ice warning, difficult driving conditions are often one of the consequences.

Water level along the coast and in the fjords

The water level along the coast and in the fjords varies with astronomical tides and the influence of weather. Astronomical tides are calculated by the Norwegian Mapping Authority, while the weather's impact is calculated by the Norwegian Meteorological Institute. For tide forecasts, see here.

The uncertainty in water level is provided in the warning. Natural disaster statistics are made available monthly.

Forest fire

We issue warnings of forest fire danger when it has been dry for so long that vegetation can ignite. One of the tools we use is the forest fire danger index available at skogbrannfare.met.no. In an increasingly warmer climate, we must expect more periods of drought and forest fire danger.

Heatwave

Heatwave is a phenomenon with various definitions from country to country. We monitor Norwegian heatwaves according to our own criteria. Here, we record instances of heat where the maximum temperature is above 27 degrees for 5 consecutive days, making it feel too hot for many over time. Note that there will be no danger warning issued for the Norwegian heatwave, but it is monitored during a trial period.

Polar lows

Polar lows are small, intense low-pressure systems that occur during cold air outbreaks over the Barents Sea and the Norwegian Sea in winter. They often bring gale and storm-force winds, abrupt increases in wind speed, heavy snow showers, and snow squalls, causing significant issues for land-based transportation, as well as by boat or plane. Usually, the weather associated with the low-pressure system is short-lived, but the convective situations can often persist for several days. There is relatively high uncertainty regarding the intensity, duration, and location of a polar low.

Icing på ships

Icing on ships is based on sea spray icing that occurs on ships when the vessel moves against the wind and waves in low temperatures during winter. Rapid ice accumulation with subsequent significant ice loads leads to reduced stability and, in the worst case, potential shipwreck. It can be highly dangerous for smaller boats. For larger vessels, ice on life-saving equipment, ladders, railings, and decks can also pose a safety risk. Warnings are classified as moderate and severe icing based on the observed icing rate at a specific location on a reference ship. We issue only yellow (moderate icing) and orange (severe icing) warnings when icing is expected along the coast or in vulnerable fjord areas. With high probability, we classify moderate icing as yellow and severe icing as orange.