Nå blir det lettere å lese farevarslene våre

Hvis du går inn på Yr og åpner et av farevarslene som Meteorologisk institutt har sendt ut, så vil du se at det har fått en ny struktur. Meteorologens beskrivelse av værsituasjonen er flyttet øverst i varselet. Anbefalinger og konsekvenser er slått sammen til tematiske bolker, med beskrivende overskrifter, for eksempel unngå ferdsel i strandsonen, eller fare for hindringer i trafikken.

Fra Sandkassa til Stimulab til K2S

I 2022 gjorde en intern arbeidsgruppe på Meteorologisk institutt, Sandkassa, intervjuer for å lære mer om hvordan farevarslene blir mottatt og brukt. Arbeidet er oppsummert i en artikkel i Naturen: Hva tenker innbyggerne om farlig vær og farevarsler?

Dette ble startskuddet for Stimulab-prosjektet En Fare - Lokal Innsats, der Meteorologisk institutt i 2023 jobbet sammen med NVE og NRK, samt Halogen, Knowit, Agenda Kaupang og Capto. Målet var at alle som mottar et farevarsel vet hva de skal gjøre og handler deretter. Etter å ha utforsket mange ideer og mulige løsninger, endte prosjektet med å anbefale å innføre språklige endringer for å gjøre varslene enklere å forstå og bruke.

Stimulab-prosjektet ble avsluttet i begynnelsen av 2024. Leveransen om et førsteutkast til nye varseltekster ble vedtatt videreført for implementering i K2S-prosjektet, der Meteorologisk institutt fortsetter arbeidet med å forbedre farevarslingen. Arbeidet med de nye tekstene kommer til å fortsette fremover, og de vil jevnlig bli oppdatert basert på tilbakemeldinger fra brukere og samarbeidspartnere.

– Å ha et blikk utenfra på det som er den aller viktigste oppgaven vår, og oppleve hvor nyttig dette var, er kanskje den viktigste opplevelsen i løpet av prosjektet”, sier Bård Fjukstad, direktør for Værvarslingsdivisjonen ved Meteorologisk institutt

Nytenking om klarspråk

Ofte handler klarspråk om å unngå bruk av sjargong og vanskelige fagord som leseren ikke forstår. I Stimulab-prosjektet tenkte vi større omkring klarspråk, og ønsket å se på hele strukturen i teksten. Etter å ha snakket med både beredskapsaktører og andre innbyggere, og diskutert og testet ulike løsninger med dem, falt vi ned på den strukturen som er vist over. 

Den nye strukturen er ikke bare utviklet og testet med tanke på tjenestedesign, men også språkfaglig forankret. En masteroppgave fra UiB skrevet parallelt med prosjektet, foreslår også å presentere løsninger sammen med problemet som en god struktur for farevarslene. Altså å presentere konsekvenser sammen med anbefalinger Denne sammenhengen var ikke like tydelig i oppdelingen og punktlistene som farevarslene på Yr tidligere hadde. 

Riktig rekkefølge

Publikum ser ut til å foretrekke de nye tekstene av flere grunner.

En grunn er at rekkefølgen på innholdet fremstår logisk, ved å først fortelle hva som skjer, deretter hva konsekvensen er og til slutt noen råd om hva man kan gjøre. 

En annen grunn er at de nye overskriftene er beskrivende. Ved å lese dem får man essensen av varselet. Så kan man selv velge å lese grundigere de delene som er aktuelle, og droppe de som er uaktuelle. Det er mer effektivt enn å måtte lese alt. 

Felles situasjonsforståelse

–Vi gleder oss over å se endringene vi jobbet med i Simulab publisert på Yr, og håper brukerne vil oppleve å få en raskere forståelse av situasjonen med ny struktur og klarspråk i varslene", sier Elin Skogstad, som var prosjektleder fra Halogen i Stimulab-prosjektet.

Ved å liste opp de mest aktuelle konsekvensene, som vanskelige kjøreforhold eller fare for vann i kjelleren, kan de nye tekstene bidra til en fellesskapstankegang i lokalsamfunnet. Kanskje er det akkurat vann i kjelleren du og naboene har hatt utfordringer med tidligere, og der dere sammen kan hjelpe hverandre for å redusere skadene neste gang det regner like mye?