Kunnskap om vær og klima er avgjørende for det grønne skiftet
Kunnskap om klima og meteorologiske tjenester er avgjørende for produksjonen av grønn energi og energisektorens evne til å tilpasse seg klimaendringer, ifølge ny rapport.
Når samfunnet skal produsere grønn energi, er klimakunnskap og meteorologiske tjenester avgjørende. Det gjelder både energiproduksjonen i seg selv og energisektorens evne til klimatilpasning, heter det i WMOs rapport “State of the climate in Europe 2022”.
Europa 2022 oppsummeres som et år preget av ekstrem varme, skogbranner, stigende havoverflatetemperaturer og smeltende isbreer.
Rapporten fastslår at produksjonen av grønn energi blir stadig viktigere. Nasjonale meteorologiske og hydrologiske tjenester har et ubenyttet potensial til å støtte energiomstillingen og øke energisektorens evne til å tilpasse seg klimaendringer.
Klimainformasjon spiller en viktig rolle i arbeidet med å forbedre motstandsdyktigheten og driftseffektiviteten til energisystemer.
– Framtidens grønne energiproduksjon er avhengig av værforholdene og samtidig sårbart for klimaendringer, som fører til hyppigere ekstremværhendelser. Derfor er pålitelige værvarsler og kunnskap om klimaendringer viktig for fremtidens energiproduksjon, sier Roar Skålin, direktør ved Meteorologisk institutt (MET).
I 2019 utgjorde fornybare energikilder 14,3 prosent av Europas totale energiforbruk. I 2022 overgikk vind- og solenergi for første gang gass (20 prosent) og kullkraft (16 prosent) som energikilder. Hele 22,3 prosent av EUs elektrisitet kom fra vind- og solenergi i fjor.
Tidlige varslingssystemer blir viktigere
Rapporten understreker også behovet for systemer for tidlige varslinger, som kan bidra til å forutse og redusere virkningene av ekstreme hendelser som vi vil se mer av. I følge Global Commission on Adaptation kan det å gi 24 timers varsel om en farlig hendelse redusere skaden med 30 prosent.
– Jeg er veldig glad for rapporten. Den er dramatisk viktig og gir oss innsikt om hva som skjer rundt oss og om hastigheten i endringene, sa klima- og miljøminister Espen Barth Eide i en videohilsen til lanseringen.
Han vektlegger at systemer for tidlig varsling er viktig fordi erfaringsbasert kunnskap ikke er nok med de raske endringene som skjer nå.
– Tidlig varsling vil sikre liv, redde eiendom og redusere kostnadene for oppreisning etter ekstreme værhendelser, sier Barth Eide i videoen.
Noen hovedpunkter fra rapporten:
- Europa opplever raskere oppvarming enn resten av verden.
- Sommeren i 2022 var den varmeste som er registrert.
- Grønlandsisen fortsatte å miste masse, og omfattende smelting av overflaten skjedde i september på grunn av eksepsjonell varme.
- Havoverflatetemperaturene i det nordatlantiske området i Europa var de høyeste som er registrert.
- Marine hetebølger påvirket store deler av regionens havområder. Oppvarmingen av havoverflaten, spesielt i det østlige Middelhavet, Østersjøen, Svartehavet og det sørlige Arktis, var mer enn tre ganger det globale gjennomsnittet.
- Vær- og klimahendelser førte til nesten 17 000 rapporterte dødsfall i Europa. Hetebølger utgjorde 98 prosent av disse dødsfallene.
- Kombinasjonen av tørke og ekstrem varme førte til mange skogbranner.
- Noen områder opplevde kuldeperioder og kraftig snøfall til tross for det varme året. Reykjavik opplevde den kaldeste desemberen på 100 år.