Mars var mer enn to grader varmere enn normalt
Årets mars ble den 5. varmeste og 6. våteste vi har registrert. I Innlandet var det ekstremt vått, mens i sørøst har det vært tørt. I Nord-Norge har vi registrert det våteste halvåret noensinne.
Mars var «Svært varm» og til dels «Ekstremt varm» i Sør-Norge og sørlige del av Nordland. I Finnmark var måneden hovedsakelig «Normal – mild», mens den i resten av Nord-Norge for det meste var «Varm». Landstemperaturen endte på 2,6 grader over normalen, og måneden ble den 5. varmeste som er registrert i en måleserie som går tilbake til 1901. I
Våteste halvåret registrert i Nord-Norge og ny rekord i Tromsø
I Tromsø kom det mye nedbør i mars, nok til å sette ny rekord. Det kom hele 208,6 mm nedbør på Vervarslinga i Tromsø. Tidligere marsrekord var 199,7 mm fra 1943.
– Troms fikk besøk av mange lavtrykk i løpet av mars. Dette ga en våt måned med både snø og regn, sier klimaforsker Jostein Mamen ved Meteorologisk institutt.
I tillegg til en ny rekord for Tromsø i mars har vi aldri før registrert mer nedbør i Nord-Norge over en periode på seks måneder.
– Fra perioden oktober 2024 til og med mars 2025 har det kommet mer nedbør enn noen gang målt i Nord-Norge, sier Jostein Mamen, klimaforsker ved Meteorologisk institutt.
I Tromsø har det aldri kommet så mye nedbør på seks måneder uansett hvilken periode man sammenligner med.
– Det har kommet 1189,3 mm de siste seks måneder, det er rekord for enhver seks måneders periode, ikke bare oktober til mars, sier Mamen.
Denne summen er dessuten høyere enn den normale årsnedbøren i Tromsø, som er 1091 mm. Dette står i sterk kontrast til snødekke i Sør-Norge, som er rekordlavt. Les mer om det lenger ned i saken.
To fylkesrekorder og over 20 stasjonsrekorder i mars
Temperaturen i mars varierte fra rundt 5 grader varmere enn normalt på noen stasjoner i Innlandet, til nær normal temperatur på enkelte stasjoner i Nordland. I denne saken betyr normalt gjennomsnittsværet i perioden 1991-2020.
– Svært milde luftmasser ga mange nye varmerekorder 22. og 23. mars, to av disse er fylkesrekorder, sier klimaforsker Jostein Mamen.
De nye fylkesrekordene er:
- Sørkjosen lufthavn målte 14,4 grader den 23. mars. Stasjonen hadde selv den gamle rekorden med 13,0 grader fra 16.03.2015.
- Nuvsvåg (Loppa) registrerte 13,1 grader den 23.mars. Den gamle rekorden var 13,0 grader fra Banak 16.03.2015.
Det ble satt over 20 rekorder for maksimumstemperatur og 10 rekorder for høyeste månedstemperatur. Se full oversikt over rekordene i rapporten.
De varmeste stasjonene var
- Ålesund IV (Ålesund, Møre og Romsdal) 6,1 grader (2,3 grader over normalen)
- Bergen - Florida (Bergen, Vestland) 6,0 grader (2,3 grader over normalen)
- Ytterøyane Fyr (Kinn, Vestland) 6,0 grader (2,1 grader over normalen)
- Svinøy Fyr (Herøy, Møre og Romsdal) 5,9 grader (1,8 grader over normalen)
De kaldeste stasjonene var
- Cuovddatmohkki (Karasjok, Finnmark) -8,0 grader (1,1 grader over normalen)
- Sihccajavri (Kautokeino, Finnmark) -7,8 grader (1,6 grader over normalen)
- Sjufjellet (Balsfjord, Troms) -7,7 grader (1,6 grader over normalen)
- Kautokeino (Kautokeino, Finnmark -7,7 grader (1,5 grader over normalen)
Vått i deler av Innlandet og tørt på Østlandet
For landet sett under ett kom det 40 prosent mer nedbør enn normalt. Relativt mest nedbør fikk Innlandet og indre strøk av Vestlandet.
– Der registrerte noen stasjoner tre ganger mer nedbør enn normalt. Mange av disse værstasjonene er som regel ganske tørre på denne årstiden, sier Mamen.
I Oslo og Akershus kom det lite nedbør.
– Enkelte stasjoner fikk under fem prosent av normalen, sier Mamen.
Det ble satt over 20 rekorder for høy månedsnedbør. Se rekordene i rapporten.
De våteste stasjonene var
- Hovlandsdal (Fjaler, Vestland) 664,3 mm (129 prosent mer nedbør enn normalt)
- Øvstedal (Voss, Vestland) 641,8 mm (120 prosent mer nedbør enn normalt)
- Eimhjellen (Gloppen, Vestland) 590,6 mm (124 prosent mer nedbør enn normalt)
De tørreste stasjonene var
- Stensbymoen (Ullensaker, Akershus) 1,4 mm (ingen normal ennå)
- Oslo - Løren (Oslo, Oslo) 1,6 mm (95 prosent mindre nedbør enn normalt)
- Aurevann (Bærum, Akershus) 1,8 mm (97 prosent mindre nedbør enn normalt)
Rekordlite snø i Sør-Norge
I Sør-Norge var mars en mild måned med lite nedbør. Sammen med kraftige mildværsperioder i januar og februar har det ført til rekordlite snø for årstiden. Snødybdemålinger gjort på våre målestasjoner viser at flere stasjoner har satt ny rekord for lite snø i mars.
– Flere av stasjonene i høyereliggende dalfører og i fjellet i Sør-Norge har usedvanlig lite snø for årstiden og forholdene ligner det man normalt har i slutten av april eller godt ut i mai, sier Ketil Isaksen, klimaforsker ved Meteorologisk institutt.
– Årets vinter har vært spesiell ved at vi i perioder har hatt dager med stor snøsmelting i fjellet, selv under de normalt kaldeste delene av vinteren i januar og februar.
Selv om årets situasjon er spesiell, representerer den noe som blir mer og mer tydelig.
– Snøsesongen, som er perioden der bakken er dekket med snø, har blitt kortere i hele landet. Typisk er den blitt én måned kortere eller mer i løpet av de siste 100 årene.
Hovedårsaken til dette er at vintertemperaturen har økt.
– Økte temperaturer fører til at mer av nedbøren i vinterhalvåret faller som regn i stedet for snø, og snøen legger seg senere på høsten og smelter tidligere på våren.
Størst er endringene der vintertemperaturen ligger nær null grader. Det gjelder store deler av kyst- og lavereliggende områder av Norge der en stor del av befolkningen bor.
– Lenger inn i landet og opp i høyden er reduksjonen mindre, men fortsatt tydelig de fleste steder, sier Isaksen.
Under ser du hvor stor andel av Sør-Norge som er dekket av snø og at denne har vært rekordlav i siste halvdel av mars 2025. Grafen viser 2025 (svart linje) sammenlignet med de de siste 10 år (2016-2024) og er basert på daglige snødekkekart fra optiske satellittdata som oppdateres daglig på cryo.met.no
Under er et utvalg av stasjoner som har rekordlite eller nær rekordlite snø nå i siste halvdel av mars. Blant tidligere mars måneder som skiller seg ut er 2022, 2017 og 2012. Disse hadde liknende forhold som det vi nå ser i slutten av mars i Sør-Norge.
På cryo.met.no kan du lese mer om snødekke i Norge og se flere snødybdeobservasjoner, snødekkekart og snødekkeindeks.