Oktober var 1,7 grad over normalen
Måneden var varm og våt på fastlandet i Norge. På Svalbard var det betydelig varmere enn normalt og i Arktis står det dårlig til med sjøisen.
Oktober var varm i det meste av landet, men med noen mindre innslag av «Svært varme» og «Normalt – milde» områder. Landstemperaturen var 1,7 grader over normalen.
I Sør-Norge varierte nedbøren fra «Ekstremt vått» i indre strøk av Trøndelag, til «Tørt» i noen mindre områder i Rogaland. I Nord-Norge var måneden «Ekstremt våt» i nordlige områder av Nordland og «Tørr» i deler av Finnmark.
– På landsbasis falt det 20 prosent mer nedbør enn normalt, sier Jostein Mamen, klimaforsker ved Meteorologisk institutt.
På Svalbard endte måneden blant de 3. til 5. varmeste som er registrert i oktober. Les mer om hvordan dette har påvirket sjøisen lengre ned i saken.
De varmeste stasjonene i oktober var:
- Lindesnes fyr (Agder) 11,4 grader (1,6 grader over normalen)
- Færder fyr (Vestfold) 11,3 grader (1,9 grader over normalen)
- Oksøy fyr (Kristiansand, Agder), Kvitsøy – Nordbø (Rogaland) og Røvær (Haugesund, Rogaland) 11,2 grader (henholdsvis 1,8 grader, 1,4 grader og 1,4 grader over normalen)
De kaldeste stasjonene var
- Sjufjellet (Balsfjord, Troms, 1074 moh) -2,0 grader (0,3 grader over normalen)
- Juvvasshøe (Lom, Innlandet, 1894 moh) -1,8 grader (1,8 grader over normalen)
- Kistefjell (Senja, Troms, 982 moh) -1,7 grader (0,5 grader over normalen)
Høyeste maksimumstemperatur var 20,9 grader, og ble registrert den 17. oktober på Ørsta – Volda lufthamn Møre og Romsdal.
Gjennomsnittet av høyeste maksimumstemperatur i oktober i normalperioden 1991-2020 er 20,1 grader.
Se hele rapporten og alle rekorder her.
Så langt i år, fra januar til og med oktober, er 2024 det nest varmeste vi noen gang har registrert i Norge. 2024 deler andreplassen med 2020 så langt i år. 2014 er det varmeste året vi har målt for denne perioden. Målingene går tilbake til 1901.
Ekstremværet Jakob
Jakob traff store deler av Vestlandet natt til torsdag 31. oktober.
– Varselet for Jakob var ekstremt, helt oppe ved norgesrekorden for nedbør på ett døgn. Dessverre viste det seg at varslet var ganske korrekt med store lokale skader og problemer som for eksempel at Odda ble helt isolert, sier Hans Olav Hygen, klimaforsker ved Meteorologisk institutt.
Største todøgnsnedbør i perioden 31. oktober til 1. november hadde Øvstedal (Voss, Vestland) med 263,0 mm.
Gullfjellet (Bergen, Vestland) hadde høyeste sum for 24 sammenhengende timer med 203,1 mm mellom 31.10 kl 01 og 01.11 kl 01.
Mild høst på Svalbard er dårlig nytt for sjøisen
Det har vært mildt på Svalbard i oktober. Bjørnøya var den varmeste værstasjonen med et gjennomsnitt på 3,0 grader, som er 2,3 grader over normalen.
Værstasjonen lengst nord på Svalbard (Karl XII-øya) har registrert den nest varmeste oktobermåneden, kun 0,2 grader under forrige rekord i 2016.
– Denne stasjonen er faktisk en av de med størst oppvarming i hele verden, sier klimaforsker Ketil Isaksen.
Her har oktober blitt hele ni grader varmere siden målingene startet i år 2000.
Les mer om: Oppvarmingen på Svalbard er eksepsjonell
Det har vært uvanlig høye luft- og havtemperaturer rundt Svalbard siden juni. Normalt begynner sjøisen å fryse til i oktober, men i år har denne tilfrysningen skjedd unormalt sakte.
– Sjøisutbredelsen for oktober rundt Svalbard og i Barentshavet er nå rekordlav, sier Signe Aaboe, klimaforsker ved Meteorologisk institutt.
For hele Arktis er sjøisutbredelsen i oktober den tredje laveste som er registrert.
– Det er ingen rekord, men det er usedvanlig lav utbredelse om vi sammenligner med hva som er normalt for denne årstiden, sier Aaboe.
Les mer om: Ekstremår for sjøisen: – Har smeltet raskt gjennom sommeren
Under ser du hvordan sjøisutbredelsen i Arktis har utviklet seg måned for måned gjennom 2024. Trykk for å se videoen. Fra en vinter med ganske normale isforhold til en sommer med markant lite is. Oransje linje viserhvor sjøisen lå ved forrige normalperiode (1981-2010).
Hva er normalen?
For å kunne vite om været er normalt eller ikke, må vi sammenligne været med en lengre periode.
Derfor brukes referanseperioder på 30 år for å vurdere om dagens værsituasjon er innenfor “normalen” i vårt klima. Referanseperioden som brukes i dag er fra 1991-2020.
Med et klima i sterk endring, som vi har nå, vil disse normalene henge etter nåklimaet. For å bøte på dette vedtok Verdens meteorologiorganisasjon (WMO) i 2014 å oppdatere normalene hvert tiende år fra og med 2031. Vi vil fortsatt benytte 30 år som referanseperiode. Med en hyppigere oppdatering vil referanseperioden representere nåklimaet bedre.
En referanseperiode viser ikke klimaendringene fra førindustriell tid. Når klimaforskere og beslutningstakere fra hele verden har satt som mål å begrense oppvarmingen globalt til 2 grader i gjennomsnitt, og aller helst 1,5 grader, er det sammenlignet med førindustriell tid.
Ler mer om hvorfor klimaforskere sammenlignet været med en 30-årsperiode.