Dette kommer fram i en ny rapport som viser hvordan nedbøren i Norge har endret seg over de to siste normalperiodene, 1961-1990 til 1991- 2020. 

Endringene er i tråd med det man forventer som følge av global oppvarming, forklarer Julia Lutz, som er klimaforsker ved Meteorologisk institutt og en av forskerne bak rapporten. 

– Menneskelig aktivitet påvirker og endrer klimaet. Det er viktig at vi forstår disse endringene slik at vi kan forberede oss på fremtidens vær, sier Lutz.

Mer regn, særlig i Nord-Norge

Styrtregn har blitt vanligere. Det gjør at vi får mange flere dager med virkelig kraftig nedbør, forklarer Lutz. 

– I gjennomsnitt kom det 7 prosent mer nedbør i den siste normalperioden (1991-2020), sammenlignet med forrige normalperiode (1961-1990). 

Nord-Norge, særlig sør for Tromsø, opplevde den største økningen med 20 prosent mer nedbør. På Finnmarksvidda og i Sør-Norge har nedbøren økt med 15 prosent, mens i Midt-Norge har nedbøren kun økt mellom 1 og 5 prosent.

Ser vi på hele perioden fra 1901 til 2022, har det vært en økning på 20 prosent i gjennomsnittlig årlig nedbør.

– Økningen har vært brattere de siste 40–50 årene, hovedsakelig på grunn av menneskeskapte klimaendringer, sier Lutz. 

Klimaendringene påvirker sesongene

På grunn av menneskeskapte klimaendringer er økningen større enn forventet på vinteren og tidlig vår, mens det har blitt mindre regn på høsten, forklarer Lutz. 

– Dette kan skyldes endringer i hvordan atmosfæren beveger seg, for eksempel i typiske stormbaner.

Nedbøren om høsten har avtatt de fleste steder, men mest på Vestlandet og i Midt-Norge. 

– Kort forklart har Norge fått mer regn over de siste tiårene. Noen årstider er våtere enn forventet, og dager med kraftig regn blir vanligere. Det er også viktig å si at vi fortsatt vil ha naturlige variasjoner som regionalt kan forsterke eller maskere de menneskeskapte klimaendringene.

Rapporten precipitation variability in Norway 1961-2020 er skrevet av: Julia Lutz, Inger Hanssen-Bauer, Ole Einar Tveito and Andreas Dobler