Usedvanlig lite sjøis i Arktis truer isbjørnens habitat

– Jeg var livredd, minnes Torfoss.

Han satt alene inne i en av de små velferdshyttene på øya da han fikk blikkontakt med en isbjørn som sto utenfor vinduet og skrapte på hytteveggen.

– Pulsen steg og hjertet pumpet, men vi fikk oss en god samtale da, humrer han. 

– Bare streifere igjen 

Torfoss jobber ved Meteorologisk institutt og har vært værobservatør på Hopen-øya i Barentshavet, 187 kilometer øst for sydspissen av Spitsbergen. 

– Jeg kan ikke tenke meg et mer eksotisk sted, sier han.

Observatørene på Hopen tar visuelle værobservasjoner i tillegg til automatiske målinger. De siste 10-12 årene har de også begynt å legge merke til mangelen på sjøis. Og færre besøk av isbjørner. 

– Før var det flere isbjørnhi på øya. Nå er det bare streifere igjen. Jeg kom til Hopen første gang i desember 2017. Da var det også lite is rundt øya. Det er mer og mer vanlig nå. 

Stadig mindre sjøis i Arktis 

Hopen er en del av øygruppa Svalbard, som igjen er en del av Arktis. De siste 40 årene har utbredelsen av sjøis i Arktis blitt markant mindre. Etter at systematiske målinger fra satellitt startet i 1978 har Arktis i gjennomsnitt mistet 79 000 km² sjøis per år i september (slutten av smeltesesongen). Dette tilsvarer et område på størrelse med Troms og Finnmark fylke. I januar i år hadde sjøisen i Arktis den 3. laveste utbredelse som er blitt observert med satellitter. Og i februar den nest-laveste utbredelsen, med flere enkeltvise dagsrekorder.

Her er sjøisutbredelse rangert per måned, og her ser du sjøisutbredelsen i 2023 grafisk framstilt sammenlignet med den klimatologiske isutbredelse og isutbredelsen i årene 2012 og 2020, som begge hadde rekordlite is i september.

Om vinteren ses de største endringene i området rundt Svalbard og i Barentshavet. 

– Det som skjer med sjøisen er dramatisk, sier forsker ved Meteorologisk institutt i Tromsø, Signe Aaboe.

– Vanligvis har Hopen vært frosset inne i kompakt sjøis vinterstid, men siden starten av 2000-tallet har det forekommet oftere at havet rundt øya har vært isfritt, selv midt på vinteren, forklarer hun.

I vinter har det vært usedvanlig lite is i området mellom Spitsbergen og Hopen. Aaboe forteller at endringene har stor påvirkning på dyreliv, naturmiljø og befolkningen i polarområdene. 

– Et kaldt og isdekket hav er livsviktig for flere arter. Isen brukes som transportvei, habitat og for å få tak i mat, understreker hun. 

Isen fungerer som et isolerende lokk

Reduksjon av sjøis i Arktis og Antarktis er blant de viktigste årsakene til den forsterkede oppvarmingen vi observerer der, utdyper kollega og klimaforsker ved Meteorologisk institutt i Oslo, Ketil Isaksen. Han forklarer det med at sjøisen rundt Svalbard fungerer som et isolerende lokk mellom det varmere vannet og den kalde polarluften vinterstid. 

– Når sjøisen forsvinner øker energioverføringen fra havet til atmosfæren og  den kalde luften varmes opp mange grader. I tillegg til at endringene får konsekvenser lokalt, vil det også påvirke værmønstre og havstrømmer andre steder på kloden – inkludert i Norge. Det kan gi mer ekstremvær i Europa og andre deler av verden.

Årets observasjoner av sjøis og temperatur føyer seg inn i rekken av det forskere har observert og advart mot i mange år, forteller Isaksen. Etter at eldre temperaturdata fra værstasjonene nord og øst på Svalbard ble analysert for første gang, og sammenstilt med andre data, viser resultatene fra en nylig studie at luften over det nordlige Barentshavet blir varmet opp hele sju ganger raskere enn det globale gjennomsnittet.

Her kan du lese hele studien “Exceptional warming over the Barents area”

– Et av de store spørsmålene er om vi snart passerer en kritisk grense for sjøisen i Barentshavet om vinteren som det er vanskelig, eller ikke mulig, å reversere. Endringene er svært store og forsterker oppvarmingen i hele området – inkludert Svalbard, poengterer han. 

På grunn av den raske oppvarmingen i Arktis skal området nå overvåkes tettere og gi oss månedlige oppdateringer gjennom verktøyet CARRA, som du kan lese mer om i denne saken.

Gledelig avslutning på vinteren

Men i mars skjedde det noe. En brå stratosfærisk oppvarming gjorde at en lengre kuldeperiode slo inn over den nordlige halvkule. Og i midten av måneden fikk endelig forskerne noe å juble over: 

– Kombinert med kraftig og kontinuerlig sørgående drift av den arktiske sjøisen har sjøisen rundt Svalbard økt voldsomt i mars måned og er nå på sitt største omfang så langt denne vinteren. Dette er gledelig blant annet for isbjørnene i området, sier Aaboe.

Men mye is rundt Svalbard er ikke nødvendigvis tegn på at ting er normalt. 

– Tynn og lite is i Arktis gjør at isen blir mer mobil og lettere transporteres ut av Framstredet. Derfor observeres det nå mye is rundt Svalbard, forklarer hun.

Følg utviklingen videre for sjøisen rundt Svalbard, og i Barentshavet på Cryo, som er METs nettside for sjøis, snø og permafrost.

Ingen sjøis – ingen isbjørn

Det har ikke vært mange isbjørner å se på Hopen-øya denne vinteren. Først 13. mars fikk de sitt første besøk på stasjonen. Og siden har de “strømmet til”, ifølge Ted Torfoss, som har tett dialog med besetningen. 

Slik var det ikke i fjor, da Ted søkte seg tilbake til Hopen. 

– Jeg var veldig spent, men jeg var heldig. Vi hadde en flott vinter hvor isen kom tidlig og med flere isbjørnobservasjoner enn vi hadde hatt på 10 år.

2022 var et unormalt år med mye is sammenlignet med i år og tidligere år. Torfoss er takknemlig for alt han fikk oppleve, tett på naturen. Men han er bekymret for framtiden.

– Til tross for god vinter startet våren tidlig. I begynnelsen av mars kom det en varmeperiode med ny varmerekord. Da forsvant også isen og ble borte en stund.

Det samme gjorde isbjørnen.