Hvorfor er sommerbyger vanskelig å varsle?
Sommeren er en tid for sol og varme, men også for uforutsigbare byger. Kraftige byger og styrtregn kan plutselig oppstå, noe som gjør det utfordrende å varsle.
Hovedårsaken er den ustabile atmosfæren som oppstår om sommeren. Når solen varmer opp bakken, stiger den varme luften raskt og møter kaldere luftlag høyere oppe. Det skaper optimale forhold for dannelsen av byger, men også for lyn og torden.
.jpg)
– Sommerbyger kan utvikle seg på kort tid, noe som gjør det vanskelig for værmodellene å fange opp alle detaljene, forklarer statsmeteorolog Eldbjørg Moxnes.
I noen tilfeller kan kraftige byger oppstå som en del av et større nedbørområde. Da opplever man det som at det regner hele tiden, men at mengden regn varierer veldig.
– Det er vanskelig å varsle hvor de mest intensive delene av et nedbørsområde vil treffe, forklarer Moxnes.
Umulig å varsle nøyaktig
Sommerbyger er ofte svært lokale. Det betyr at mens én del av en by kan oppleve kraftig regn, kan en annen del forbli helt tørr.
– Det er nesten umulig å varsle nøyaktig hvor bygene treffer. Vi vet at det kommer regn, men vi vet ikke helt nøyaktig hvor regnet vil falle.
Det kan sammenlignes med å koke vann i en gryte. Du vet at vannet vil begynne å boble, men nøyaktig hvor i gryta boblene dukker opp, og hvor de blir størst, er umulig å forutsi.
Se statsmeteorolog Pernille Borander forklare hvorfor det er vanskelig å varsle nøyaktig hvor styrtregnet treffer på vår Instagramkonto.
Sommeren er høysesong for styrtregn
Når forholdene er helt optimale, kan bygene bli så kraftige at det kommer styrtregn. Når vi snakker om styrtregn tenker vi på byger som gir mer enn ca. 20 mm regn på en time.
– Slike forhold får vi bare i sommerhalvåret. Det er derfor viktig å være forberedt på skiftende vær, spesielt når sommersolen plutselig kan gi vei for en kraftig byge, sier statsmeteorologen.
Global oppvarming fører til mer styrtregn
Varmere luft kan holde på mer fuktighet, som vil si at fordampningen øker. Det betyr at mer fuktighet fra jordoverflaten blir tatt opp i atmosfæren.
– Dermed er mer fuktighet tilgjengelig for å lage nedbør. For hver grad oppvarming, øker luftens kapasitet til å holde på vann med sju prosent, sier Reidun Gangstø, klimaforsker ved Meteorologisk institutt.
Les mer om hvorfor vi får mer ekstreme nedbørmengder med global oppvarming.
I byer og tettbygde strøk er det særlig styrtregn som skaper problemer. Mye regn på kort tid kan gi opphopning av vann og oversvømmelser.
– Derfor er det viktig at vi setter inn tiltak for å infiltrere, holde tilbake vannet og etablere sikre flomveier. En annen utfordring, spesielt for veier og jernbaner, er jordskred som kan utløses av kraftig nedbør, sier Gangstø.