Aldri før har vi målt tropevarme på høsten
Norges første tropedag i september, ekstrem varme i nord og opptil tre ganger så mye nedbør som normalt enkelte steder i sør – september var ekstraordinær.
September startet ekstremt varmt, men en kald avslutning gjør at vi ender 1,4 grader over normalen. Etter den første uka av måneden lå september 4 grader over normalen. September 2024 ble den 7. varmeste septembermåneden i en måleserie som går tilbake til 1901.
– Dette er i tråd med det vi kan forvente mer av i fremtiden. Været har blitt mer ekstremt på grunn av klimaendringene. Vi kan nyte de varme dagene, men med en bismak, sier klimaforsker Hans Olav Hygen.
Første registrerte tropedag
Det ble satt fem nye fylkesvarmerkorder og over 100 stasjonsrekorder for høyeste temperatur. I tillegg ble det for første gang registrert tropedag i september i Norge.
På værstasjonen Etne i Vestland gikk temperaturen opp til 30,6 grader den 5. september.
I 2000 registrerte vi den første tropedagen i mai i Norge. I 2021 ble det observert tropedag så sent som 28. august.
– Med en global oppvarming og stadig høyere temperaturer i Norge også, er det derfor ikke overraskende at vi nå har fått den første tropedagen i september, sier Jostein Mamen, klimaforsker ved Meteorologisk institutt.
Siden 2000 er sesongen for tropedager i Norge utvidet med tre uker, fra 14. mai til 5. september.
Også i Vardø har det vært unormale tilstander. Målestasjonen Vardø radio satte rekord med 1 grad over den gamle rekorden fra 2013. Stasjonen har målinger tilbake til 1829, og en sammenhengende måleserie siden 1840.
– Når værstasjoner med så lange måleserier setter rekorder med så stor margin, er det eksepsjonelt og et klart uttrykk for klimaendringer, sier Mamen.
Den 10. september registrerte stasjonen i Narvik sentrum tropenatt, som er seneste dato for tropenatt i Nordland. Minimumstemperaturen var 20,3 grader.
Les hele månedsrapporten og se alle rekorder her.
Rekordvarmt siden mai
Fra midten av mai og ut september har det vært rekordvarmt på over 20 målestasjoner med mer enn 30 års drift i Nordland, Troms og Finnmark. Spesielt gjelder dette værstasjonene nær kysten.
Samtidig har det vært unormalt høye overflatetemperaturer i havet utenfor Nord-Norge og videre i Barentshavet.
– Lufta og havet er tett knyttet sammen energimessig. Vanligvis er det slik at lufta varmer opp havet om sommeren, og havet leverer denne energien tilbake til lufta i løpet av vinteren, forklarer Cecilie Mauritzen, klimaforsker ved Meteorologisk institutt.
Det betyr at om sommeren er det atmosfæren som driver havtemperaturen.
– Men når temperaturene er så høye som de har vært i sommer, både i atmosfæren og i havet, så må vi undersøke om det ligger noe mer bak, noen selvforsterkende effekter.
De siste par årene har det vært ekstreme temperaturer i alle verdenshavene, såkalte marine hetebølger. Hva som forårsaker disse, blir nå forsket på av et team på Meteorologisk institutt ledet av Mauritzen.
– Vi tror at marine hetebølger vil forekomme oftere i våre områder på grunn av klimaendringene. Det er viktig å overvåke disse for å forstå konsekvensene, avslutter hun.
Tre ganger så mye nedbør som normalt
Enkelte stasjoner i Innlandet, Buskerud og Telemark fikk opptil tre ganger så mye nedbør som normalt.
Rundt 30 stasjoner har satt ny rekord for døgnnedbør. De fleste østafjells, men også noen i Trøndelag.
Grimeli i Krødsherad har fått ny rekord for døgnnedbør i september, og måleserien går tilbake til 1895.
– At det kommer mer nedbør som et resultat av klimaendringer er helt sikkert. Når så gamle måleserier setter ny rekord er det nok et uttrykk for dette, sier Hygen.
Les mer om hvordan global oppvarming endrer nedbøren i Norge.
De våteste stasjonene var:
- Gullfjellet (Bergen, Vestland) 317,2 mm (9 prosent mindre nedbør enn normalt)
- Lifjell - Øysteinnatten (Midt-Telemark, Telemark) 304,4 mm (40 prosent mer nedbør enn normalt)
- Kvitfossen i Vågan (Vågan, Nordland) 284,3 mm (3 prosent mer nedbør enn normalt)
De tørreste stasjonene var:
- Skibotn II (Storfjord, Troms) 16,7 mm (61 prosent mindre nedbør enn normalt)
- Alta lufthavn (Alta, Finnmark) 33,0 mm (11 prosent mindre nedbør enn normalt)
- Dividalen II (Målselv, Troms) 37.7 mm (29 prosent mindre nedbør enn normalt)
Høyeste døgnnedbør var 160,3 mm, og ble registrert den 4. på Lifjell - Øysteinnatten (Midt-Telemark, Telemark).
Det ble satt 27 stasjonsrekorder for døgnnedbør, 15 rekorder for høy månedsnedbør og én rekord for lav månedsnedbør. Se rekordtabellen bakerst i rapporten.
Klassifikasjon av temperatur og nedbør
Fra og med januar 2022 gikk MET over til to måter å beskrive hvordan en måned har vært værmessig. I tillegg til temperaturavvik fra normalen og antall prosent mer/mindre nedbør enn normalt, vil en måned plasseres i én av de fem klassene “svært kald”, “kald”, “normal”, “varm” eller “svært varm”. Tilsvarende kan måneden på grunnlag av nedbøren angis som “svært tørr”, “tørr”, “normal”, “våt” eller “svært våt”. Om observasjonene er utenfor det som ble observert i normalperioden, 1991–2020, benyttes klassene for ekstrem. Klassifiseringen kan gjøres både for enkeltstasjoner, fylker/regioner eller for hele landet samlet.
Bak inndelingen i klasser ligger det som i statistikken kalles “persentiler”. De nøyaktige persentil-grensene beregnes fra de 30 årene som utgjør normalperioden. Fra og med 2021 brukes 1991-2020 som normalperiode.
Klasseinndelingen er:
- “Ekstremt kaldt/tørt”: kaldere/tørrere enn det som er observert i hele normalperioden 1991-2020
- “Svært kaldt/tørt”: mellom 0- og 10-persentilene
- “Kaldt/tørt”: mellom 10- og 25-persentilene
- “Normalt mild/tørr”: mellom 50- og 75-persentilene
- “Normalt kjølig/våt”: mellom 25- og 50-persentilene
- “Varmt/vått”: mellom 75- og 90-persentilene
- “Svært varmt/vått”: mellom 90- og 100-persentilen.
- “Ekstremt varmt/vått”: varmere/våtere enn det som er observert i hele normalperioden 1991-2020
Årsaken til at MET innfører denne klassifiseringen er at det er store forskjeller mellom forskjellige steder i landet, for eksempel mellom kyst og innland, når det gjelder hvor store avvik fra normalen som er vanlige. Avviket fra normalen i seg selv sier bare det, men ikke hva som er det vanlige været på et sted. Ved å klassifisere en måned på denne måten ønsker MET å gi større klarhet i hva som er vanlig og hva som er mer uvanlig vær.