Bølgeforskning inn i det grønne skiftet
Han har kartlagt vind og bølger på havet gjennom oljealderens viktigste tiår. Når Magnar Reistad går av som pensjonist, er det vindkraftindustriens tur til å takke for hjelpen.
Det sies at folk i oljeindustrien ikke har vært helt trygge før de har tatt en siste sjekk med Magnar Reistad.
Gjennom sine 40 år ved Meteorologisk institutt har han bidratt til stadig bedre kunnskap og varsler om bølger og vind på havet. Når han nå går av som pensjonist, er kunnskapen minst like etterspurt av folk som jobber med det grønne skiftet.
– Det er et nytt og spennende felt. Vindkraft er jo en grønnere måte å produsere energi på, men det blir neppe like innbringende som oljen, sier Magnar Reistad.
Været over tid
Magnar Reistad startet ved Meteorologisk institutt i 1982. Han har vært med på å bygge opp havforskningsmiljøet ved instituttet i Bergen, først som den eneste i sitt fagfelt. Han har også bidratt til bedre bølgevarsler og til mer detaljert kunnskap om værforholdene på havet over tid.
Tidligere har man bare kunnet varsle hvordan vinden og bølgene vil utvikle seg de neste 3 - 4 dagene. Reistad er en av dem som har sørget for at vi også kan regne oss frem til hva slags bølgeklima man har hatt gjennom større historiske perioder. Beregningene kan også brukes på perioder som ligger fremover i tid.
Helt konkret kan det dreie seg om hvilke bølgehøyder som kan regnes som normale, og hvilke som kan regnes som ekstreme.
Meteorologiske tilbakeblikk
Det er det såkalte hindcast-arkivet som har gjort disse beregningene mulige. Magnar Reistad har vært med på å utvikle arkivet siden 1980-tallet. I dag kan de fortelle oss hva slags bølgeklima vi hadde helt tilbake til 1957.
Frem til i dag har arkivet gradvis blitt mer detaljert, slik at det bedre fanger opp lokale forskjeller.
I siste versjon er det bare 3 kilometer mellom beregningspunktene. Da man startet, var det 75 kilometer.
– Mye har blitt bedre i min tid, ikke bare modellene. Det gjelder også maskinene og lagringskapasiteten, sier Reistad.
Utfordret kapasiteten
På 1980-tallet ble han kjent for å sette instituttets dataressurser på prøve. Han skal han blitt kalt «harddisk-kapitalist» fordi arbeidet hans krevde så stor datakapasitet.
Når Reistad ser tilbake, er det imidlertid liten egennytte å spore i motivasjonen.
– Jeg er glad for å ha bidratt til å gjøre varslene bedre for folk som ferdes til sjøs, sier han.
Avdelingsleder for oseanografi og maritim meteorologi Øyvind Breivik er glad for at Reistad skal fortsette med en løsere tilknytning til instituttet.
– Han har vært en viktig støtte for værvarslingen på Vestlandet, og alltid vært en man kan spørre når det er storm, høye bølger eller ekstremt vær, sier Breivik.
– Han har gjort en formidabel innsats.
