Jordkloden mister en billion tonn is hvert år
Den globale issmeltingen de tre siste tiårene tilsvarer 12 000 ganger det årlige vannforbruket til Oslo. Det viser beregninger som The European Space Agency (ESA) har gjort.
Hadde den smeltede isen blitt formet til en isbit, ville den målt 10 x 10 x 10 kilometer. Denne videoen fra ESA viser hvordan det kunne ha sett ut over Oslos horisont.
Beregningene er gjort ved å kombinere informasjon fra ESAs og Copernicus’ satellitter og viser at det for øyeblikket går tapt mer enn en billion tonn is hvert år.
Satellitter spiller en avgjørende rolle i overvåkingen av de raske endringene som skjer i Arktis. Sporing av is som forsvinner fra verdens isbreer, isdekker og frosne landområder viser altså at jorden mister is i økende hastighet. Både omfanget og tykkelsen av havisen er de siste tiårene redusert i et omfang som bekymrer forskerne. Spesielt Arktis-regionen har vært vitne til et raskt tap av havis, noe som er dokumentert av ESA sine satellittovervåkninger. Konsekvensene er betydelige og påvirker både innbyggere, polart dyreliv, globale værmønstre og havstrømmer.
Satellitter gir klimadata
Denne uken har Norsk Romsenter vært vertskap for en rom- og klimakonferanse, hvor politikere og eksperter fra hele verden har vært samlet for å utforske romteknologiens rolle i kampen mot klimaendringene. Jordens issmelting er et av de tydeligste tegnene på klimaendringene, noe som inspirerte kallenavnet for konferansen: Fire and Ice - Space for Climate Action.
– Satellittdata gir et enormt tilfang av data relatert til klima. Dette er et viktig utgangspunkt for å kunne forstå klimaendringer og handle deretter. Det forutsetter imidlertid at disse mengdene med data kan omdannes til informasjon til nytte for brukerne, sier forskningsdirektør Lars-Anders Breivik ved Meteorologisk institutt (MET).
Mer detaljert og forståelig informasjon
MET har bidratt til et nytt datasett med mer høyoppløselige data om verdens haviskonsentrasjon, sammen med forskerne som jobber med ESA Climate Change Initiative-programmet. Gjennom et enormt, men svært variert sett med satellittdata får vi mer detaljert og forståelig informasjon om den historiske endringen av havisen.
Thomas Lavergne ved Meteorologisk institutt er vitenskapelig leder for et prosjekt med navn CCI Sea Ice project og forklarer:
– Vårt team har behandlet høyfrekvente, høyoppløselige satellittbilder for å få et klarere bilde av haviskonsentrasjon over hele kloden.
Datasettet dekker 30 år fra perioden 1991-2020. Selv om datasettet ikke er like langt som de 40 år lange registreringene som allerede er tilgjengelige, lar det oss se isen mye mer detaljert, heter det i en pressemelding fra ESA i forbindelse med rom- og klimakonferansen.
Bidrar til å se langsiktige trender
Lavergnes team har utviklet en algoritme som behandler data fra både mikrobølgebilder og numeriske værvarslingdata. Deretter blir dataene validert ved hjelp av data fra the Copernicus Sentinel-1 radar mission. Datasettene gjør det mulig for forskere å studere de langsiktige trendene og variasjonene i Arktis og Antarktis. Dette bidrar til bedre forståelse av polenes respons på global oppvarming. Det bidrar også til at vi bedre kan forutsi fremtidige klimaendringer.
