Ti år med varsling av jordskred i Norge

Den 21. oktober 2013 ble den nasjonale varslingstjenesten for jord-, sørpe- og flomskredfare offisielt lansert under Teknologidagene i Trondheim. Daværende direktør i Norges vassdrags- og energidirektorat Per Sanderud og i Statens vegvesen Terje Moe Gustavsen, poserte stolt foran fargede støvler som illustrerer de nye varslingsnivåene for både flom- og jordskredvarslingen. Ti år senere er støvlene fortsatt et symbol for flom og jordskredfare, og et populært fotomotiv for eksterne besøkende.

Et av de første land i verden med landsdekkende jordskredvarsling

Før 2013 var det begrenset nasjonal kunnskap om hvor og når jord-, sørpe- og flomskred kunne oppstå. Det var derfor et viktig skritt å etablere et system som kunne varsle om mulige jordskred. Dette for å gi folk og beredskapsaktører bedre tid til å ta nødvendige forholdsregler, iverksette forebyggende eller skadereduserende tiltak og være bedre forberedt på å håndtere mulige skredhendelser. 

– Oppbyggingen av jordskredvarslingen har vært et pionerarbeid. Norge var i 2013 et av de første land i verden som hadde utviklet en landsdekkende operativ jordskredvarslingstjeneste, sier Hege Hisdal direktør i NVE. 

Utviklingen av jordskredvarslingen i Norge er ofte brukt som inspirasjon og referanse for andre land som ønsker å bygge en tilsvarende varslingstjeneste. Jordskredvarslingen bidrar ved å dele sin erfaring blant annet gjennom deltakelse i det internasjonale nettverket LandAware. 

Jordskredvarslingen har spilt en viktig rolle i å øke bevissthet og kunnskap om jord-, sørpe og flomskred, og øke tryggheten mot skred i landet vårt.

Etatssamarbeid på sitt best

Jordskredvarslingen driftes i dag som et samarbeid mellom Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), Meteorologisk institutt (MET) og Statens vegvesen (SVV). Varslingsgruppen for flom- og jordskredvarslingen består av hydrologer og geologer, med 15 medarbeidere fra NVE og 3 fra Statens vegvesen, som inngår i en vaktordning. 

Statens vegvesen er både bidragsyter og bruker av jordskredvarslingen. Vi bidrar direkte i vakttjenesten til jordskredvarslingen med noen av våre geologer/geoteknikere. Dessuten bidrar vi i videreutviklingen av flere Varsom-produkter, sier Viggo Aronsen, direktør i Statens vegvesen. 

Varsel om jord-, sørpe- og flomskred er et viktig grunnlag for å vurdere beredskapsnivået for Statens vegvesens skredfaglige rådgivere, vegansvarlige/Byggherre som har ansvar for vedlikehold av veier. Dette er viktig for at de kan utføre forebyggende tiltak ved økt beredskap, og kan være forberedt på å håndtere mulige skredhendelser.

Værobservasjoner og prognoser fra Meteorologisk institutt (MET) er inngangsdata til modeller som brukes for å vurdere skredfare. Vakthavende på flom- og jordskredvarslingen, har daglig morgenbrif med en meteorolog fra MET, der også beredskapsvaktene fra SVV deltar. 

– Opprettelse av varslingstjenesten for både jordskred og snøskred, varsom.no og abonnementsløsningen på e-post og SMS, er et eksempel på et felles ønske om å tilby nyttige og samordnede varslingstjenester til både beredskapsmyndigheter og folk flest, sier Bård Fjukstad, direktør for værvarslingsdivisjonen i MET. Gjennom opprettelsen av disse varslingstjenestene, har vi også fått utvidet vårt målenett for værstasjoner gjennom et samarbeid med de tre andre etatene. Dette bidrar til bedre værprognoser, tilføyer Fjukstad.

Modellbasert varslingstjeneste

Jordskredvarslingen dekker hele fastlands-Norge og publiserer daglige vurderinger av jord-, sørpe-, og flomskredfare på regionalt nivå, for inneværende dag og de to neste dager. Mye av grunnlaget for vurderingen av jordskredfare er modellbasert, dvs. at tjenesten bruker matematiske modeller som gjenskaper de fysiske prosessene fra nedbør som faller, snø som smelter, vann som infiltrer i jorden eller fordamper, grunnvannmagasin som blir fylt med vann, og vann som renner ut i bekker og elver. Vurdering av jord- og flomskredfare er blant annet basert på beregninger av vanntilførsel fra regn og snøsmelting og vannmetning i bakken for de kommende dagene. Også informasjon fra observasjoner i sanntid av grunnvannstand, historiske hendelser, erfaring og kjennskap til regional sårbarhet for den aktuelle skredtypen blir brukt i vurderingen.

Klimaendringer krever kontinuerlig utvikling

Selv om jordskredvarslingen har vært en suksesshistorie, ønsker våre brukere mer presise og lokale varsel. Klimaendringer kan føre til økt og mer intens nedbør og endrede snøforhold, noe som vil øke risikoen for jord-, sørpe- og flomskred i fremtiden. Derfor er det nødvendig å være i forkant, og kontinuerlig utvikle og tilpasse varslingssystemet for å møte disse utfordringene.

– I løpet av de siste 10 årene har jordskredvarslingen i Norge bidratt til bedre samfunnssikkerhet. Tjenesten er et viktig verktøy for å øke bevisstheten om jord-, sørpe og flomskredfare, og gir beredskapsaktører og folk en bedre mulighet til å ta nødvendige forholdsregler. Vi kan være stolte av det arbeidet som er gjort de siste 10 årene, samtidig som vi ser fremover mot en fortsatt utvikling av jordskredvarslingen i årene som kommer, sier Hege Hisdal direktør i NVE.