Havet “kokte” i 2024

– Ekstremhendelser i havet er en viktig og potensielt farlig del av klimaendringene, sier Cecilie Mauritzen, oseanograf og klimaforsker ved Meteorologisk institutt.

Lufta og havet er tett knyttet sammen energimessig. Sola varmer opp havet om sommeren, lagrer energien og leverer den tilbake til lufta i løpet av vinteren. Dette kjenner vi godt til i Norge: i kystområdene er vintrene mildere og somrene kjøligere enn inne i landet. 

Marin hetebølge i Barentshavet i hele august

I tillegg til global temperaturrekord, var 2024 også året der alle verdens hav hadde marine hetebølger.

– Som forsker er det viktig å være ekstra oppmerksom på hetebølgene som oppstår i havet, sier Cecilie Mauritzen.

De marine hetebølgene oppstår gjerne i havoverflaten i sommerhalvåret når lufta er varm. Hvis vindene er svake, blander ikke det varme vannet seg nedover i havdypet. En slik marin hetebølge kan bli liggende i måneder og år hvis forholdene ligger til rette. 

– I 2024 så vi dette i hele august i Barentshavet, forklarer Mauritzen.

Marine hetebølger er havets ekstremvær

Marine hetebølger defineres av både hvor lenge de varer (minimum 5 dager) og hvor stort temperaturavviket er.

– De som virkelig varer lenge og har de største temperaturavvikene kan gi utslag på den globale temperaturutviklingen. Dette skjedde i 2023 og 2024, fordi det var ekstreme, langvarige hetebølger både i Stillehavet og Atlanterhavet.

Unikt med hetebølge i Stillehavet og Atlanterhavet samtidig

Den aller mest berømte marine hetebølgen i verdenshavene er El Niño-fenomenet i Stillehavet. Den varer i minst ett år og har konsekvenser for været over nesten hele verden. El Niño starter utenfor Chile og Peru. Svake vinder gir varmt overflatevann som sprer seg vestover helt mot Australia. 

Når en El Niño oppstår kan man se det tydelig i tidsserien for global oppvarming, rett og slett fordi Stillehavet er så stort. Sist gang dette oppsto var i 2023. Før det må man tilbake til 2016 og 1998. 

– Unikt for 2023 og 2024 var at Atlanterhavet fikk en ekstrem marin hetebølge samtidig med Stillehavet. Denne oppsto utenfor det nordvestlige Afrika, sier Mauritzen. 

Blir det flere marine hetebølger?

Havforskningsinstituttet har tidligere meldt om at det blir flere marine hetebølger framover, som følge av menneskeskapte klimaendringer. 

– Hvis vi definerer hetebølger ut ifra dagens klima vil vi se at det blir flere og mer intense marine hetebølger i fremtiden, sier Mauritzen, og forklarer at dette er fordi havtemperaturen selv er i endring på grunn av klimaendringene. 

– Når middeltemperaturen øker – øker ekstremtemperaturene. Da vil sjansen for marine hetebølger også øke.

Hetebølge i havoverflaten skader økosystemene

Sommeren 2024 vil folk i Nord-Norge neppe glemme på en stund. Rekordvarmen fra 2023 ble i august slått med nesten 2 grader. Troms og Finnmark registrerte den varmeste august-måneden med henholdsvis 4,0 grader og 4,7 grader over normalen. 

Den marine hetebølgen i Barentshavet ble liggende fra august av og utover hele høsten. Temperaturen i overflaten var på det høyeste fire-fem grader varmere enn normalt. Dette fikk konsekvenser for oppdrettsnæringen: I september meldte NRK om en “eksplosjon av lakselus” i Nord-Norge på grunn av høye temperaturer i havet. 

– Det kunne virke som om oppdrettsnæringen ble “tatt på senga”, og det er ikke så rart. For selv om vi alltid har hatt marine hetebølger så forsterkes de av klimaendringene, sier Mauritzen.

Varmere hav gir mer nedbør

Varmere hav bidrar også til hyppigere og kraftigere tropiske sykloner, stormer og andre ekstreme værhendelser. Dette skyldes at det fordamper mer vann fra både land og havene når temperaturen stiger, noe som øker mengden vanndamp tilgjengelig i atmosfæren. I tillegg kan varmere luft holde på mer fuktighet. Resultatet er mer nedbør, spesielt i områder som allerede er våte.

Sommeren 2024 ble den våteste i Norge siden målingene startet i 1901, med hele 35 prosent mer nedbør enn normalt. Sammenlignet med starten av 1900-tallet får Norge nå i gjennomsnitt 20 prosent mer nedbør årlig.

– Hvis vi ser på de siste 60 årene, har både antall dager med nedbør og mengde nedbør på slike dager gått opp, sier Julia Lutz, klimaforsker på MET.

