Nytt WMO-prosjekt skal bidra til bedre værvarsler i Arktis og Antarktis

Temperaturøkningen i polområdene er større enn på resten av jordkloden. Det skaper både utfordringer og muligheter. Den internasjonale interessen er stor, blant annet fordi de polare regionene er rike på råmaterialer og naturressurser. Men viktigst av alt, klimaendringene i seg selv vil ha stor effekt på levekårene til blant annet urbefolkning, lokalsamfunn og de som arbeider og opererer i polarområdene. Det nye prosjektet PCAPS vil derfor ha et perspektiv som omfatter både naturvitenskap og samfunnsvitenskap. 

–  Prosjektet skal bidra med å levere kunnskap som både samfunnet og forskningsmiljøer kan bruke videre, forteller Dina Abdel-Fattah ved Meteorologisk institutt. 

Hun er internasjonal koordinator for prosjektet, som ellers ledes av Jørn Kristiansen, direktør ved Senter for utvikling av varslingstjenesten ved Meteorologisk institutt, og førsteamanuensis Daniela Liggett ved University of Canterbury, New Zealand.

Forkortelsen PCAPS står for “Polar Coupled Analysis and Prediction for Services”, og prosjektet skal gå fra 2024 til 2028. Arbeidet bygger blant annet videre på det tidligere WMO-prosjektet The Polar Prediction Project (PPP). PCAPS er en del av WMOs World Weather Research Programme (WWRP). 

Vær- og klimavarsling

Vær- og klimavarsling handler om å overvåke og forutsi endringer i vær og klima for å gi tidlige advarsler om potensielle farer. Dette kan inkludere varsling om ekstreme værhendelser. Ofte vil det handle om vindhastighet, skyforhold, nedbør, sikt og sjøis. 

Målet er å gi samfunnet tid til å forberede seg og tilpasse seg disse endringene, for å minimere skade på mennesker, eiendom, infrastruktur og økosystemer.

– En viktig del av dette er å forstå hva brukergruppene i områdene trenger, sier Abdel-Fattah. Hun forteller at samspillet mellom atmosfære, hav og sjøis og andre fysiske prosesser, gjør det spesielt krevende med værvarsling og vær- og klimavarsling i de polare områdene.

En spennende side av prosjektet er at den naturvitenskapelige forskningen vil bli veiledet og påvirket av samfunnsforskning, og vise versa. Viktige temaer her vil være beslutningstaking, risikovurdering og verdien av vær- og klimavarsling. Kontakt med tjenesteleverandører, urbefolkning og andre brukere vil inngå i prosjektet. 

– I sum har PCAPS som mål å legge til rette for utveksling av kunnskap i grensesnittet mellom vitenskap, brukere og tjenester, forteller Dina Abdel-Fattah. 

Meteorologisk institutt er en aktiv samarbeidspartner i internasjonale programmer. PCAPS vil øke vår kompetanse og forbedre våre operasjonelle modellsystemer og observasjoner for værvarsling og overvåkning i Arktis. 

– Dette gir mer pålitelige og nøyaktige værvarsler og omfattende historiske tidsserier av meteorologiske data (såkalte reanalyser). PCAPS bidrar til å videreutvikle tjenester som er brukerinformert og forskningsdrevet, der det er en god balanse og gjensidig respekt mellom praksisfeltet og forskningsfeltet, sier Jørn Kristiansen ved Meteorologisk institutt. 

Vil bygge et PCAPS-fellesskap

Abdel-Fattah håper at prosjektet vil tiltrekke seg både enkeltpersoner, virksomheter og forskningsprosjekter som ønsker å samarbeide om de polare temaene. 

En av måtene å etablere slike samarbeid på, er via WWRPs støtteerklæring til prosjekter, arrangementer og initiativer som er i tråd med WWRPs mål.

– Godkjenning fra SSC vil gi internasjonal synlighet og nettverksmuligheter, forteller hun.

Enkeltpersoner kan også for eksempel delta i prosjektarbeidet eller på åpne interessent-arrangementer. Disse vil bli arrangert årlig i forbindelse med det årlige PCAPS styringsgruppemøtet på ulike steder i verden. 

Det er et mål at resultatene fra prosjektet skal bidra inn i det femte internasjonale polaråret (IPY) som vil pågå i 2032-2033.

PCAPS-prosjektet har egen nettside hvor du blant annet vil finne forskningsresultater. Du finner også mer informasjon om prosjektet og aktivitetene der.