Morgendagens fiskere utdanner seg til en framtid med store endringer

Det summer høylytt fra et titalls små, svarte avsugsvifter. Ellers er det helt stille i klasserommet på Sortland videregående skole. Blåruss sitter bøyd, med vernebriller, over små elektriske kretskort for å lodde sammen enkle bølgemålere. 

For de fleste av elevene er dette første møte med loddebolt og loddetinn. Det krever konsentrasjon og tålmodighet å lodde fast akselerometer, enkeltkort-datamaskin og modem på det grønne kretskortet. 

– Dette er litt som å bygge Lego, bare morsommere, sier en av elevene til universitetslektor Lena Seuthe, fra UiT Skolelaboratoriet i realfag og teknologi. 

Fiskebestander vil flytte seg

Suthe er på besøk for å bygge bølgemålere sammen med elevene.

Initiativtakere til denne litt uvanlige skoledagen på Myre er forskningsprosjektet Arven etter Nansen. Gjennom de siste seks årene har forskere kartlagt miljøet i det nordlige Barentshavet og Polhavet.

Prosjektet viser omfattende endringer i Norges arktiske farvann: raskt tap av havis, stigende havtemperaturer og ekspansjon av atlantiske arter nordover er noen dokumenterte resultater. 

– Vi har brukt mange ulike datamodeller for å evaluere hvordan disse miljøendringene i Barentshavet vil påvirke kommersielt viktige fiskearter, sier leder for Arven etter Nansen, Marit Reigstad, ved UiT Norges arktiske universitet. 

Hun forklarer at mange fiskebestander vil flytte seg lenger nord- og østover i takt med stigende havtemperaturer. Det samme kan gjelde gyteområdene for skrei.

Morgendagens fiskere trenger kunnskap

Ifølge Reigstad har det vært viktig for forskerne å ha hyppig dialog og kunnskapsutveksling underveis med grupper som bruker, eller er interesserte i, Barentshavet og det som skjer der. 

Å møte morgendagens norske fiskere er en viktig målgruppe for prosjektet. 

– Ungdommene som utdanner seg til å bli fiskere, vil i praksis oppleve de endringene som datamodellene viser, sier Reigstad. 

Elevene støtter dette. I en fersk måling svarer 9 av 10 elever at de tror at miljøendringene i Barentshavet kommer til å påvirke deres jobbsituasjon som fiskere i framtiden.

Erfaringsbasert læring

Men hva har loddebolter og bølgemålere å gjøre med endringene i Barentshavet og jobben til de unge fiskerne? 

Reigstad forklarer at fiskere påvirkes direkte og indirekte av forskning. 

– Bare tenk på forvaltning av fiskebestanden og kvotesetting, men også værvarsel, som er så viktig for fiskerens sikkerhet til sjøs, sier Reigstad.

Hun mener det er viktig å gi elevene muligheten til å oppleve forskningsprosessen ved å bygge og anvende et måleinstrument, innhente og analysere egne måledata. 

– Dette er ikke enkelt, men en konstruktiv dialog mellom fiskere og forskere forutsetter en forståelse for, og tillit til, hverandres arbeidsmåter, utdyper hun.

Derfor har Arven etter Nansen, sammen med UiT Skolelaboratoriet i realfag og teknologi, utviklet et eget undervisningsopplegg rettet mot elever som tar utdanning innen Naturbruk Blå.

Fra fisker til forsker?

Tilbake i klasserommet begynner elevene å bli ferdige med å lodde sammen bølgemålerne. Seuthe fra Skolelaboratoriet ved UiT deler ut batterier og antenner til elevenes bølgemålere. Nå skal det vise seg om elevene har loddet nøye nok til at måleinstrumentet fungerer og klarer å koble seg opp mot både GPS og mobilsystemet. 

Noen elever jubler idet de ser lysdiodene på instrumentet blinker opp. Andre sitter med en haug elektronikk som ikke viser tegn til liv. 

Neste skritt er å sjekke ut de fungerende bølgemålerne. De får plassert en stor batteripakke i en blå drikkevannsflaske. Elevene bruker silikon og selvvulkaniserende teip for å sikre elektronikken mot vann, før de fester tau ved hjelp av en slangeklemme på flasken. Bølgemålerne er klare for sjøsetting.

Billig innovasjon til stor nytte

Forsker Gaute Hope fra Meteorologisk Institutt i Bergen har utviklet bølgemåleren. Han kaller det lille måleinstrumentet for SFY, eller “Small FriendlY buoy”. 

Bølgemåleren er i utgangspunktet ikke utviklet for skolelever, men for å studere brytende bølger nær kysten. 

– Bølgebryting er prosessen der energi, momentum og gasser utveksles mellom luft og hav, forklarer Hope. 

Han forteller at det finnes mange kommersielle høykvalitets bølgemålere, men at disse er så dyre at det er høyrisikosport å sende disse inn i surfesonen ved kysten. 

– Det er i surfesonen vi bruker SFY bøyer, som er svært prisgunstige og enkle å lage selv, sier han. 

Har målt hvordan havis demper bølger i Polhavet

SFY bøya er en videreutvikling av bølgemålere forskerne har brukt i Arven etter Nansen for å studere hvordan havis demper bølger i Polhavet. SFYen utnytter at elektroniske akselerometer masseproduseres. Derfor er de prisgunstige og lett tilgjengelige. 

– Akselerometeret registrerer endring i fart og retning, sier Hope.

I håndkontrollen til dataspill, og i mobiltelefoner når du skifter mellom portrett- og landskapsformat, bruker akselerometer. Og har du en skritt-teller-app på telefonen, så er det akselerometeret som egentlig måler bevegelsene. 

– Med SFY bøyen teller vi ikke skritt, men studerer havbølger.

Erfarer utenfor klasserommet

Elevene er i gang med å studere sjøkartet – hvor hadde det vært interessant å undersøke bølger? 

– Her er det bestandig mye sjø, sier en av elevene. 
– Men hvordan skal du feste bølgemåleren der? spør en kamerat. 

De lander på et kompromiss mellom hva som ville vært spennende å undersøke, og hva som lar seg praktisk gjennomføre – akkurat som i en ekte forskningsverden. 

Neste dag drar elevene ut med båt til en av oppdrettsanleggene på Myre. De setter ut fire bølgemålere. Om noen uker skal de treffe forskeren Hope og universitetslektor Seuthe via Teams for å se og diskutere sine måledata. Da har elevene ikke bare fått undersøkt nærmiljøet sitt, men forhåpentligvis også bidratt til validering av modeller. 

Gaute Hope forklarer:

 – Drivende bøyer som også måler bølger er svært nyttig for å validere og forbedre modeller som blir brukt i søk og redning. 

Hovedredningssentralen og oljevernberedskap bruker slike modeller for å planlegge om, når og hvordan de skal reagere og sette inn innsats. 

– Med mer data som er godt organisert kan vi bruke det til å systematisk vurdere hvor gode simuleringene fra modellene er – og deretter forbedre dem, sier Hope.

“Dette var gøy”

Elevenes målinger kan bidra i denne prosessen.

– Dette var gøy, sier han i blå russedress, klar for å dra hjem.
– Nå kan jeg lodde!