Aldri før har det vært så stor skipstrafikk i arktiske farvann
Arktisk skipsfart har siden 2013 vokst med sju prosent hvert år. Dette øker faren for ulykker i et svært sårbart område. Bedre informasjon om vær- og isforhold vil øke sikkerheten, fastslår forskere.
Vi er på vei inn i vinter- og mørketid. På mange vis er dette den mest ekstreme tiden av året å ferdes med skip rundt i Arktis, både når det gjelder polarmørke, økt tilfrysning av is på havet og kraftige værtyper.
Men det er i vinterhalvåret den største økningen av skipstrafikk registreres – til tross for disse ekstreme forholdene. Det vekker bekymring blant forskere fordi det øker faren for ulykker i dette sårbare området.
– Tall fra 2013 til 2022 viser at den arktiske skipsfarten har tredoblet seg vinterstid, sier Malte Müller, forsker ved Meteorologisk institutt og i prosjektet PRISMAS (se faktaboks)
![MMuller-lgpic.png](/nyhetsarkiv/aldri-for-har-det-vaert-sa-stor-skipstrafikk-i-arktiske-farvann/_/image/dff3d266-f93a-4998-a444-9a093db193ee:4e5fcbd681ff8801497359c3d7fd20303113e920/width-768/MMuller-lgpic.png)
Enorm økning langs den nordlige sjøruten
Den største aktiviteten registreres langs den nordlige sjøruten, Beringhavet, Vest-Grønland inkludert områdene ved Hudsonstredet, og Svalbard.
Fram til 2021 var økningen i skipsfart langs den nordlige sjøruten enorm, med opptil 500 seilinger i måneden. Først og fremst handlet denne aktiviteten om mineral- og oljeindustri i russisk sone. I 2021 stagnerte skipsfarten, med en betydelig nedgang i 2022. Forskerne mener årsaken til dette mest sannsynlig skyldes de internasjonale konfliktene rundt krigen i Ukraina.
Polarkoden kan forbedres
For å redusere risikoen for ulykker i nordlige farvann ble Polarkoden innført i 2017. Polarkoden regulerer blant annet arktisk skipsfart ved å spesifisere farlige forhold. Polarkoden har regler for utforming og konstruksjon av skip, utstyr, operasjonelle forhold, opplæring og beskyttelse av miljøet.
– Vi fant ut at Polarkoden kan forbedres ved å integrere maritime varslingssystemer og beskrive enda bedre farlige forhold.
Internasjonalt har det lenge vært jobbet med å utvikle et regelverk for polare farvann som tar høyde for de særegne forholdene. Norge og Sjøfartsdirektoratet har ledet arbeidet med å utvikle et bindende internasjonalt regelverk for operasjoner i området. Dette regelverket tar høyde for de spesielle risikofaktorene.
Viktig for Arktisk råd
Forskningsprosjektet har tatt i bruk overvåkingsdata fra Protection of the Arctic Marine Environment (PAME) sin database. PAME er en av seks arbeidsgrupper som omfattes av Arktisk råd. Ekspertene der jobber for å beskytte det arktiske havmiljøet.
– Det blir viktig å følge opp vår forskning for å finne ut hvordan vi kan forbedre kommunikasjonen av varslingsproduktene opp mot ekstremvær og farlige havisforhold – og opp mot Polarkodens rammeverk, sier Malte Müller, forsker ved Meteorologisk institutt.
![Illustrasjon som viser grafer over utviklingen av skipsfarten i de ulike områdene i Arktis.](/nyhetsarkiv/aldri-for-har-det-vaert-sa-stor-skipstrafikk-i-arktiske-farvann/_/image/a32b1f8f-446b-40ee-9525-64dd0872472e:d92242cd195e8803919e5e766c935a5266e9f6c5/width-768/44183_2023_21_Fig1_HTML%20(1).jpeg)
PRISMAS
Studien er resultat av tre års tverrfaglig arbeid innenfor forskningsprogrammene PRISMAS og nå Sustainable Development of the Arctic Ocean (SUDARCO). Forskningen i PRISMAS er finansiert av Framsenteret. SUDARCO er et av Framsenterets forskningsprogram og ledes av Norsk Polarinstitutt.
– Dette arbeidet vil gi et grunnlag for videre arbeid i SUDARCO der vi skal se nærmere på utviklingen av aktivitet nord for Svalbard, forteller forsker Maaike Knol-Kauffman fra UiT Norges arktiske universitet.
Artikkelen “Arctic shipping trends during hazardous weather and sea-ice conditions and the Polar Code’s effectiveness” ble publisert i npj ocean sustainability 15. september.