Kan bedre språk i farevarsler gjøre dem enklere å forstå?
Å varsle mennesker om naturfarer er det viktigste vi gjør. Men hvordan skal vi best mulig fortelle om faren?
Meteorologisk institutt, i samarbeid med NVE og NRK, har det siste året jobbet med hvordan vi varsler og formidler farlig vær og andre naturfarer. Det har gitt resultater, og vi går nå i gang med å implementere noen endringer og videreutvikle varslingen i fellesskap.
Vi har det siste året jobbet en del med hvordan vi formidler farevarsler. Og et av sporene vi har jobbet i gikk ut på å utforske klarspråk og omstrukturering av formuleringer i varselet.
– Ja, vi mener at bedre språk i farevarslene vil gjøre dem enklere å forstå og bruke. Vi har jobbet med tekstene og vi har testet nye forslag på noen innbyggere, og endringene ble tatt godt imot, forteller forsker Anders Doksæter Sivle fra MET. Han har ledet prosjektet som 31. januar leverte sin sluttrapport.
Prosjektet Én fare - lokal innsats har sett primært på formidling av farevarsler i Norge. Meteorologisk institutt har samarbeidet med NVE og NRK i dette prosjektet. Det er tre samarbeidsaktører som alle har som oppdrag å gjøre samfunnet og innbyggerne informert og forberedt i møte med naturfarer og farlige situasjoner. Varslingen skjer blant annet gjennom Yr og Varsom. Prosjektet har fått konsulenthjelp via støtteordningen Stimulab med Halogen, Knowit, Capto og Agenda Kaupang på laget. Et tverrfaglig sammensatt lag med eksperter fra flere fagfelt. Deres ekspertise og utenfrablikk har vært særdeles nyttig.
Forsterket samarbeid gir mer robuste farevarsler
Varsling om farlig vær og andre naturfarer vil bli stadig viktigere med klimaendringene, fordi ekstremvær og flom og skred vil komme oftere. Målet med prosjektet er å legge til rette for forsterket samarbeid og mer effektiv varsling og formidling om naturfarer. Varslene skal nå frem, være lette å forstå, og oppleves relevante. Alle som mottar et varsel skal vite hva de skal gjøre og trygt handle deretter. Bedre varsling vil gjøre lokalsamfunnene bedre rustet til å møte naturfarer, og dermed forebygge tap av liv og verdier.
For å komme dit har prosjektet utforsket hva innbyggere og beredskapsaktører trenger for å forstå og handle når MET og NVE sender ut varsler om naturfare, slik som regn, storm, flom og skred.
– Vi har som designere bidratt med å forstå hvordan farevarsler når frem til befolkningen i dag. Innsikten har vi fått gjennom blant annet intervjuer med innbyggere. Vi har jobbet tett med MET, NVE og NRK for å forstå hvordan de jobber med og samarbeider om å levere farevarsling i dag. I tillegg har vi eksperimentert og testet ulike løsninger som skal gjøre farevarsler mer relevante og enklere å agere på, forteller prosjektleder fra Halogen Elin Skogstad.
I den innledende fasen av prosjektet hadde vi en to-dagers workshop i Førde, hvor vi snakket med både publikum og beredskap. Vi gjorde dybdeintervjuer, geriljatesting, brukertesting og utforskning sammen med dem. Det gjorde at vi ble godt kjent i prosjektet, og det gav oss et godt felles grunnlag for det videre arbeidet.
Hvordan blir fremtidens farevarsling?
Prosjektet har foreslått å samordne begreper og farger som brukes knyttet til farevarsel i dag. Godt språk handler ikke bare om å unngå vanskelige fagord, men om å strukturere tekst på en god måte slik at budskapet kommer tydelig frem. Og det trengs i farevarsling.
– Med å undersøke hvordan varslene blir oppfattet, oppdaget vi at vi kan gjøre grep i språket som har mye å si for om informasjonen blir lettere å finne, forstå, og bruke. Vi har derfor jobbet med hvordan vi formulerer budskap om konsekvenser og råd til publikum. Og det er et arbeid som fortsetter og som samfunnet vil nyte godt av når det blir tilgjengelig på Yr, forteller Anders Doksæter Sivle.
Været det siste året og været vi venter oss fremover gjør at vi trenger forbedringer både på kort sikt og lang sikt.
– I dette prosjektet har vi fått et utenfrablikk som har virket som en vitamininnsprøyting for å forbedre oss ytterligere i formidling av farevarsler. Det har vært både interessant og gøy å jobbe med disse problemstillingene, avslutter Sivle.
Endringer vil komme gradvis, men de som følger oss tett vil kanskje etter hvert merke at små justeringer i språket gjør at farevarslene blir lettere å lese.