2016-2019

Rekjøringene for årene 2016-2019 ble gjort med samme konfigurasjon av modellen. De samme utslippsdataene ble brukt for alle fire årene, slik at bare meteorologiske faktorer som temperatur kan gjøre utslippene forskjellig mellom årene. Det eneste unntaket er at en lineær trend på -7.5 % per år i utslippsfaktor for NOx fra veitrafikk ble lagt inn, i tråd med SSBs data for reduksjon i NOx-utslipp fra bilparken.

Utslippene tilsvarer det som ble brukt i den operative varslingen av luftkvalitet i 2019, og er dokumentert i metodenotatet for utslippsberegninger.

2020

Beregningene for året 2020 i Fagbrukertjenesten har brukt oppdaterte utslippsdata for veitrafikk og vedfyring. Dessuten er det lagt inn justering av trafikkmengde som følge av tiltakene mot Covid-19. Dette betyr at noen kommuner kan få større forandringer enn forventet fra 2019 til 2020 i Fagbrukertjenesten. Oppdateringene påvirker kun utslipp fra veitrafikk og vedfyring. Utslipp fra skip og industri er ikke endret. I tillegg til endringene beskrevet nedenfor, er også reduksjonen på -7.5 % per år i utslippsfaktorer for NOx fra veitrafikken videreført.

Følgende oppdateringer har blitt gjort:

• Kommune-spesifikk bilpark: Tidligere ble den samme sammensetningen av biler på veiene (dvs. andelen diesel vs. bensin vs. el-biler, andelen nye vs. gamle biler etc.) brukt for hele landet (men andelen tungtrafikk var beregnet separat for hver veistrekning). I beregningen for 2020 kan sammensetningen av bilparken variere fra kommune til kommune, basert på tilgjengelig statistikk brukt i utslippsmodellen NERVE. Dette vil for eksempel føre til at noen kommuner vil få lavere eksosutslipp enn i den tidligere versjonen fordi de har en høyere andel lavutslippsbiler enn landsgjennomsnittet.

• Oppdaterte utslipp fra vedfyring: En ny versjon av utslippsmodellen for vedfyring har blitt brukt (MetVed v2.0). Denne inkluderer blant annet en oppdatering av utslippsfaktorer for gamle og nye vedovner. Statistikk for vedforbruk er for året 2019, mens den tidligere versjonen (brukt for årene 2016-2019) brukte statistikk for 2016. Merk at vedforbruk blir justert for temperatur (heating degree days) hvert år uansett hvilket år statistikken for vedforbruk er tatt fra. MetVed v2.0 gir også utslipp fra vedfyring i fritidsboliger, men disse er foreløpig ikke inkludert i luftkvalitetsmodellen.

• Forbedret NOx-utslipp i kaldt vær: Utslipp av NOx-gasser fra dieselbiler er høyere når det er kaldt. Denne temperaturavhengigheten ble tatt høyde for også for årene 2016-2019, men metoden for dette har nå blitt forbedret etter en grundigere analyse. Analysen er beskrevet i en vitenskapelig artikkel (Wærsted et al., 2022).

• Korreksjon av økt/redusert trafikkvolum: 2020 var et år med store endringer i veitrafikken som følge av tiltakene mot Covid-19. Data fra automatiske trafikktellestasjoner fra Statens Vegvesen har blitt brukt til å sammenligne antall kjøretøyer på veiene i 2020 med 2019. Denne sammenligningen ble gjort for hvert fylke og hver måned, og separat for korte og lange kjøretøyer. Disse målingene ble brukt for å beregne hvor mange prosent mer/mindre trafikk det var i 2020 enn i 2019, for hvert fylke og hver måned. Denne prosentvise endringen ble så brukt til å justere trafikken på alle veiene i modellen relativt til den beregnede trafikken for hver vei fra Nasjonal Vegdatabank. Tidligere ble trafikktallene fra Nasjonal Vegdatabank brukt uforandret. Vi har altså antatt at 2019 var et år med normal trafikk. Den største effekten er i perioden mars–mai. I april var trafikken redusert mest, med 25 % for korte kjøretøyer og 10 % for lange kjøretøyer for landet som helhet. Figuren under viser utviklingen måned for måned. Det er en del variasjon mellom fylkene, men alle har et lignende tidsforløp.

2021

Ingen oppdateringer i utslippsdata ble gjort i rekjøringen for 2021, men reduksjonen i NOx-utslipp fra veitrafikk på -7.5 % per år er videreført. Altså har samme utslippsdata som i 2020 blitt brukt, og metodikken med å korrigere trafikkvolum ut fra observert trafikk relativt til 2019 er videreført.

2022

Beregningene for 2022 har brukt følgende oppdateringer i utslippene sammenlignet med 2020-2021:

