Det er ikke ekstremværhendelser som gir mest vind i Sulafjorden

– Når vi analyserte dataene fra Sulafjorden sammen med simuleringer fra en atmosfæremodell og en finskala strømningsmodell (CFD), fant vi ut at sterke stormer, slik som nyttårsorkanen i 1992 og “Dagmar” i 2011, ikke hører til de type situasjoner som gir mest vind i området, sier forsker Birgitte Rugaard Furevik ved Meteorologisk institutt.

Orkanen som feide innover Norge tidlig på morgenen 1. januar 1992 var den sterkeste som Meteorologisk institutt hadde observert på det norske fastlandet siden målingene startet i 1867. 

Nesten tjue år senere, natt til 26. desember 2011, ble Norge truffet av ekstremværet Dagmar. Den hadde en lignende bane som nyttårsorkanen i 1992, men var hakket svakere.

Fjellene styrer vanligvis den kraftigste vinden fra sørvest parallelt med kysten. Sulafjorden ligger i nord-syd retning og er derfor i le for disse vindene. 

Rugaard Furevik sier derimot at det er to andre typiske situasjoner som gir mer vind:

– Sørlig vind er den mest hyppige vindretningen, mens nordvestlig vind gir den kraftigste vinden siden den kommer rett inn i fjorden fra åpent hav. 

Sikre bruer

Det var Statens vegvesen som satte i gang vindprosjektet i 2016. Når bygging av svært lange bruer skal planlegges, er det svært viktig å kjenne til vindforholdene. 

– Helt konkret er målingene og analysene til god hjelp ved design av løsninger for fjordkryssinger i Sulafjorden.

Åpent og tilgjengelig datasettet 

Det store og helt unike datasettet, som også inneholder målinger av bølger og strøm, ligger åpent tilgjengelig for offentligheten. Meteorologisk institutt har sikret at datadekningen er god og at de blir arkivert for ettertiden.

– I rapporten beskriver vi noen av datasettene slik at de er lettere å forstå og ta i bruk for de som ønsker det, sier Rugaard Furevik.

Måleprogrammet avsluttes i løpet av våren 2024.

Her kan du lese hele rapporten "Storms in Sulafjord Wind, waves and currents"