Hotspot Arktis

Nick Hughes har ledet istjenesten de siste ni årene. Han forteller entusiastisk, på flytende engelsk, om den store variasjonen av brukere som har nytte av de daglig oppdaterte kartene. – Det er forskjellige aktører innen shipping og transport selvfølgelig, oljebransjen, forskere og turistnæringen. I spesielle situasjoner har politiet, forsvaret og forsikringsselskaper også behov for iskart, innleder han.

50 år i år

– Kartene viser ikke bare hvor det finnes is, men har også informasjon om sjøtemperatur, praktisk talt i sanntid. Iskartene er blitt laget regelmessig i femti år, men både datagrunnlaget og produktet har endret seg betydelig. Vi har hatt tilgang på satellittbilder siden 1970, men i dag er kvaliteten betydelig bedre og mengden data mye større. Den lange serien er imidlertid svært verdifull i klimasammenheng.

Turistene kommer

– Cruiseturismen i arktiske strøk er i sterk vekst, særlig i Antarktis og rundt Svalbard. Turistene etterspør rå naturopplevelser. Pålitelige og detaljerte iskart er helt avgjørende for å kjøre trygt med scooter på fjordene. Befolkningen på Svalbard ser på iskartene som nødvendig informasjon i hverdagen. 

Fremtidig fortjeneste lokker

– Selv om det har vært nedgang i prisen på olje og oljerelatert aktivitet, finnes det store aktører som er villig til å investere i Arktis for å sikre seg naturressurser. Iskartene er en forutsetning for å gjennomføre trygge operasjoner. 

Input

– Det hadde ikke vært mulig å produsere iskartene uten tilgang satellittdata fra EU/ESA Copernicus og Romsenteret. Et viktig nytt verktøy er de to Sentinel-1 satellittene. De tar radarbilder som «ser» sjøisen i detalj, også i mørket og gjennom skydekket. 

– Sentinel-1 på bildet til venstre har 50 meter oppløsning og viser isflak med åpent vann i mellom. Bildet til høyre viser en typisk utsikt fra en meteorologisk satellitt ved skyfrie forhold (MODIS Data, NASA). De gir bilder med 1 km oppløsning når det er mørkt og ingenting når det er skyer. 

Bekymret og årvåken

– Vi overvåker isfjellenes bevegelser og har et spesielt fokus på områdene øst for Svalbard. Flere isfjell har nylig blitt observert fra Hopen, og satellittbilder viser en stor flytende isfront som har forflyttet seg fem km de siste fire årene. Isfjellet er 50 m tykt og 103 km2 i utstrekning. Det tilsvarer 25% av Oslos areal eller fire ganger Tromsøya. Vi kan ikke forutsi når og hvor store deler isen som kan brytes løs (kalving) og drive til områder i Barentshavet hvor det drives fiske eller oljeutvikling.På satellittbilder med oppløsning på under 10 meter, kan vi se hvordan kalvende isfjell utløser store bølger. Båter som oppholder seg i nærheten vil være i fare.

Akkumulerte iskart = klimaindikator

– Isens omfang i Arktis har variert gjennom de femti årene vi har data fra. Trenden er imidlertid helt tydelig - det blir mindre is. For hvert tiår er vinterisen redusert med nesten 27 000 km2, et areal som tilsvarer Troms fylke. 

Sammen om Sydpolen

– Norge har åpenbare interesser i Antarktis og Istjenesten jobber skulder ved skulder med andre nasjoner som USA og Russland. Selv om det kan være spent på den politiske fronten, samarbeider vi rutinemessig og godt om overvåking av sjøisen.