• Utslippstall fra veitrafikken: Tall for utslippsfaktorer i hver kommune er oppdatert med en ny versjon av NERVE-modellen, og tall for 2021 er brukt (siste tilgjengelige år da vi kjørte 2022-beregningene). Siden den nye NERVE-versjonen inkluderer høyere utslipp pga. kaldstarter, noe vi allerede kompenserer for med temperaturkorreksjon av utslippene, har vi redusert NOx-utslippene med 10 %. Vi har ytterligere redusert NO_x-utslipp og med 9 % og PM_2,5 fra eksos med 10 % for å følge trenden i utslippsfaktor i bilparken fra 2021 til 2022 fra SSB (tabell 08941 og 08942). I Oslo har NO_x-utslipp blitt redusert med ytterligere 20 % basert på måledata.
• Trafikkvolum: Metodikken med å korrigere trafikkvolumet med observert trafikk relativt til 2019 er videreført (se oppdatering for 2020). Men i 2022 er ikke korreksjonen særlig stor. Størst effekt er i januar, da trafikken av lette kjøretøyer er redusert med 5-10 %.
• Modellering av vegstøv: NORTRIP-modellen beregner hvordan vei-, dekk- og bremseslitasje genererer vegstøv og hvordan disse partiklene oppvivles eller dreneres bort fra veibanen. Parametriseringene i denne modellen har blitt oppdatert basert på forskning i Nordust2-prosjektet. Disse endringene gir bedre samsvar mellom observert og modellert tidsprofil (døgn- og sesongvariasjon) av PM₁₀ fra veitrafikken.
  • Mer oppvirvling av støv fra tunge kjøretøyer og mindre fra lette
  • 50 % av genererte vei-/dekk-/bremseslitasje-partikler slippes direkte ut ved tørr veibane, i stedet for 100 %. Dvs. mer blir liggende på veien for senere å bli oppvirvlet
  • Fjerning av veistøv ved drenering går saktere
  • Økt (+ 50%) veislitasje fra piggfrie dekk (fortsett mye mindre enn piggdekk)
• Oppdaterte utslippstall for vedfyring: Utslippsåret i MetVed2-modellen er endret fra 2019 til 2021, som medfører betydelig økning i vedfyring i Sør-Norge. For å redusere bias har det i kommunene med måledata for PM_2,5 blitt utført en multilineær regresjonsanalyse for å identifisere under- eller overestimert vedfyring, bl.a. ved å sammenligne det karakteristiske tidsprofilet for vedfyring med måledata. Ut fra denne analysen har utslippene fra vedfyring fra 2021 blitt skalert med -30 % i Lillestrøm, Porsgrunn og Skien, med -20 % i Oslo og Trondheim, med +30 % i Kristiansand, med +50 % i Stavanger og Bergen, og med +100 % i Narvik, Drammen og Harstad.
• Oppdaterte utslipp fra skip: Utslippsår for AIS-dataene fra Kystverket er byttet fra 2017 til 2021, som gir noe reduserte utslipp i gjennomsnitt, særlig i juni-juli, men med stor lokal variasjon (økning i noen kommuner, reduksjon i andre). I tillegg er korreksjon for landstrøm lagt inn for 7 kommuner som rapporterte landstrømbruk i 2021: Oslo 20,7 GWh, Bergen 19,7 GWh, Stavanger 1,6 GWh, Haugesund 2,0 GWh, Kristiansand 18,9 GWh, Risør 4,2 GWh og Sandefjord 12,7 GWh). Det er antatt at 1 GWh landstrøm erstatter 230 tonn drivstoff (MGO).
• Ozon-konsentrasjoner er skalert med -15 % i hele Norge for å redusere bias i NO₂ som følge av for høye ozon-konsentrasjoner

2023

Beregninger for 2023 har brukt følgende oppdateringer sammenlignet med 2022:

• Utslippstall fra veitrafikken: Bilpark og utslippsfaktorer for eksos per kommune er fremdeles basert på NERVE-modellen kjørt for 2021, men en nasjonal trend i utslipp fra SSBs data har blitt lagt på for å ta hensyn til utviklingen fra 2021 til 2023. Dette er en reduksjon på 15 % for både PM og NOx. For Oslo spesifikt er reduksjonen satt til 20 % for PM og 25 % for NOx, basert på trend i måledata.
• Trafikkvolum: Data på veinettet og trafikktall fra NVDB har blitt oppdatert (ca. mars 2024). Vi bruker ikke lenger vår egen korreksjon av trafikkmengden basert på telledata, siden NVDB baserer seg på trafikktellingene og det ikke lenger var koronarestriksjoner i 2023.
• Modellering av vegstøv: Fjerning av vegstøv fra drenering går raskere (delvis tilbakeføring av endring gjort i fjor, basert på erfaring fra resultatene i varslingen)
• Utslipp fra vedfyring og skip: Samme utslippsdata er brukt som i 2022. Vi har også videreført skaleringsfaktorene for vedfyring for spesifikke kommuner.
• Ozon: EMEP-modellen er oppdatert med ny versjon, som gir lavere overestimering av ozon enn tidligere. Vi skalerer derfor ikke lenger ozon.
• Ny definisjon av kildebidrag: Separering av lokale kilder vs. bakgrunn har for tidligere år blitt gjort ved et 10x10 km område rundt hvert beregningspunkt, som samsvarer med de utslippskildene som er modellert på høy romlig oppløsning. Fra og med beregningsår 2023 tar vi i bruk en ny definisjon der lokale bidrag er de som kommer fra utslipp innenfor kommunegrensen. Dette kan gi en økning i lokale bidrag i store bykommuner der 10x10 km ikke dekker hele byområdet, men en reduksjon for punkter nær kommunegrensen. Den nye definisjonen av kildebidrag gir bedre konsistens med utslippstallene i kommunen som også vises i Fagbrukertjenesten. Merk at totale konsentrasjoner IKKE påvirkes som følge av dette, bare hvordan det fordeles på lokale kilder vs. bakgrunn. Merk også at denne nye definisjonen IKKE er tatt i bruk i varslingstjenesten, inkl. kildevisning i dashboardet, og heller ikke for tidligere år enn 2023 i Fagbrukertjenesten.