I en masteroppgave nylig fullført ved Universitetet i Oslo og Universitetssenteret på Svalbard (UNIS), har Ola Aashamar studert hvor godt kraftige nedbørshendelser på Svalbard er representert i værmodellen AROME-Arctic.

I studiet har Aashamar benyttet både målinger fra Meteorologisk institutt og målinger han selv har hentet inn i løpet av sommeren 2018.

Aashamar har jobbet med oppgaven i samarbeid med forskningsprosjektet Alertness, som ledes av Meteorologisk institutt.

– Alertness er et godt eksempel på et vellykket samspill mellom akademiske universitetsmiljø og værvarslingstjenester, forteller førsteamanuensis ved UNIS Marius Jonassen, som har vært Aashamars hovedveileder i løpet av masteroppgaven.

– Som et ledd i dette samspillet involverer og støtter vi forskere i Alertness masterstudenter med relevante prosjekter. Olas prosjekt er et godt eksempel på dette, fortsetter han.

Oppsummering av masteroppgaven

Skrevet av Ola Aashamar

Oppgavens tittel: Heavy Rain Events in Svalbard Summer and Autumn of 2016 to 2018

Kraftige regnskyll i sommerhalvåret (juni-november) har potensiale til å påvirke både natur og infrastruktur på Svalbard. Et godt eksempel på dette er de kraftige nedbørshendelsene som inntraff på Svalbard høsten 2016, der veier i Longyearbyen ble sperret av jordras og innbyggere ble evakuert grunnet rasfare. I rapporten Svalbard 2100 fra Norsk Klimaservicesenter, kommer det frem at kraftige nedbørshendelser på Svalbard sannsynligvis vil inntreffe oftere og bli mer intense i et endret klima det kommende århundret. 

En værvarslingsmodell som klarer å forutsi slike hendelser på Svalbard blir derfor bare viktigere i årene som kommer. I masteroppgaven min har jeg derfor sett nærmere på hvor godt værvarslingsmodellen AROME-Arctic har klart å varsle de kraftigste nedbørsepisodene på Svalbard i sommerhalvåret. Jeg har studert årene modellen har vært operativ (juni-november, 2016-2018). 

Jeg har sammenlignet nedbørsprognoser fra AROME-Arctic med den observerte nedbøren fra Meteorologisk institutt sine værstasjoner på Svalbard. 

Når sørvestlig vind drar med seg fuktig og varm luft nordover og treffer fjellene på vestkysten av Spitsbergen, forsterkes ofte nedbøren. Dette er ikke ulikt den værtypen som folk på vestlandet ofte opplever. For slike nedbørstilfeller viser resultatene mine at modellen ofte melder for lite nedbør på stasjonene på vestkysten av Svalbard (Hornsund, Isfjord Radio og Ny-Ålesund), mens den generelt melder for mye for i de sentrale områdene rundt Longyearbyen. I tilfeller med kraftig nedbør med vind fra øst eller sørøst, melder modellen derimot generelt for lite regn i Longyearbyen og for mye på vestkyststasjonene.

Takket være støtte fra blant annet Alertness-prosjektet, ble det også i forbindelse med oppgaven gjennomført et feltarbeid der vi målte nedbør i området rundt Longyearbyen og ved Tempelfjorden, der få meteorologiske observasjoner er blitt gjort tidligere. Feltarbeidet resulterte i flere interessante målinger; relativt kraftige byger (opp til 5 mm per time), en kobling mellom storskala vindfelt og over- eller underestimering av nedbør i modellen, og observasjon av økt nedbør med terrenghøyde (~10% økning per 100 m). 

Resultatene fra feltarbeidet viser at selv enkle feltkampanjer i sommerhalvåret på Svalbard kan gi bedre forståelse av både nedbør på Svalbard generelt og værmodellers egenskaper i områder med få målinger og observasjoner.

Fakta om Alertness

Alertness (Advanced models and weather prediction in the Arctic) er et 4-årig forskningsprosjekt om værmelding i Arktis, finansiert gjennom Norges Forskningsråd.

Alertness er ledet av Meteorologisk institutt. Prosjektet er et samarbeid mellom Meteorologisk institutt (MET), Universitetet i Bergen (UiB), NORCE Klima, Universitetet i Tromsø (UiT), The Royal Netherlands Meteorological Institute (KNMI), Nansen Environmental and Remote Sensing Center (NERSC) og Universitetssenteret på Svalbard (UNIS).

Alertness er godkjent av det internasjonale Year of Polar Prediction (YOPP).