Mer om vannstand

Bidraget til den totale vannstanden fra tidevannet og værets virkning varierer langs Norskekysten. I Oslofjorden og på Sørlandskysten er det liten forskjell mellom flo og fjære. Her er værets bidrag større enn tidevannet ved høy vannstand enn det som er tilfellet lenger nord. Fra Stavanger til Lofoten bidrar tidevannet og værets virkning omtrent like mye til den totale vannstanden. Fra Lofoten til Grense Jakobselv er stor forskjell mellom flo og fjære, og værets virkning bidrar derfor i mindre grad til den totale vannstanden i disse områdene. Det er allikevel verdt å merke seg at det er kombinasjonen av tidevann og værets bidrag som fører til at vannstanden overstiger de gitte kriteriene for varsling av høy vannstand.

Tidevann

Tidevannet, eller det astronomiske tidevannet som det også kalles, kommer av gravitasjonskreftene fra månen og solen. Tidevannet kan beregnes nøyaktig lang tid fremover ut fra hvordan jorda, månen og sola står i forhold til hverandre. Størst effekt har gravitasjonskraften fra månen.

Normalt gir disse kreftene to høyvann (flo sjø) og to lavvann (fjære sjø) i døgnet. Ved nymåne og fullmåne virker gravitasjonskreftene fra månen og solen langs samme linje. Da får vi det høyeste tidevannet. Dette kalles springflo. 

 

Lavest høyvann inntreffer når det er halvmåne. Da virker kreftene fra solen og månen i forskjellig retning. Dette kaller vi nippflo.

 

Værets virkning

Været virker på vannstanden både gjennom lufttrykk og vind. Når lufttrykket synker, øker vannstanden. Og omvendt, når lufttrykket stiger, avtar vannstanden. 

En tommelfingerregel er at en endring på 1 hPa i lufttrykk gir en endring på 1 cm i vannstand. Hvis vi for eksempel går fra et høytrykk på 1025 hPa til et lavtrykk på 985 hPa, øker vannstanden 40 cm som følge av fallet i trykket. 

Ved kraftig lavtrykk blir det gjerne også sterk vind. Vinden kan bidra til oppstuving av vann langs kysten og inn i fjordene. 

Høy vannstand pga lavt lufttrykk og oppstuving kalles stormflo. 

Det er i vinterhalvåret vi får de kraftigste lavtrykkene som gir stormflo. Når stormflo inntreffer samtidig med springflo, blir det ekstra høy vannstand. 

Ved sterk vind inn mot land kan også bølger bidra til å øke skadeomfanget ved at bølgeslagene treffer lenger inn i strandsonen enn ellers.

Konsekvenser 

Konsekvensen av høy vannstand er at områder i strandsonen settes under vann slik at bygninger og annen infrastruktur kan utsettes for skade. Dette gjelder ikke bare langs kysten, men også innover i fjordene. Langs kysten vil også - som nevnt ovenfor - høye bølger kunne bidra til å forsterke skadeomfanget.

Et eksempel på en situasjon som gav høy vannstand, er ekstremværhendelsen Elsa 10. og 11. februar 2020. Se bildet fra Bergen. Ved denne hendelsen var det høyt astronomisk tidevann samtidig som det utviklet seg et omfattende og kraftig lavtrykk som gav svært lavt lufttrykk. Disse forholdene sammen med sterk vind forårsaket denne ekstremt høye vannstanden med omfattende skader.

Varsling av høy vannstand

Meteorologisk institutts farevarsler om høy vannstand er basert på observasjoner av vannstand og beregnet tidevann levert av Kartverket, og på våre beregninger av værets virkning. Beregninger av værets virkning baserer seg både på beregninger av hvordan været utvikler seg med tanke lufttrykk og vindens retning og styrke, og på hvordan disse forholdene konkret påvirker vannstanden de enkelte stedene langs kysten og inn i fjordene. 

