Vi kan forvente mer intense sykloner i framtiden

I over en måned herjet syklonen Freddy over den sørlige delen av verden. Først dukket den opp utenfor kysten av Indonesia og Vest-Australia. Så beveget den seg tusenvis av mil vest over Indiahavet før den traff Madagaskar og noen dager senere Mosambik i midten av februar. Den rakk å gjøre store skade før den plutselig endret retning over Mosambik-stredet, hentet ny energi fra varme farvann og vendte tilbake til det afrikanske fastlandet med full kraft som i et flipper-spill. 

– Uvanlig og merkelig oppførsel

Rasmus Benestad har fulgt utviklingen fra Meteorologisk institutt tett og latt seg skremme av den kraften syklonen Freddy har vist, og berøre av alle ødeleggelsene og liv som har gått tapt.

– At syklonen har gått frem og tilbake to ganger over så store landområder men likevel har beholdt sin kraft – det er rett og slett uvanlig og en svært merkelig oppførsel, sier han.

– Hvordan skiller denne syklonens oppførsel seg fra tidligere tilfeller?

– Den har levd lenger og har ristet av seg mer energi enn noen tidligere orkan som vi vet om. 

Benestad forklarer at alle slike tropiske orkaner henter sin energi fra et varmt hav, med overflate-temperaturer over 26.5 °C. Det er først og fremst vanndampen, forbundet med høye temperaturer, som er stormenes drivstoff. 

– Er det mulig å forutse en tropisk syklon i forkant? 

– Ja, værvarslene gir en prognose for utviklingen som kan gi en syklon, og sesongvarslene gir odds  for hvor mange sykloner vi kan forvente basert på blant annet havtemperaturer. 

Han forteller at det er mulig å følge syklonene med satellittmålinger for å se hvordan de beveger seg fra dag til dag – og kombinere disse observasjonene med værprognosene. 

Ulike oppfatninger blant forskere 

Blant forskere diskuteres det om slike vær-hendelser kan settes i sammenheng med klimaforandringene, og hva vi kan forvente oss i framtiden.

– Det er ulike oppfatninger, sier Benestad og fortsetter:

– I følge FNs klimapanel kan vi forvente mer intense sykloner, men kanskje ikke flere. Jeg tror denne konklusjonen er forhastet og den går på tvers av min egen forskning fra 2009 som ikke er blitt inkludert i vurderingen til FNs klimapanel.

Les sammendraget av artikkelen “On tropical cyclone frequency and the warm pool area”

– Hvilke deler og land i verden er mest utsatt for sykloner?

– Kystområder og øyer i tropene er mest utsatt, spesielt Filippinene, Guam, og generelt i sørøst Asia, Karibiske hav, Stillehavet og sørøstlige Afrika. 

Meteorologisk samarbeid hjelper

I mai 2020 ble Bangladesh og India rammet av syklonen “Amphan”, den kraftigste syklonen i området på 20 år. Takket være god værvarsling omkom svært få mennesker.

Meteorologisk institutt har over flere år bidratt med opplæring og datasystemer for å gi bedre værvarsling og klimaanalyser i Bangladesh. Også andre land, slik som Malawi og Mosambik, har tilsvarende prosjekt gående.

Her kan du lese mer om bistandsprosjektene til Meteorologisk institutt

Kajsa Parding er forsker ved Meteorologisk institutt og har nettopp kommet hjem fra et opphold i Bangladesh. Hun forteller at de blant annet har jobbet med å modernisere og effektivisere værvarslings-metodene i landet.

– Værvarsling gir myndighetene og befolkningen tid til å gjøre nødvendige tiltak, som å evakuere til herberger og tryggere områder innenlands. 

Lær av Bangladesh

Freddy var også varslet, men i de landene som ble rammet mangler det gode tiltak for hva folk skal gjøre når slikt skjer, for eksempel om det finnes tilfluktsrom, infrastruktur for å takle slike situasjoner og gode rutiner for å beskytte samfunnet mot ekstreme stormer. En annen utfordring i den nordlige delen av Mosambik er at folk snakker mange ulike språk og at det derfor er utfordrende å nå ut til alle.

Bangladesh har bygget opp et system som varsler befolkningen ved ekstremvær og er relativt godt forberedt på denne type situasjoner, forteller Parding.

– I 1970 rammet syklonen Bhola landet hardt. 300 000 mennesker mistet livet. 50 år senere herjet syklonen Amphan området. Da døde kun 27 mennesker.  Det viser at værvarslingen spiller en viktig rolle for å redusere dødeligheten ved ekstremvær.

Parding forteller videre at de, side om side med bangladeshiske kollegaer, også jobber med å se på historisk og fremtidig klima i Bangladesh, og hjelper til med digitale verktøy.

– Bangladesh har redusert dødeligheten ved ekstremvær ved å bygge opp et nasjonalt varslingssystem og en plan for respons, tross få ressurser. Det kan også mange andre land lære noe av. 

Hva er en syklon? Les hva MET skriver om dette i Store norske leksikon