Styrtregn har blitt vanligere. Det gjør at vi får mange flere hendelser med virkelig kraftig nedbør, slik som både 2023 og 2024 viste oss.

– På grunn av menneskeskapte klimaendringer har det kommet mer nedbør, og på vinteren faller en større andel ned som regn i stedet for snø. Vi forventer at denne trenden fortsetter, forklarer Lutz.

Når temperaturen øker, stiger havet

Når temperaturen i havet øker, utvider det seg. Varmere hav tar rett og slett mer plass. I tillegg smelter iskapper og isbreer som følge av varmere luft, og smeltevannet som renner ut i havet er med på å øke volumet. Når havet stiger, øker risikoen for oversvømmelser langs kysten og vi får økt kysterosjon der bergarter, mineraler, jord eller andre løsmasser slites løs og flyttes til et annet sted. 

En rapport fra Norsk klimaservicesenter (2024) viser at det meste av norskekysten vil oppleve havnivåstigning som følge av global oppvarming. Dette er gradvise endringer som vil fortsette i hundrevis av år, selv om vi klarer å kutte utslipp.

– Havnivået stiger raskest langs kysten på Sørlandet og Vestlandet og utenfor Nord-Norge. I disse områdene kompenserer ikke landhevningen etter siste istid like mye som rundt Oslofjorden og i Midt-Norge, sier Anita Verpe Dyrrdal, klimaforsker på MET og leder for Norsk klimaservicesenter.

Når økt havnivå kombineres med stormflo og bølgepåvirkning kan det få betydelige konsekvenser for kysten av Norge. 

– Høy vannstand og oversvømmelser så vi eksempel på i november, blant annet i Trøndelag, sier Dyrrdal.

Havet tar opp klimagasser fra lufta

Havet tar opp cirka en fjerdedel av all karbondioksid (CO₂) vi slipper ut i atmosfæren. Dette skjer naturlig både ved at CO₂ løser seg opp i overflatevannet, og at det blir tatt opp av havets økosystemer. Algevekst i havet bidrar også til dette, fordi algene binder CO₂ gjennom fotosyntese. 

– Dette opptaket er viktig fordi det bremser mengden CO₂ som blir igjen i atmosfæren og dermed reduserer oppvarmingen på kort sikt, sier Reidun Gangstø, klimaforsker på MET.

Tall fra Global Carbon project viser at i 2024 økte utslippet av karbondioksid fra fossilt brensel med 0,8 prosent fra 2023. Konsentrasjonen av metan fortsetter også å stige med 0,5 prosent per år, og forsterker sammen med andre gasser karbondioxidens oppvarmende effekt med 80 prosent.

– Pilen for karbondioksid-utslipp peker i feil retning. Norges utslipp har gått litt ned siden i fjor og det er flere positive tiltak som skjer globalt, men det er langt igjen til netto nullutslipp, sier hun.

Havet lagrer karbon

Etter at CO₂ har blitt tatt opp i overflatevannet, transporteres det sakte ned i dypet gjennom komplekse prosesser som kalles den biologiske og den fysiske pumpen. Den biologiske pumpen involverer organismer som synker når de dør, mens den fysiske pumpen handler om at kaldt, tungt vann synker og tar med seg CO₂ til dypere vannlag. 

Drivhusgassene CO₂ og metan er en del av karbonets kretsløp på jorden som omfatter jordskorpen, bakken, vegetasjonen, havet og atmosfæren. 

– Det som er forbundet i form av kull, olje og gass, ble dannet for mange millioner av år siden og har ligget der i ro siden den tid. Men når det hentes opp fra bakken, vil det sirkulere mellom bakke, vegetasjon, hav og atmosfære i en mye raskere takt, forklarer Gangstø.

I gjennomsnitt har havet tatt opp 10,5 milliarder tonn CO₂ hvert år det siste tiåret. Det utgjør 26 prosent av de totale CO₂-utslippene. For å fange opp samme mengde CO₂ som havet tar opp hvert år, måtte vi ha plantet over 500 milliarder trær, tilsvarende et område større enn Sør-Amerika. 

Til sammenligning var alle utslipp i Norge på 46,7 millioner tonn i 2023.

– Dette gjør havet til et enormt lager for karbon som kan holde karbonet fanget i hundrevis til tusenvis av år, sier Gangstø.

Havets evne til å ta opp karbon svekkes med stigende havtemperaturer.

Havet blir surere

Når CO₂ løser seg opp i overflatevannet, synker pH-verdien og havet blir surere. Da blir det mindre kalk i vannet. Det skader organismer som koraller, skalldyr og plankton som lager skall og skjelett av kalk. I et surere vann kan de få problemer med å bygge og vedlikeholde skallene.

Fra 1800-tallet og fram til i dag har pH-verdien i overflatevannet i gjennomsnitt sunket fra 8,2 til 8,1. Det tilsvarer en økning i surhet på 26 prosent. Forsuringen går stadig raskere.