Farevarslene gis fargekode etter hvor høy vannstand som ventes og hvor stort skadepotensialet er. Gult varsel utstedes hvis det ventes vannskade på infrastruktur og bygninger enkelte steder i strandsonen, oransje ved skade flere steder og rødt mange steder

 

Kriteriene for de enkelte faregradene er basert på 2 års returperiode for gult varsel, 10 for oransje og 25 år for rødt. Disse kriteriene varierer fra sted til sted. Lavest returverdier er det i sør og høyest i nord slik tabellen viser. Årsaken er at tidevannets variasjoner er større i nord enn i sør.

Kriterier for vannstandsvarsel

Referansenivå er sjøkartnull.

Aktsomhetsnivå ved høy sannsynlighet
Farenivå	Moderat [cm]	Stor [cm]	Ekstrem [cm]
Viker	161	187	199
Oscarsborg	179	205	215
Oslo	183	214	230
Helgeroa	150	173	184
Tregde	122	136	146
Stavanger	153	163	173
Bergen	207	220	235
Måløy	255	267	277
Ålesund	273	290	300
Kristiansund	291	306	316
Heimsjøen	320	337	348
Trondheim	364	380	390
Mausund	307	322	332
Rørvik	332	354	364
Bodø	364	387	398
Narvik	410	437	453
Kabelvåg	389	415	426
Andenes	288	310	320
Harstad	291	309	320
Tromsø	347	363	373
Hammerfest	346	363	373
Honningsvåg	344	362	372
Vardø	390	408	418

Anbefalinger

Når det utstedes varsel om høy vannstand, bør båtfortøyningene sjekkes og alle løse gjenstander i strandsonen sikres god tid i forveien for å redusere skadeomfanget.

Når høy vannstand har inntruffet, bør man utvise forsiktighet ved ferdsel i strandsonen. Fenomenet kan oppleves fascinerende, men det kan også være farlig. Ved oransje eller rødt farevarsel og varslet vindstyrke over sterk kuling anbefales det å unngå ferdsel i strandsonen i det hele tatt. I slike situasjoner kan enkelte bølger uventet slå langt innover land. Ønsker man å iaktta fenomenet, er anbefalingen å gjøre det på betryggende avstand.

Usikkerhet i varsling av vannstand

Det er flere kilder til usikkerhet i varsling av vannstand. En kilde er varsling av  væruviklingen; hvor kraftig blir et lavtrykk, hva blir den eksakte lavtrykksbanen og hva blir lufttrykket og vindens retning og styrke de enkelte stedene langs kysten?

I dette ligger også en usikkerhet i å beregne nøyaktig når et lavtrykk treffer land og gir sitt maksimale bidrag til vannstanden. Hvis et dypt lavtrykk med sterk vind treffer land og gir stormflo omkring den tiden det er springflo, utgjør denne usikkerheten en utfordring i farevarslingen; Om det blir stormflo litt tidligere, litt senere eller nøyaktig når det er springflo kan være avgjørende for hvilket farenivå det skal utstedes varsel om, eller om det skal utstedes farevarsel i det hele tatt. 
En annen kilde til usikkerhet er å beskrive den nøyaktige effekten lufttrykket og vinden har på vannstanden og oppstuvingen av vann lokalt. Her kan selv små usikkerhetskilder gi relativt store utslag i vannstanden, særlig inne i fjordene.

Måling av vannstanden

Kartverket drifter vannstandsmålingen her i landet. Bildet viser måleren ved Tregde i Agder.

Målingene er tilgjengelig hos Kartverket på sehavnivå.no. Det er per i dag 24 målere fordelt langs kysten. I tillegg er det en ved Ny Ålesund på Spitsbergen. Se kart:

Les mer

Vil du vite mer om tidevann og vannstand, gå til sehavniva.no. Der finnes også vannstandsvarsel for 5 dager frem, tabell for flo og fjære, historiske data og mye annen statistikk.