Hvorfor sammenligner klimaforskere været med en 30-årsperiode?

I Norge er været veldig varierende. Det kan for eksempel være perioder med mye regn og det kan være perioder hvor det er tørt. Et år kan vinteren være mild, et annet år kan den være kald. 

– For å kunne vite om værhendelser er normale eller unormale, holder det ikke å sammenligne med hvordan været var i fjor. Vi trenger å se på en lengre periode, forklarer Reidun Gangstø, klimaforsker ved Meteorologisk institutt. 

Derfor har verdens klimatologer innført “referanseperioder” for å kunne vurdere om dagens værsituasjon er innenfor “normalen” i vårt klima. Referanseperioden som brukes i dag er fra 1991-2020. 

Hva er en referanseperiode?

En referanseperiode kan være hvilken som helst periode, men for at den skal være hensiktsmessig å bruke må referanseperioden ta hensyn til to ting:

1. Referanseperioden må representere nåtidens klima. Klimaet endrer seg hele tiden, men dette skjer over lange tidsperioder. Det er viktig at referanseperioden gjelder for en tidsperiode med samme klima som nå, slik at den representerer et klima folk kan kjenne seg igjen i og er relevant.
    
2. Det er helt naturlig at været ikke er det samme hvert år. For å se trenden i endringene i været må en referanseperiode være over mange år, helst flere tiår.

Da den første referanseperioden (1901-1930) ble vedtatt på 30-tallet, hadde man rundt 30 år med gode observasjoner fra flere steder på kloden. Ut fra dette ble 30 år vedtatt som et kompromiss mellom ønsket om lengst mulige serier og tilgjengelige data.

Statistisk er 30 år et minimum for å beregne en normal som ikke blir for påvirket av enkelthendelser og år. Samtidig er det ikke praktisk å ha for lange perioder.

Gjennomsnitt for å vise trenden

Grafene under viser den månedlige temperaturen for Norge (1), den årlige temperaturen sammenlignet med den månedlige (2), gjennomsnittet over 10 år (3) og gjennomsnittet over 30 år (4). 

Grafene med den månedlige og årlige temperaturen i Norge inneholder mye informasjon, og det gjør det vanskelig å se trendene i været. Vi må derfor gjøre om informasjonen til et gjennomsnitt slik at vi ser trendene og ikke enkelthendelsene.

Ved 10 års gjennomsnitt ser vi at kurven ikke er glatt, men svinger mer opp og ned. Siden det er naturlig at været endrer seg hvert år er det ikke så interessant å ha med slike detaljerte værkurver når vi skal se på klimaendringer over tid.

Grafen som viser gjennomsnittet med 30 år som referanseperiode, er mye glattere. Vi ser tydeligere hvordan kurven endrer seg over tid. De grønne strekene viser gjennomsnittstemperaturen for referanseperioden, det vil si “normalen” i hver referanseperiode. 

– Når vi sier at gjennomsnittstemperaturen i Norge for september 2023 var 1,8 grader over normalen, så er det gjennomsnittstemperaturen for september i 30-årsperioden 1991-2020 vi sammenligner med, forklarer Gangstø. 

Men i tillegg til å fortelle om været vi opplever nå er normalt eller ikke, gir referanseperiodene et godt sammenligningsgrunnlag for å se på klimaendringer. 

– Ved å beregne flere 30-årsgjennomsnitt og sammenligne dem med hverandre, ser vi tydelig hvordan klimaet i Norge har endret seg over tid, avslutter Gangstø.

Normalene skal oppdateres hvert tiende år

Med et klima i sterk endring som vi har nå, vil disse normalene henge etter nåklimaet. For å bøte på dette vedtok Verdens meteorologiorganisasjon (WMO) i 2014 å oppdatere normalene hvert tiende år fra og med 2031. Men vi vil fortsatt benytte 30 år som referanseperiode. Med en hyppigere oppdatering vil referanseperioden representere nåklimaet bedre.

I dag er definisjonen av normalvær viktig av flere årsaker. Meteorologene ønsker å ta utgangspunkt i et vær folk kan kjenne seg igjen i, og ikke minst varsle når været blir veldig uvanlig, som ved ekstremvær.

Men det handler ikke bare om hvordan man kommuniserer været med folk. Det handler også om at vi skal bygge hus og veier som tåler vårt klima. Er dataene for gamle, tilpasser vi oss et klima som ikke lenger eksisterer.

Normalene brukes også som referanser når en for eksempel sammenligner klimautviklingen mellom land og regioner.

1,5-gradersmålet

I 2021 endret vi referanseperioden fra 1961-1990 til 1991-2020. Fra 1980 har det vært en betydelig oppvarming, og perioden 1991-2020 er definitivt den varmeste normalperioden hittil, både i Norge som helhet og i alle landsdeler. Normalen er altså blitt et varmere klima.

Men en referanseperiode viser ikke klimaendringene fra førindustriell tid. Når klimaforskere og beslutningstakere fra hele verden har satt som mål å begrense oppvarmingen globalt til 2 grader i gjennomsnitt, og aller helst 1.5 grader, er det sammenlignet med førindustriell tid. 

Grafisk illustrerer denne stripemodell godt årsmiddeltemperaturen i Norge fra 1901 til 2022 der rødt viser høy temperatur, og blått lav temperatur.