– Den største endringen skjer lengst nord og sør, siden kaldere vann tar opp mer CO₂. Hvis ikke CO₂-utslippene til atmosfæren reduseres, kan områder i de nordiske hav bli undermettet med kalk innen slutten av århundret, forklarer Reidun Gangstø.

Det betyr at kalk vil kunne løse seg opp, noe som kan true for eksempel kaldtvannskoraller som lever langs norskekysten.

– Konsekvensene av havforsuring for det marine økosystemet kan bli alvorlige.

Havet spiller en nøkkelrolle for oppvarmingen på Svalbard

På Svalbard og i regionen rundt det nordlige Barentshavet stiger lufttemperaturen 5 til 7 ganger raskere enn det globale gjennomsnittet.

Med nye og lengre måleserier fra værstasjoner nord og øst på Svalbard har forskere fra Meteorologisk institutt tidligere dokumentert at oppvarmingen i disse områdene er dobbelt så stor som i Longyearbyen og Ny-Ålesund i vest. 

Siden 2000 har temperaturen nordøst på Svalbard og over det nordlige Barentshavet i gjennomsnitt økt med over fem grader. 

– Disse endringene overgår det meste av det vi kjenner når det gjelder observerte temperaturendringer, sier Ketil Isaksen, klimaforsker ved Meteorologisk institutt.

Ingen andre steder på kloden ser ut til å ha større oppvarming enn nettopp over det nordlige Barentshavet. Havet spiller en nøkkelrolle i transport av varme til polarområdene og spesielt Svalbard.

Smeltende havis gjør at temperaturen øker

– Den reduserte mengden havis, og den økende lufttemperatur i dette området, er sterkt relatert til hverandre, sier Signe Aaboe, klimaforsker ved MET. 

Isen har tidligere ligget som et kjølende teppe over store deler av Barentshavet, og når den forsvinner stiger lufttemperaturen kraftig. Samtidig vil isen reduseres når temperaturen stiger.

– Dersom vi ser på den nordlige halvkule, er det i Barentshavet det smelter mest sjøis. 

Havforskere har i tidligere studier sett at strømmen med varmt atlantisk vann mot Svalbard og Barentshavet har blitt sterkere og varmere de siste årene. 

– Tidligere dykket det varme vannet under et lag med ferskt, kaldt, arktisk vann. Nå blander det seg i større grad helt opp i overflaten, forklarer Aaboe.

Med høyere havoverflatetemperatur er det vanskeligere for havisen å etablere seg. Tidspunktet for når havet blir isdekket utsettes, og perioden med isfritt hav blir lengre og lengre. 

– Det samme blir perioden da vannet får varmet opp luften. Denne tendensen sprer seg østover fra Svalbard mot Frans Josef Land og Karahavet, sier Aaboe.

Endringer i havstrømmene vil ha globale påvirkninger

Forskere bekymrer seg over hva den økte temperaturen globalt gjør med havstrømmene, og særlig om det kan føre til en svekkelse av AMOC, den totale strømmen av vann som beveger seg nordover og sørover i Atlanterhavet. Golfstrømmen er en av flere havstrømmer i AMOC som til sammen gir et mildere klima i Norge. Havstrømmene varmer opp luften og bidrar til å holde temperaturene høye, spesielt i vintermånedene. 

– Endringer i de store havstrømmene vil ikke bare ha betydning for Norge, det vil påvirke værmønstre over hele verden, sier Ada Gjermundsen, oseanograf og klimaforsker på MET.

FNs klimapanel snakker primært om at AMOC skal svekkes sakte, men sikkert i dette århundret som følge av klimaendringene. Men, flere forskningsartikler har i det siste påpekt muligheten for en raskere endring og mulig kollaps. Senest i oktober i fjor sendte 40 ledende klimaforskere et åpent brev til Nordisk råd der de viser til at FN kan ha undervurdert risikoen for at AMOC kan kollapse, og at det er en reell mulighet for at det kan skje i dette århundret.

– Men også en svekkelse av AMOC kan få betydelige konsekvenser for klimaet i Norge. Reduserte havstrømmer vil føre til mindre varmetransport til våre breddegrader, noe som spesielt kan påvirke kystklimaet langs Norge i vintermånedene, sier Gjermundsen.

Kontinuerlig overvåking av havstrømmene

Fordi AMOC er så viktig for klima, forskes det mye på hva som kan skje med den i framtiden. Siden en eventuell kollaps av AMOC vil ha ekstremt alvorlige konsekvenser, blir dette gigantiske strømsystemet overvåket kontinuerlig, både av satellitter og av strømmålere i dypet. 

– Data fra havet er til uvurderlig hjelp for forskning på klimasystemet, sier Ada Gjermundsen.