Bedre forståelse av vannet på bakken kan gi bedre værvarsel
Skrevet av Anna Kathinka Dalland Evans med bidrag fra Mai-Linn Finstad Svehagen
I prosjektet H20 (Hydrology to Operations) ved Meteorologisk institutt er temaet koblingen mellom vær og vann.
Prosjektets mål er å forbedre værvarselet gjennom å gjøre representasjonen av prosesser på og i bakken bedre. Gjennom å beskrive i mer detalj hva som skjer med vannet på bakken, kan datamodellene som beregner værvarsler bli bedre.
En forventet effekt er eksempelvis bedre varsler av styrtregn og nedbør. Årlig er det store kostnader og forsikringsutbetalinger forbundet med konsekvenser av styrtregnhendelser.
Ved å forbedre varslingen og overvåkingen er målet at brukere, eiere av infrastruktur og beredskapsaktører skal ha mulighet til å gjøre forberedelser og skadereduserende tiltak.
- Vi tror på generelt grunnlag, at det å få informasjon om den hydrologiske tilstanden i bakken på samme måte som for atmosfæren (værvarslet) vil være til nytte for mange. Eksempler kan være landbruket, kommuner eller andre som overvåke bekker og vassdrag; de kan ta data inn i sine egne småskala modeller forklarer Solfrid Agersten som er ansvarlig for kontakten med omverden og aktuelle brukere i prosjektet.
Datamodellene skal bli bedre
I datamodellene som all moderne værvarsling er basert på, brukes matematiske ligninger og fysiske lover til å representere naturen.
Modellene som beskriver atmosfæren er detaljerte og blir stadig forbedret. Imidlertid har det lenge blitt brukt relativt enkle modeller for de hydrologiske prosessene som er involvert, for eksempel for å representere hvordan nedbør som treffer bakken fordeler seg til bekker, elver og grunnvann.
Også i representasjonen av snø har det til nå vært brukt svært forenklede modeller av det som skjer når snø dannes og smelter. Det er viktig å forbedre dette for å få et mer nøyaktig og mer pålitelig værvarsel, og for å forbedre varsling av hendelser som flom og skred.
Prosjektleder Jostein Blyverket legger til at Meteorologisk Institutt gjennom H2O satsingen vil utdanne fremtidige forskere til å tenke mer helhetlig rundt hvordan værvarsler lages og har tre post-doc stillinger og en phd tilknyttet prosjektet.
Observasjonssystemene skal bli bedre
For å starte kjøringen av datamodellene som produserer et værvarsel trengs det gode observasjoner av hvordan naturen er i et gitt øyeblikk. Til nå har det i denne sammenhengen vært et sterkt fokus på atmosfæriske variabler som temperatur og fuktighet. H2O-prosjektet vil utvikle observasjonssystemene ved Meteorologisk institutt mot et mer helhetlig jordsystem. Dette innebærer å inkludere observasjoner også av hydrologiske variabler som jordfuktighet og avrenning.
- Vi ønsker å øke fokuset på hva som skjer med nedbøren etter at den har truffet bakken, realismen i hydrologiske prosesser i værvarslet og initialiseringen av for eksempel snø og jordfuktighet, og dermed danne et grunnlag for jordsystemmodellering av vær og vann sier Jostein Blyverket.