Hvordan sørge for at lokalsamfunn blir godt rustet til å møte klimaendringer og naturfarer?

I 2022 gjennomførte en tverrfaglig gruppe ved Meteorologisk institutt 13 kvalitative intervjuer for å få dypere innsikt i hvordan personer med ulik bakgrunn tenker om farlig vær, og hvordan de forholder seg til farevarsler.

For mange eller for få farevarsler?

Et interessant dilemma dukket opp i intervjuene. Noen mente at det ble sendt for mange farevarsler og at de tok for mye plass. Andre fikk ikke med seg farevarslene i det hele tatt.

Farevarsler er fargekodet og fargene oppleves som logiske. Rød oppleves mer alvorlig enn gul eller grønn. Men det gis få konkrete råd om hva man bør gjøre og ikke gjøre.

Erfaring, språk og kultur styrer oppfatningen

Når du flytter til et nytt sted kan farevarsler oppleves som vanskelige å forstå, og å bruke. I denne studien fant vi ut at det ikke bare er språk som gjør det utfordrende. På et nytt sted kan det hende at du opplever et vær og klima du ikke har erfaring med. Og samfunnet kan være organisert annerledes, og med en annen kultur enn du er vant med. 

Hvordan skal innbyggerne ta trygge valg i møte med farlig vær i Norge?

Ut ifra funnene i studien ser vi at det kan være utfordrende å ta trygge valg i møte med farlig vær i Norge. Vi ser en viktig forskjell mellom betydningen av klima (de forholdene som man forventer) og vær (de forholdene man opplever).

Hva som defineres som farlig vær er ulikt fra person til person. Erfaringer og bakgrunn har mye å si. Norge ble sett på som et land som er lite utsatt for ekstremvær. Værfenomener som storm, flom og skred ble nevnt som farlige, men de som er nye i Norge har ofte lite erfaring med slike hendelser. Det gjør dem usikre på hvor bekymret de bør være. 

Samtidig kan erfaringer fra hjemlandet, for eksempel med tornadoer, gjøre at de følger mer med på værforholdene.

– Norske farevarsler skiller seg ikke nok ut, så de er lett å overse, fortalte en student. Hen sammenlignet med tornadovarsler i USA, som er svært påtrengende med alarmer på mobilen.

Turguider og beredskapsaktører beskrev skiftende og uforutsigbart lokalt vær som utfordrende. Situasjoner som kan bli farlige fordi man ikke er forberedt. For dem er det avgjørende å forutse værforhold og kombinasjoner av vær som kan skape farlige situasjoner, også når det ikke er sendt ut farevarsel.

– Blir det lyn når vi klatrer i fjellet, eller kraftig vind på fjorden når vi padler kajakk, så kan farlige situasjoner oppstå, fortalte en av turguiden i intervjuet. 

For å forstå hva klimaendringer gjør med været, må vi skjønne hvordan været er nå

Disse intervjuene har gitt oss ny kunnskap som Meteorologisk institutt kan bruke til å utvikle varslingstjenesten vår i riktig retning. Om det ikke bevisst jobbes med å bedre kommunikasjonen og å øke værkompetansen til innbyggerne, kan det over tid føre til at lokalsamfunn blir mer utrygge og dårligere rustet til å møte klimaendringer og naturfarer.

Dette er et sammendrag fra en artikkel publisert i Naturen den 19. desember.