Publisert: 24.07.2008

Visste du at...?

Han lever av å avsløre hemmeligheter, for så å publisere dem. Han bruker til dels uortodokse metoder og kilder. Har Meteorologisk institutt virkelig bruk for sånne? Bli kjent med klimaforsker og dr. philos. Øyvind Nordli.

Klimaforsker og dr. philos ved Meteorologisk institutt Øyvind Nordli. Foto: Pernille Thapa.


Av Pernille Thapa, informasjonsseksjonen 

Alt starter i begynnelsen

Øyvind Nordli vokste opp på Lesja. Han trivdes utmerket med 3-dagers skoleuke, for han var atskillig mer interessert i skihopping enn skolearbeid. Personlig rekord er 28 ½ meter. Sommerstid rekte han rundt i fjellet. Helst med fiskestang. Men alle måtte bidra på setra, og det hendte ikke sjelden at budeiene beordret ham etter bortkomne dyr i omliggende myrhull og bjørkelier. Han vet hvor vanskelig det kan være å jage 200 geiter med vannskrekk over en bekk.

Tidlig lærdom

Været betyr mye i fjellet. Budeiene på Dovre var hellig overbevist om at dyra varslet om værskifte før det inntraff. De trakk som regel til setra før uvær var i anmarsj. Øyvind var ikke like imponert, og mente at han selv var vel så god som sauene til å forutsi været. - Jeg var tidlig en aktiv observatør, forteller han. - Jeg tolket endringer på himmelen, og lærte hva ulike værtegn betyr.

En storartet tid

Øyvind har hele livet vært opptatt av å finne ut hvordan ting henger sammen. Men det var ikke før han begynte på realskolen på Dombås at interessen for meteorologi tok form.

- Rektor var særlig opptatt av faget og var en stor kilde til inspirasjon. Årene ved landsgymnaset på Vinstra har han også gode minner fra. - Det var i det hele tatt et fenomenalt godt skolemiljø, både faglig og politisk. Selv var jeg veldig engasjert i kampen mot atomvåpen. Jeg mener fremdeles at atomvåpen er den største trusselen mot menneskenes eksistens, sier klimaforsker Øyvind Nordli.

Tilfeldighetenes lunefulle spill?

Det var ikke gitt at han skulle utdanne seg videre i det hele tatt. - Etter fullført artium var jeg rådvill. Studielån ble ikke utbetalt før nærmere jul, og for å låne i bank trengte jeg kausjonist. Dermed hadde jeg ikke råd til å studere. Helt overraskende tilbød en av lærerne ved skolen å låne meg penger til utdannelsen. Da han lurte på hva jeg ville bli,  svarte jeg tannlege fordi jeg visste at de tjente penger som gress. Tilbakebetaling av lånet hadde høyeste prioritet. Læreren lånte imidlertid ikke ut penger til tannleger. NTH synes han heller ikke noe om, men realfag ved universitetet var greit, smiler Øyvind.

Studentlivet

Det var vanskelig med studenboliger i Oslo, da som nå. - Jeg fikk omsider husrom hos en enke i Meltzers gate. Hybel med middag. Det var obligatorisk oppmøte, og enken dekket med hvit duk og tøyservietter hver dag. Valg av meteorologi som hovedfag var enkelt. Fysikk og matematikk er for meg bare hjelpemidler til å finne ut om vær og klima, sier han.

Starten på en forskergjerning

- Etter å ha tatt hovedfag var det ingen jobber å søke på. Trægde og hans generasjon var fremdeles unge, så jeg reiste til Dombås hvor jeg ble ansatt som lektor. Etter hvert ble det opprettet flere stillinger for meteorologer. Blant annet var det behov for å kartlegge klimakonsekvenser i forbindelse med at vannkraftutbyggingen skjøt fart på 70-tallet.

Lokale klimakonsekvenser

- Oppgaven var å forutsi endringene. Dersom summen av ulemper etter regulering ble for stor, skulle utbygginger skrinlegges. Varmt magasinvann i elva vil for eksempel føre til frostrøyk om vinteren i dalfører hvor det vanligvis ikke er tåke. Beslutningen om å verne Øvre Otta var hovedsaklig begrunnet med at Mjøsa ville bli mer forurenset uten flom, men faren for frostrøyk spilte også en rolle, forteller han.

Omkostninger ved ren energi

Øyvind ble hyppig brukt som sakkyndig når rettsapparatet skulle ta stilling til erstatning til berørte parter.   - Etter at elver var lagt i rør, opplevde for eksempel fruktdyrkere i Sogn at trærne frøs lettere enn før. Jeg var også sakkyndig for Høyesterett i forbindelse med utbygging av Altavassdraget. Jeg fant at dette ville føre til minimale klimaendringer på Finnmarksvidda. Gransking i ettertid har bekreftet at utbyggingen ikke har hatt noen effekt på samebygda Maze, som Altaelva renner igjennom.

