Arktis varmes fortsatt opp raskere enn globalt gjennomsnitt

Arktis fortsetter å varmes opp raskere enn det globale gjennomsnittet. Det viser en ny forskningsrapport, Arctic Report Card 2024, utarbeidet av 97 forskere. Rapporten viser rekord- og nesten rekordbrytende observasjoner av drastiske endringer. 

Det siste tiåret har vært det varmeste tiåret i Arktis, og det siste året har vært det nest varmeste året siden 1900, viser rapporten.

–Dette så vi også på våre arktiske stasjoner, og særlig sommeren 2024 var svært varm. I august 2024 ble varmerekordene slått med flere grader, ved alle de arktiske stasjonene. Og på Svalbard lufthavn ble det i august for første gang målt over 20 grader, forteller Herdis Motrøen Gjelten som leverer temperaturdata fra MET sine stasjoner på Svalbard og Jan Mayen til rapporten. 

Rapporten viser også drastiske endringer i permafrost og den arktiske tundraen.

Når tundraen varmes opp øker utslippene av CO2

Flere skogbranner gjør at den arktiske tundraen går fra å lagre karbon i jorden til å bli en utslippskilde. Det kan forsterke drivhuseffekten og føre til klimaendringer. Skogbranner i polområdene slipper ut 207 millioner tonn karbon i året.Et gjennomsnitt siden 2003. 

Rapporten viser at det blir færre store reinflokker, særlig på det amerikanske kontinentet. Og økende vinternedbør. Regionale forskjeller gjør opplevelser av miljøendringer svært varierende for mennesker, planter og dyr. Tilpasning er stadig mer nødvendig. Urfolkskunnskap og tverrfaglig forskning er avgjørende for å forstå og reagere på raske endringer i Arktis.

Svalbard, Bjørnøya, Jan Mayen og kysten av Finnmark inngår i studien

Norges tilstedeværelse, og måleinstrumenter i Arktis, er viktig for studien.

–Dette er et kontinuerlig arbeid som NINA har vært med på siden 2016. Våre måleserier fra bakkebaserte instrumenter på Svalbard i regi av Svalbard Integrated Observation System (SIOS) blir brukt som bakkekalibrering. Det forteller seniorforsker i Norsk institutt for naturforskning på Framsenteret, Hans Tømmervik.

Tundraen i polområdene har blitt målt siden år 2000. Den måles i grønnhet og produktivitet. Og den ligger nå på det nest høyeste nivået siden målingen startet. De østlige og kaldeste områdene på Svalbard viser størst økning i grønnhet. Det gjelder blant annet Edgeøya.

–Dette er i samsvar med tilbaketrekking av isbreer og redusert havis i Barentshavet. Men også områdene ned til 60 grader nord som omfatter mesteparten av Norge, Sverige og Finland viser økt grønnhet i samme tidsperiode, forteller Tømmervik.

Havisen har vært på sitt laveste de siste atten årene. Den er målt i 45 år. Meteorologisk institutt har målinger av havis, snø og permafrost som er tilgjengelig for alle. 

Denne saken stod først på trykk hos Framsenteret og hele saken kan leses her.