Rekordlite sjøis i Antarktis etter vintersesongen. – En urovekkende utvikling, mener klimaforskere
Vintersesongen på den sørlige halvkule etterlater sjøisen i en dramatisk tilstand. Lite sjøis kan påvirke temperaturen i havet, værsystemer og akselerere den globale oppvarmingen.
Siden starten av juni har sjøisen globalt vært rekordlav. Dette skyldes i høy grad forholdene på den sørlige halvkule i år. I Antarktis, hvor vinteren går mot slutten, er det årlige maksimumsnivået det laveste som noen gang har blitt målt.
Isreduksjon på størrelse med India
I Antarktis slutter vintersesongen i september. I år nådde sjøisen sin årlige maksimale utbredelse den 12. september med 17,6 millioner kvadratkilometer (km²). Det er 1,4 millioner km² mindre enn i normalperioden 1981-2010.
Sjøisen øker gjennom hele vintersesongen, men i år vokste sjøisen mye langsommere enn tidligere.
– Det vi ser nå er ikke naturlige variasjoner av isutbredelsen, men en nedgang etter måneder med rekordlavt isdekke i Antarktis. Dette er en svært urovekkende utvikling, sier Signe Aaboe, klimaforsker ved MET.
Sjøisen spiller en viktig rolle når det kommer til klimaendringer.
– Mindre sjøis betyr mer åpent hav som varmes opp av solstråler. Dermed kan reduksjon i sjøis akselerere global oppvarming og påvirke globale værsystemer, forklarer hun.
Helt siden utgangen av 2022 har isutbredelsen i Antarktis vært usedvanlig liten, sammenlignet med tidligere år. Måneder med rekordlite is har kommet som perler på en snor fra januar til august, kun avbrutt av mars og april hvor isen var nest- og tredje lavest. Slik det ligger an nå vil også september bli en ny rekordmåned.
Kollega og klimaforsker Thomas Lavergne utdyper:
– Om vi sammenligner årets vinterutbredelse med den rekordhøye isutbredelsen i 2014, så mangler det is som nesten tilsvarer arealet til India, sier han.
Forskere vet ikke med sikkerhet hvorfor dette skjer i Antarktis i år, men mye av forklaringen ligger i usedvanlig høye luft- og havtemperaturer. Vind og værhendelser har nok også spilt en rolle i årets lave sjøisutbredelse.
– Antarktis er et stort område som ligger langt unna, og vi har for lite måledata til å si noe med høy sikkerhet. Dette er et felt som mange forskere ser nærmere på nå, blant annet ved å koble satellittdata, bakkeobservasjoner og numeriske modeller sammen, sier klimaforsker Thomas Lavergne.
Flere tusen døde keiserpingvinkyllinger
I august ble det kjent at opptil ti tusen keiserpingvinkyllinger døde i fjor som en konsekvens av at isen som pingvinkoloniene lå på, forsvant langt tidligere enn vanlig.
– Dermed druknet kyllingene, eller frøs i hjel, fordi de ikke var robuste nok til å være i vannet når isen forsvant under føttene deres, forklarer Thomas Lavergne.
Forskere regner med at vi vil se lignende hendelser i fremtiden, på grunn av mer ustabile isforhold.
Det er ikke bare keiserpingvinene som preges av at sjøisen blir mindre. Sjøisen er en viktig platform for det marine økosystemet. Som keiserpingvinen bruker også andre marine pattedyr isen som fødested for sine unger. Under isen gror alger som er mat til det rekelignende krepsdyret krill. Krill er en nøkkelart i det antarktiske økosystemet hvor både sjøfugl, fisk og marine pattedyr beiter på krill.
– Om isen reduseres vil det kunne endre på mengden av krill, noe som igjen vil påvirke mange dyrearter, sier Signe Aaboe.
Lite, men ikke rekordlite is i Arktis
I Arktis er smeltesesongen over og vinteren er på vei. 17. september nådde Arktis sitt årlige minimum på 4,7 millioner km². Dette er 1,9 millioner km² mindre enn normalt, og årets minimumsutbredelse plasserer seg på en sjetteplass siden satellittovervåkningen av sjøisutbredelsen startet i 1978.
– Vi ser ikke noen nye rekorder i Arktis i år, men utbredelsen er fortsatt markant lavere enn normalperioden, sier Signe Aaboe
Det er hovedsakelig i havområdene mot Alaska, Beringstredet og den Siberske kysten at det mangler enorme mengder med is. Mot Europa er isforholdene mer som normalt.
I tillegg til at det blir mindre sjøis blir også store områder av isen tynnere og skjørere, og inneholder flere åpne råker, forklarer Aaboe.
– Generelt sett er det en svært bekymringsfull utvikling i både Arktis og Antarktis. Vi mangler nå 3,4 millioner km² sjøis globalt sammenlignet med normalen, og det er ingenting som tilsier at sjøisen vil gro tilbake til normalstørrelsen i fremtiden, avslutter Aaboe.
Derfor rapporterer MET om sjøis i Arktis og Antarktis
Havis er en viktig indikator for klimaendringer. Reduksjon av sjøis kan akselerere den globale oppvarmingen. Derfor overvåker sjøis- og klimaforskerne sjøisens tilstand både i Arktis og i Antarktis.
Maksimum- og minimumutbredelser skjer i forbindelse med sesongskifte. Når det er vinter i Arktis, er det sommer i Antarktis. Derfor inntreffer tidspunktene for maksimum- og minimumutbredelse på hver hemisfære stort sett samtidig.
Normalperiode: Normalperioder er 30-årsperioder som brukes som en referansebasis man kan sammenligne nyere data mot. For overvåking av sjøisen benyttes normalperioden 1981-2010.
Mindre sjøis kan akselerere den globale oppvarmingen.
På grunn av sjøisens lyse overflate reflekteres store deler av sollysets energi tilbake til atmosfæren. Når sjøisen smelter, blir overflaten mørkere, og havet kan absorbere mer varme, dette kalles albedoeffekten.
Når isutbredelsen blir mindre vil mer solvarme bli absorbert og varme opp havoverflaten, som igjen vil forsinke eller forhindre dannelsen av ny is. Et isdekket hav fungerer derfor som en varmeregulerende beskyttelse.
Sjøisens minimumutbredelse er særlig viktig å rapportere fordi den sier noe om hvor mye flerårsis som blir igjen. Flerårsisen er normalt 1-5 år gammel og til vanlig tykkere. Ny is som oppstår gjennom vinteren er tynnere og dermed mer utsatt den påfølgende sommeren.
MET overvåker den globale sjøisutbredelsen med satellittobservasjoner som en del av den europeiske Ocean and Sea Ice Sattelite Application Facility (OSI SAF) tjenesten. Tjenesten er tilknyttet EUMETSAT (eumetsat.int) som Norge er et medlemsland av, og er et samarbeid blant annet med det danske meteorologiske institutt DMI. Følg med på sjøisutbredelsen her.