Hva betyr det at temperaturen i Norge har økt med 1 grad?

Gjennomsnittstemperaturen i Norge økte med cirka 1 grad fra normalperioden 1961–1990 til gjeldende normalperiode 1991–2020. Vinteren har blitt kortere, sommeren og vekstsesongen lenger.

– Det har blitt færre frostdager og flere varme dager, mens endringene i antall dager der temperaturen krysser null grader varierer geografisk, sier Inger Hanssen-Bauer, klimaforsker ved MET.

Her kan du lese hele rapporten “Temperaturindekser 1961–1990 og 1991–2020”

Hun forklarer at endringene på årsbasis i store trekk er i tråd med det som forventes som resultat av global oppvarming, men at det er avvik på sesongbasis. 

– Disse kan forklares med naturlige variasjoner i klimasystemet, sier hun. 

Kan vi stole på klimamodellene?

I en tid der temperaturen stiger globalt på grunn av menneskeskapt oppvarming, bruker klimaforskerne egne modeller til å beregne hva slags klima vi må være forberedt på i fremtiden. 

Men kan vi stole på disse modellene? 

– For global middeltemperatur har vi allerede sett tillitsvekkende resultater, sier Hanssen-Bauer.

Hun forklarer at denne rapporten, som beskriver temperaturindekser i Norge i de to siste normalperiodene, viser at det er et godt samsvar mellom observert og modellert temperaturøkning også i Norge. 

Klimanormaler som referansepunkt

Været varierer fra dag til dag. Men for å vite om været er unormalt eller ikke, og om det endrer seg over tid, må vi se det i en større sammenheng. Det holder ikke å sammenligne med hvordan været var i fjor

I Norge er været veldig varierende. Det kan for eksempel være perioder med mye regn og det kan være perioder hvor det er tørt. Et år kan vinteren være mild, et annet år kan den være kald. 

Derfor har verdens klimatologer innført “referanseperioder”, altså klimanormaler, for å kunne vurdere om dagens værsituasjon er innenfor “normalen” i vårt klima. Referanseperioden som brukes i dag er fra 1991-2020.

– Klimanormaler, det vil si middelverdier av for eksempel temperatur eller nedbør gjennom en  normalperiode, brukes både som utgangspunkt for å beskrive typiske variasjoner i været på et gitt sted, og til å sammenligne klimaet på forskjellige steder, forklarer Helga Therese Tilley Tajet, klimaforsker ved MET.

Hun sier det er viktig at normalene oppdateres jevnlig for at de skal beskrive «nåtidsklima» best mulig.

– Samtidig er det viktig at forskjellene mellom påfølgende normalperioder dokumenteres, slik at behovet for oppdatering av beregninger basert på tidligere normaler kan vurderes.

Her kan du lese mer om hvorfor klimaforskere sammenligner været med en 30-årsperiode

Ny normalperiode fra 2031

Statistisk er 30 år et minimum for å beregne en normal som ikke blir for påvirket av enkelthendelser og år. Samtidig er det ikke praktisk å ha for lange perioder. Med et klima i sterk endring, vil normalene henge etter nåklimaet. For å bøte på dette vedtok Verdens meteorologiorganisasjon (WMO) i 2014 å oppdatere normalene hvert tiende år fra og med perioden 2001-2030. 

– Så vi vil fortsatt benytte 30 år som referanseperiode. Med en hyppigere oppdatering vil referanseperioden representere nåklimaet bedre, sier Tajet.