Vannstand langs kysten og i fjordene
Hva er vannstand?
Vannstanden bestemmes av tidevannet og været. Tidevann kommer av gravitasjonskreftene fra månen og sola. Dette gir to høyvann (flo) og to lavvann (fjære) i døgnet.
Ved nymåne og fullmåne er tidevannet høyest. Det kaller vi springflo.
Været bidrar både gjennom lufttrykk og vind. Ved sterk vind og lavt trykk blir vannstanden høy. Det kalles stormflo. Når stormflo inntreffer samtidig med springflo, blir det ekstra høy vannstand.
Konsekvenser og varsling
Konsekvenser av høy vannstand kan være at områder i strandsonen settes under vann og at bygninger og annen infrastruktur skades. Anbefalingen er derfor å sjekke båtfortøyninger og sikre løse gjenstander i strandsonen.
Meteorologisk institutt (MET) utsteder farevarsler for å advare om slike hendelser. Varslene er basert på observasjoner og beregnet tidevann levert av Kartverket, og våre beregninger av værets virkning.
Farevarslene gis fargekode etter hvor høy vannstand som ventes og hvor stort skadepotensial den har. Bølger samtidig med høy vannstand, kan gi større skadeomfang. Spesielt ved sterk vind og bølger bør man unngå ferdsel i strandsonen.
Hvor og når blir det høy vannstand?
Høy vannstand blir det både langs kysten og innover i fjordene, som illustrert på kartet.
Det er i vinterhalvåret vi får de kraftigste lavtrykkene som kan gi stormflo.