Klimaovervåking i verdensklasse: Etablerer nytt forskningssenter

– At regjeringen prioriterer COAT, gir Norge et varslingssystem i verdensklasse som styrker både beredskap og mulighet for handlinger i klima- og naturkrisen, sier Rolf Anker Ims som leder COAT –  Klimaøkologisk observasjonssystem for arktisk tundra.  

Ims, som er professor ved UiT Norges arktiske universitet, understreker sterkt betydningen av det nye forskningssenteret, som overvåker økosystemene på den arktiske tundraen i Finnmark og på Svalbard: 

– Når oppvarming som følge av klimaendringer skjer fire ganger så raskt i Arktis som det globale gjennomsnitt, sier det seg selv at mange av svarene for hva vi som samfunn har i vente ligger i vårt område – fordi vi ser konsekvensene først her. 

– Klima- og naturkrisen er alles. Alle sektorer, i både det private og det offentlige, må ha kunnskap for å tilpasse seg klimaendringene og unngå å forsterke dem; altså klimatilpasning og klimatiltak. Begge deler krever et solid kunnskapsgrunnlag. COAT sikrer både næringsliv og forvaltning i nord helt nødvendig informasjon i en akutt og akselererende klima- og naturkrise, sier rektor Dag Rune Olsen ved UiT Norges arktiske universitet. 

Varmt nok for trær på Svalbard

Akkurat som vi i dag gir gode og presise værvarsler, vil man med det systemet COAT utvikler tidlig kunne varsle om endringer i den arktiske naturen. På Svalbards tundra har de to siste somrene vært så varme og lange at det er vekstforhold for skog. Det vet vi takket være etablering av nye værstasjoner og flere hundre målere på bakken etablert gjennom COAT.

COAT har også dokumentert at hele samfunn av arktiske arter er i nedgang og at fuglereir i Finnmark plyndres oftere av rovdyr fordi fjell og vidda gror igjen. Det er også dokumentert at både Finnmark og Svalbard er på full fart ut av de arktiske klimasonene.

Direktør Camilla Brekke i Norsk Polarinstitutt fremhever betydningen av COAT for samfunnet.

– Det er viktig at vi som samfunn både evner å dokumentere klimaendringer og gjøre klimatilpasninger. Det vi gjør sammen gjennom COAT, setter Norge i stand til å kunne møte konsekvensene av klimaendringene med virkningsfulle tiltak. Det trenger vi, sier Brekke.

Kan sikre liv og verdier

Direktør Roar Skålin i Meteorologisk institutt sier at COAT allerede i dag bidrar til økt trygghet.

– Vi har etablert 17 nye værstasjoner i Finnmark og på Svalbard, i områder som vi tidligere har hatt lite data fra. Disse gir oss mer presise varslinger – og dermed også sikrere ferdsel og bedre støtte for å ta beslutninger som i ytterste konsekvens kan sikre liv og verdier. Det er klart at det har konsekvenser når permafrosten tiner på Svalbard og tundraen gror igjen i Finnmark, sier Skålin.

Anerkjent toppforskning

Forskningsdirektør Elina Halttunen i Norsk institutt for naturforskning (NINA) vektlegger betydningen av langsiktighet ved etableringen av et forskningssenter.

– Med langsiktig finansiering har COAT-teamet mulighet til å fokusere på å produsere internasjonal anerkjent topp forsking om koblingen klima og natur. Det er kunnskap hele verden trenger. COAT er et godt eksempel på hvordan forskningssamarbeid kan fungere på sitt beste på tvers av institusjoner, og det viser betydningen av arbeidet i Framsenteret, sier forskningsdirektør Halttunen.

Styrker global kunnskap

Det arktiske overvåknings- og vurderingsprogrammet (AMAP) har de siste 30 årene overvåket miljøtilstanden i Arktis. Daglig leder Rolf Rødven understreker at COAT har etablert en særegen posisjon.

– Hvordan utviklingen forsetter i Arktis vil ha global innvirkning. Gjennom COAT forstår vi bedre hvordan økosystemer endres av klima og hvorvidt disse igjen akselerer eller demper videre oppvarming. For AMAP vil kunnskap fra COAT være et viktig bidrag for kunne forstå endringen i hele Arktis, også utenfor Norge, og bringe dette videre som vitenskapelige anbefalinger for internasjonale beslutningsprosesser, sier Rødven.