See English below.

Et av hjelpemidlene til å vurdere skogbrannfaren er skogbrannfareindeksen. Vi beregner skogbrannfareindeks for hele landet hele året, basert på informasjon om temperatur, fuktighet, nedbør og vind.

Fargeskalaen til skogbrannfareindeksen følger en “trafikklys-modell”, som er mye brukt internasjonalt. Her går fargene fra grønt og opp til rødt eller tilsvarende sterke farger. For skogbrannfarevarselet bruker vi bare fargene gult og oransje. Meteorologisk institutt bruker bare rødt for ekstremvær, hvor det ventes voldsomme skader og ekstraordinær fare for tap av menneskeliv. 

Skogbrannfareindeksen for Norge er basert på den kanadiske Fire Weather Index (FWI), med noen tilpasninger til norske forhold. Denne måten å beregne skogbrannfareindeks på startet vi med i juni 2021.

Meteorologisk institutt sender som regel farevarsel for skogbrannfare når skogbrannfareindeksen er oransje eller rød. Merk at farevarsel for skogbrannfare sendes på gult og oransje nivå. 

Faregradering for skogbrannfare

	Helt snødekt mark eller veldig vått.
	Ikke snø på bakken og veldig lav sannsynlighet for skogbrann.
	Ikke snø på bakken og lav sannsynlighet for skogbrann.
	Indikerer noe fare for skogbrann inntil det kommer nedbør.
	Høy sannsynlighet for skogbrann og at brannen kan bli så stor at den er vanskelig å håndtere.
	Svært høy sannsynlighet for skogbrann.
	En allerede utfordrende situasjon blir enda verre, for eksempel ved at det begynner å blåse.

Last ned skogbrannfareindex (pdf)

Skogbrannfare gjennom året

Perioden hvor det tradisjonelt har vært størst fare for brann i vegetasjon er om våren og om sommeren. Som regel er det gress og lyng som brenner, også i skogen, men er det tørt lenge nok kan også trærne brenne. Med snøfrie vintre kan vi ha like stor gress- og lyngbrannfare om vinteren som om våren. Høsten er vanligvis en våt periode, men skulle det være langvarig tørke kan det bli skogbrannfare i denne årstiden også.

Etter at snøen smelter om våren blir det fort tørt uten nedbør. Grunnen er at vegetasjonen som kommer opp i dagen er fjorårets vegetasjon, som er vissen og død. Bare noen dager med tørt vær etter snøsmelting er tilstrekkelig til at det kan bli stor gress- og lyngbrannfare. De samme forholdene har vi hvis vinteren er snøfri, noe som mange steder blir mer og mer vanlig fremover.

Skogbrannfareindeksen er justert noe slik at den skal prøve å ivareta dette. Frisk vegetasjon er naturlig fuktig og det må en lengre tørkeperiode til for at vi skal få betydelig skogbrannfare. Mens det tar bare noen dager med tørt vær for å få gress- og lyngbrannfare om våren, må det være tørt i noen uker før det blir skogbrannfare om sommeren.

Vind kan spre skogbrann raskere

Vi bruker vind til å beregne uttørking av vegetasjonen. Økende vind gir raskere uttørking. Vind brukes også til å angi spredningsfare. Vi kan derfor ha store variasjoner i skogbrannfareindeksen fra dag til dag, hvis det plutselig blir mye vind.

Regn er det eneste som reduserer skogbrannfaren

Uten nedbør vil skog og vegetasjon begynne å tørke. Jo høyere temperatur og lavere luftfuktighet, jo raskere går denne prosessen. Det går bare saktere hvis det er fuktig og kaldt. Blir det tørt nok kan vegetasjonen antennes. Nedbør er den eneste faktoren som reduserer skogbrannfaren.

Følg alltid rådene fra lokale myndigheter

Skogbrannfareindeksen er et hjelpemiddel i en totalvurdering av den lokale skogbrannfaren. Farevarsler og advarsler fra lokale myndigheter vil alltid overstyre indeksen og skal tas hensyn til, selv ved lav skogbrannfareindeks. Da er gjerne de faktiske forholdene mer utfordrende enn det skogbrannfareindeksen viser.

Husk bålforbudet

Det er et generelt forbud mot å gjøre opp ild i tidsrommet mellom 15. april og 15. september. Utenom dette tidsrommet plikter enhver å vise aktsomhet ved aktiviteter som kan føre til brann.

Wildfire

Wildfire warnings are issued at yellow and orange levels when it has been dry for a long time. 

One of the tools for assessing wildfire hazard is the wildfire index. We calculate the wildfire index for the entire country throughout the year, based on information about temperature, humidity, precipitation and wind.

The color scale of the wildfire index follows a "traffic light model," which is widely used internationally. Here, the colors range from green to red or equivalent strong colors. For the wildfire warning, we only use the colors yellow and orange. The Norwegian Meteorological Institute only uses red for extreme weather, where violent damage and extraordinary risk to human life is expected.

The wildfire index in Norway is based on the Canadian Fire Weather Index (FWI), with some adjustments to Norwegian conditions. We began calculating the wildfire index in this way in June 2021.

The Norwegian Meteorological Institute usually issues a wildfire warning when the wildfire index is orange or red. Note that wildfire warnings are issued at yellow and orange levels.

Wildfire grading

	Completely snow-covered ground or very wet conditions
	No snow on the ground and very low likelihood of wildfires.
	No snow on the ground and low likelihood of wildfires.
	Indicates some risk of wildfires until precipitation occurs.
	High likelihood of wildfires and the fires can grow large and be difficult to handle.
	Very high likelihood of wildfires.
	An already challenging situation worsens, in example if the wind is increasing.

Wildfire hazard throughout the year

The period with traditionally greatest wildfire risk is spring and summer. Typically, it's grass and heather which burns, even in the forest, but if it's dry long enough, trees can also be ignited. With snow-free winters, we can have as much grass and heather fire hazard in the winter as in the spring. Autumn is usually wet, but if there is prolonged drought there can be risk of wildfires during this season too.

After the snow melts in the spring we quickly get dry conditions without precipitation. The reason is that the vegetation emerging is withered and dead grass from last year. Just a few days of dry weather is enough to create a significant wildfire hazard. The same conditions apply if the winter is snow-free, which is becoming more and more common. 

The wildfire index is adjusted somewhat to try to accommodate this. Fresh vegetation is naturally moist and it takes a longer dry period for wildfire hazard to occur. While it only takes a few days of dry weather to create grass and heather fires danger in the spring, it must be dry for several weeks before there is a risk of wildfires in the summer.

Wind can increase the spread of wildfires 

We use wind to calculate the drying of vegetation. Increasing wind speeds up the drying process. Wind is also used to indicate the rate of spread. There can be significant variations in the wildfire index from day to day if the wind speed varies.

Only precipitation reduces the risk of wildfires

Without precipitation, forests and vegetation will start to dry out. The higher the temperature and the lower the humidity, the faster this process occurs. It is only slower if it is moist and cold. If it becomes dry enough, the vegetation can ignite. Precipitation is the only factor that reduces the risk of wildfires.

Always follow advice from local authorities

The wildfire index is a tool in the overall assessment of local wildfire hazard. Warnings and alerts from local authorities will always take precedence over the index and should be heeded, even when the wildfire index has low values. In such cases the actual conditions are often more challenging than what the wildfire index indicates.

Remember the fire ban

There is a general prohibition against making fires between April 15th and September 15th. Outside this period, everyone is obliged to exercise caution in activities that could ignite fires.