D-dags meteorologen fra Vesterålen
Av Vidar Eng, historiker og pensjonert statsmeteorolog
6. juni 2019 er det 75 år siden D-dagen da de allierte invaderte det tysk-okkuperte Normandie i Frankrike. Det kunne ha mislyktes. Tyskerne hadde befestet hele kysten og visste at en invasjon ville komme, selv om de ikke kjente til tid og sted. Hadde invasjonen blitt slått tilbake på strendene, ville trolig to ting ha skjedd. For det første ville invasjonen fra vest blitt utsatt og krigen ville vart lengre. Og for det andre ville Sovjetunionen rykket lengre vestover og tatt kontroll over mye større deler av Vest-Europa, ikke bare Øst-Europa slik det ble.
Fattige kår
Sverre Petterssen vokste opp i en fiskarbondefamilie i Vesterålen, først rett ved det kjente fjellet Reka, senere på stedet Vik. Han forteller levende om dette i sin bok «Kuling fra nord» som kom i 1974. Faren ble etterhvert handelsmann. Familien flyttet til Trondheim da Sverre var elleve år gammel. De hadde ikke økonomi til å betale for noe langvarig utdanning for barna. Sverre Petterssen fikk råd til skolegang gjennom forsvarets befalsskoleutdanning som inkluderte middelskole. Senere kunne han studere realfag i Oslo fordi det var mulig å tjene penger med elevundervisning på si. Han kom i kontakt med de nyskapende meteorologene rundt den såkalte Bergensskolen der Vilhelm Bjerknes var den store inspirator. Fra 1925 til 1928 var Sverre Petterssen meteorolog i Tromsø, der han blant annet varslet været for polferdene til Roald Amundsen og Umberto Nobile. På 1930-tallet var Petterssen meteorolog og bestyrer ved Vervarslinga på Vestlandet i Bergen.
Værvarsling ved militære operasjoner
Da krigen kom, var Sverre Petterssen i USA, og han ble utenfor Norge under resten av krigen, mens to mindreårige døtre var i tysk-okkuperte Norge. Den konstituerte bestyrer på Vervarslinga i Bergen skrev med en viss skadefryd i årsberetningene under krigen «Bestyrer Petterssen har fortsatt permisjon og innehar stillingen som professor i meteorologi ved Massachusetts Institute of Technology». De ante nok at han spilte en rolle i den allierte krigføringen. Med sin meteorologiske bakgrunn fra den epokegjørende Bergensskolen ble Sverre Petterssen engasjert i værvarsling for viktige militære operasjoner. Det gjaldt ikke minst værvarsel for bombetoktene over Tyskland. Hvilken vind ville det bli underveis, var det skydekke over Tyskland, og ville det være tåke på flyplassene i England når de vendte tilbake? God værvarsling betydde mye for vellykket bombing og for overlevelsen til bombeflymannskapene.
Rapporterte til Eisenhower
Varslingen av været under invasjonen på D-dagen 6. juni 1944 var likevel den absolutt viktigste av Petterssens oppgaver. Øverstkommanderende for invasjonen var general Eisenhower. Han hadde under seg tre selvstendige grupper av meteorologer som rapporterte oppover til en koordinator som så rapporterte til Eisenhower. De tre gruppene var en amerikansk og to britiske tilknyttet henholdsvis flyvåpenet og marinen. Petterssen var tilknyttet den britiske flyvåpengruppa. De tre gruppene var lokalisert på forskjellige steder, slik at ingen tysk bombe skulle kunne ramme alle. Forbindelsen gruppene imellom var i form av hyppige telefonkonferanser på krypterte telefonlinjer. Disse konferansene ble ledet av en øverste ansvarlige vitenskapsmann som så formidlet et samlet syn til de militære lederne.
Været spilte en rolle
I mange kriger har været spilt en rolle for utfallet. Å sette i land en stor hær på en befestet kyst er vanskelig uansett, med dårlig vær kan det bli en katastrofe. Mulige invasjonstidspunkter var også sterkt begrenset fordi det måtte foregå ved daggry, helst etter en månelys natt og ved fjære sjø. Juni 1944 var uvanlig stormfull i den engelske kanalen. Invasjonen var først planlagt til 5. juni. Etter mye uenighet og diskusjon de tre meteorologgruppene imellom ble invasjonen utsatt til 6. juni. Det viste seg å være et godt valg. Både 5. og 7. juni var det altfor mye vind og bølger til at en invasjon ville ha lyktes, men akkurat 6. juni var en kort periode med brukbart vær. Godværsperioden var faktisk så kort at tyskerne hadde avskrevet invasjonsfaren akkurat da. Den tyske beredskapen var derfor ikke på topp. Mange offiserer var på permisjon, flyene sto på bakken, og krigsskipene var ikke i nærheten. Dersom de allierte meteorologene ikke hadde gitt klarsignal for invasjon 6. juni, ville neste mulighet ha vært 19. juni. Men da 19. juni kom, var det også da en kraftig storm. 6. juni var i praksis eneste mulighet.
God hjelp fra nordmannen
Siden det viste seg at 6. juni var det rette valget, har mange av de involverte i ettertid villet ta æren for valget av 6. juni. I USA mente mange at den amerikanske meteorologgruppen hadde hatt rett. Sverre Petterssen mente at den ledende amerikanske meteorologen, Krick, hadde kommersielle motiver for å framheve egen innsats fordi han hadde en privat meteorolog-bedrift. Den amerikanske gruppen brukte en sammenligningsmetode der de søkte etter lignende værsituasjoner fra tidligere. Men været i juni 1944 var så spesielt at de ikke hadde en god situasjon å sammenligne med. Koordinatoren for de tre meteorologgruppene, Stagg, framhevet i en bok sin egen rolle i den viktige beslutningen. Sverre Petterssen begrunner i sin bok at hans flyvåpengruppe var de som tidligst og klarest varslet rett. Petterssen la større vekt på luftstrømmene i høyere luftlag enn de andre gruppene. I en artikkel fra 2004 framhever også den anerkjente amerikanske meteorologhistorikeren James R. Fleming innsatsen til Sverre Petterssen. Vi kan i alle fall konkludere med at værgudene var på de alliertes side under invasjonen av fastlands-Europa. Med god hjelp av en norsk meteorolog.