Uvanlig mye sjøis i Framstredet
– Situasjonen vi observerer i Framstredet er uvanlig, og må overvåkes nøye, sier William Copeland, forsker fra istjenesten ved Meteorologisk institutt.
Framstredet er havstrekningen mellom Grønland og Svalbard. Det er verdens nordligste havområde med is-forhold gjennom hele året. Framstredet knytter Polhavet sammen med resten av verdenshavene.
Fra mars i år til slutten av juni har mengden sjøis vært mye høyere enn normalt i Framstredet. Deretter stabiliserte den seg, før den økte markant sent i september og tidlig oktober, viser analyser fra Meteorologisk institutt.
– Økningen i sjøisen skyldes i all hovedsak at været over Grønland har vært stabilt og kaldt med jevn nordlig vind over Framstredet. Dette har gitt gunstige forhold for dannelsen av ny is. I tillegg har sjøis nord for Canada blitt brutt opp og fraktet inn der etter en sommer med langvarig høye temperaturer, godt over gjennomsnittet, sier Copeland.
Variasjoner er normalt
Han forklarer at sjøisen øker normalt i omfang på denne tiden av året. Det er vanlig med store variasjoner fra år til år, men det istjenesten observerer nå er uvanlig.
Hvordan sjøisen i Framstredet vil utvikle seg gjennom vintersesongen, er vanskelig å forutse.
– Det skal bare en uke med østlige vinder til for å ta oss tilbake til normal eller under normal sjøisutbredelse.
Tynnere is overtar
I Arktis har vi tre hovedtyper sjøis: Flerårs-, andreårs- og førsteårsis. Flerårsis er mer stabil og kompakt enn andre- og førsteårsisen, forklarer Penelope Wagner, også hun forsker ved istjenesten:
– Flerårsis har overlevd minst to smeltesesonger. Den er vanligvis tykkere og mer motstandsdyktig mot smelting enn førsteårsis og bidrar til å opprettholde Arktis' klimaregulering og leveområdet til dyra. Flerårsis reflekterer også mer sollys (albedo) enn førstårssjøis, og har en viktig innflytelse på klimaendringer i Arktis.
Bedre overvåking forhindrer skipshendelser
Arktis varmes opp raskere enn noe annet sted i verden. Det er godt dokumentert at stadig høyere temperaturer i Arktis har ført til en nedgang i arktisk flerårsis.
Nord for Canada er situasjonen alvorlig fordi den tynne, drivende førsteårsisen er i ferd med å overta.
– Vi ser at stabiliteten til fler- og andreårsisen skifter, spesielt nord for den canadiske delen av Arktis. Førsteårsisen blir mer dominant og erstatter de andre istypene, sier Wagner.
Hun forklarer at istjenestens overvåkingsområde benyttes av mange forskjellige brukere, fra fritidsfartøy til isbrytende fartøy.
– I tillegg trenger samfunnene på Svalbard og Grønland nøyaktig isinformasjon for å ta beslutninger om sikkerhet.
Økt skipstrafikk i Arktis
Wagner forteller at blandingen av store flereårs isflak i større områder av førsteårsis utgjør en større risiko for skip som kanskje ikke er utstyrt for å reise gjennom havisen, avhengig av fartøyets polare klasse og erfaringen til navigatøren.
– Is i dette området kan utvikle seg raskt, bevege seg raskt med vind og bølger og kan lett danne rygger som byr på utfordringer for skip, sier hun.
Et eksempel på dette var høsten 2021 da mange lasteskip ble fanget i isen på den nordlige sjøveien
– Skipstrafikken har økt i Arktis. Da er det viktig at vi forsterker og forbedrer hvordan vi overvåker i disse områdene, slik at vi kan gi pålitelige sjøisrapporter og forhindre hendelser, avslutter William Copeland.
Istjenesten
Istjenesten er en del av Værvarslingsdivisjonen ved Meteorologisk institutt. Hovedansvaret er å overvåke den atlantiske delen av Artkis. Du kan lese mer om istjenesten på Cryo.met.no