De store linjene

I de senere årene har Øyvind vært mest opptatt av fortidsklima. Et prosjekt kalt NorPast (se lenke nederst) har rekonstruert klimaet i norske områder etter siste istid for cirka 10 000 år siden. Det har vært foretatt kontrollerte meteorologiske målinger i Norge siden 1860-årene. Øyvind har beregnet temperaturen for perioden 1750–1900. Det gir oss til sammen 250 år lange serier, når vi legger til de nyeste observasjonene. Et langt perspektiv er særs viktig når man skal studere de trege variasjonene i klimaet.

Alternative metoder

Systematiske målinger, gjort med instrumenter, har altså gitt oss meteorologiske data for de siste 150 årene. For å finne temperaturen før 1860, måtte han ty til indirekte data. Med god hjelp fra lokalpresse og historielag har Øyvind fått tilgang til om lag 50 gårdsdagbøker. Der finnes det åpenbart mange spor som kan brukes til å avsløre fortidens hemmeligheter.

Loggbok fra gården Jonsrud ved Randsfjorden. Foto: met.no (Klikk på bildet for større versjon.)
Lang eller kort vekstsesong?

- På gården Jonsrud ved Randsfjorden ble det ført nøyaktig logg som tidfester isløsingen mellom 1769 og 1879. Dagbøker fra Åker gård i Hamar inneholder et rikt materiale for perioden 1749-1835. Derfra har jeg brukt nedtegninger om innhøstingsdato, forteller Øyvind. - Ved å sammenstille tidspunkt for isløsing og skuronn, kan middeltemperaturen beregnes. Særlig har det vist seg å være forbløffende godt samsvar mellom sommertemperatur og skurdato.

Et tidsvindu med doble data

Fram til 1900-tallet ble jordbruket i hovedsak drevet på samme måte. Deretter kom det store tekniske fremskritt som skapte endringer. Den omfattende mekaniseringen forstyrrer analysen, fordi andre variabler enn temperaturen dermed påvirker innhøstingen.

For perioden mellom 1860 og 1900 har vi imidlertid både gode instrumentelle målinger og rekonstruert temperatur basert på manuelt jordbruk. Det er så stor overensstemmelse mellom resultatene, at det er all grunn til å tro at metoden for rekonstruksjon er pålitelig.

Kalde somre – dårlig avling

Tiden mellom 1550 og 1850 blir gjerne kalt den lille istiden. Bretungene lå lengre ned i dalene enn i dag, men kan rekonstruksjon fortelle oss hvor kaldt det egentlig var?

- Jeg har beregnet de årlige variasjonene og identifisert noen spesielt strenge kuldeperioder. Særlig ille var en periode på begynnelsen av 1800-tallet. Avlinger sviktet og til tross for barkebrød og andre nødløsninger, var det mye sult og høy dødelighet. Når det gjelder de trege variasjonene, har vi for tiden et klima som er cirka 2º C høyere enn i den vesle istida, sier Øyvind.

Øyvind Nordli i forbindelse med doktorgraden. Foto: Pernille Thapa.

Press fra kollegaer

Resultater ble publisert ettersom arbeidet skred frem. Etter hvert ble materialet så betydelig at kollegaer insisterte på at dette burde bli en doktorgrad. - Til slutt skrev jeg en introduksjon til arbeidene og sendte det hele inn til vurdering. Øyvind disputerte i Bergen i juni i år til en dr. philos. grad.

Endring og effekt

Jobben som klimaforsker rommer varierte oppgaver. Øyvind deltar i et EU-prosjekt hvor han sammen med biologer studerer virkningen av klimaendringen på vekstsyklusen til ulike planter. Det er store individuelle forskjeller, men samlet sett gir funnene et entydig signal. Alle planter som er undersøkt spirer tidligere enn før.

Trusselbilde 

Et annet internasjonalt samarbeidsprosjekt heter SeedClim (se lenke nederst) og foregår i traktene rundt Voss og i indre Sogn. Der flyttes planter lavere for å se hvordan de greier seg i høyere temperaturer. Øyvind er svært opptatt av biologisk mangfold.

- Nest etter atomvåpen mener jeg at tap av biologisk mangfold er den største trusselen mot jorda slik vi kjenner den, og global oppvarming er en del av problemet. Dette er min personlige oppfatning, understreker han. - Jeg har jo ikke kompetanse til å gjøre kvalifiserte vurderinger omkring alle forhold som knytter seg til disse spørsmålene.

Forsker og forfatter

Vår skaper må ha vært i godlune 11. september 1943. Han var raus den dagen Øyvind Nordli så dagens lys. Ikke bare er han en engasjert forsker men også en dyktig formidler. Han har blant annet skrevet bok om været i fjellet. Dette er ikke reklame, for boka er ikke å få kjøpt lenger, men i forordet tar han mål av seg til å sette leseren i stand til å tolke værtegn, oppdage værskiftninger i tide og forstå samspillet mellom vær og terreng.

Har met.no virkelig bruk for sånne?

Vi har bruk for kunnskapen og vi har bruk for soliditeten i forskeren, formidleren og mennesket. Gjetordene løper foran ham. Med rette.

Bookmark and Share
Idium Portalserver 3.0Idium webpublisering
Nettstedssikkerhet