Publisert: 03.06.2008

Vi åpner skattekista

Dette portrettet vil avsløre hvor Meteorologisk institutt oppbevarer gullet sitt. Og ikke nok med det. - Vi deler gjerne, forteller Solfrid Agersten blidt.


av Pernille Thapa, informasjonsseksjonen

Skatten

Solfrid Agersten er systemutvikler på Meteorologisk institutt, cand.scient fra UiO.

Solfrid forvalter verdiene med omhu. Det vil si korrekt, men rundhåndet og sjenerøst. Hun er systemutvikler ved met.no.  

- Skatten er en enorm mengde værdata som vi har hentet frem fra kistebunnen og gjort tilgjengelig for alle, fortsetter hun. 

- Skatten oppbevares i en database som inneholder alt vi har av digitalisert klimainformasjon, både observasjoner, videreforedlede data og statistikk for en rekke steder i Norge. Klima er jo egentlig værstatistikk, legger hun til.

Stor interesse

Skattekartet finner du på internett. Fra nettportalen eKlima kan du finne en mengde klimainformasjon.

- Tidligere måtte man betale for de fleste tjenestene, men instituttet har bestemt at alt vi vet om vær og klima skal gjøres gratis tilgjengelig. I og med at vårt arbeid allerede er finansiert av skattebetalerne, synes vi det er riktig at befolkningen får bruke informasjonen fritt. Og det har jammen blitt populært. I dag har eKlima cirka 15 000 brukere, men antallet øker med flere hundre hver måned.

yr.no

- Veksten i antall brukere skyldes blant annet at vi har lagt en lenke fra den populære værtjenesten yr.no, som også er et resultat av beslutningen om å dele våre data med publikum. Meteorologisk institutts fremste oppgave er å sikre liv å verdier, ikke tjene penger, påpeker Solfrid. - Derfor velger vi å spre varsler og annen relevant informasjon ved å gjøre det tilgjengelig. yr.no er primært en værvarslingstjeneste, men vi bygger kontinuerlig ut tilbudet, og mer klimainformasjon er på trappene.

Hvorfor både yr.no og eKlima.no?

- eKlima har et mye større datatilfang enn yr.no, og er tilrettelagt slik at du i større grad kan definere hva du er interessert i å vite. Ulempen er at det kan oppleves litt mer krevende å manøvrere i eKlima. De fleste brukerne er nok over middels opptatt av vær og klima, med en viss innsikt i statistikk og nettbruk. Jeg vil imidlertid ikke skremme noen fra å bruke tjenesten, understreker hun. - Du kommer langt med interesse ispedd et snev av tålmodighet. Det er også laget mange gode eksempler og hjelpetekster.

Hvem har rett?

Mine foreldre er fremdeles uenige om hvorvidt det regnet på deres bryllupsdag 1. juli 1978. Kan eKlima bidra til å begrave denne stridsøksen èn gang for alle? Solfrid logger seg inn, og noen tastetrykk senere forteller hun at det falt 6 mm regn den dagen. - For å finne nedbøren for 1. juli, må jeg søke på 2. juli. Det skyldes at vi naturlig nok måler etter døgnet er omme, presiserer hun.

Var det varmere før?

Opphavet går imidlertid ikke tom for temaer å kjekle om av den grunn. Min far påstår hardnakket at somrene på Sørlandet var varmere i hans barndom på 60-tallet enn de har vært de siste ti årene. Kan vi sette punktum for denne feiden også? Solfrid henter ut en grafisk fremstilling for å illustrere.

- Grafen viser ganske tydelig at det har vært flere varme og færre kalde somre i Agderfylkene de senere årene enn på 60-tallet, forklarer hun.

Aller varmest? 

- Kan du finne maksimumstemperaturen på Dovre noensinne? Det burde være mulig å sette henne fast. Ja, svarer Solfrid tjenestevillig. - Men er det høyeste middeltemperatur gjennom et døgn eller flest grader målt på ett tidspunkt du er ute etter? Jeg velger det siste, og i løpet av få sekunder får jeg vite at 25. juni 1960 ble det målt 28,2º ved stasjonen på Fokstugu.

Sol er stas

- Hvaler i Østfold er et av flere steder som påberoper seg å ha mest sol. Kan du bekrefte om det stemmer? Vi har valget mellom å feriere på Hvaler eller i Sandefjord i år. - Vi har ikke så mye data for soltimer, innrømmer hun. Men jeg kan fortelle deg hvor det regner minst i juli, hvis det er da du skal ha ferie?

Figuren under viser at Hvaler (stasjonsnr 1080) har noe mindre nedbør enn Sandefjord (27600). - Men det er ikke dermed sagt at du får mer sol i Østfold enn i Vestfold, understreker hun. 

Ved å hente ut temperaturnormalene for de samme stedene, ser man at Sandefjord oppnår noe høyere temperatur i juli, mens det er varmest på Hvaler i august og utover høsten. Se figuren under.

 

Snø

Hvor bør man kjøpe hytte for å være sikret gode snøforhold i fremtiden? - Generelt vil jeg henvise til et annet nettsted som heter seNorge.no som Meteorologisk institutt har laget sammen med NVE. Der finnes gode kart med nedbør og snødybde, som også viser forventet utvikling i fremtiden. eKlima viser og sammenstiller historiske klimadata. Som at det i Drangedal var 87 cm snø på nyttårsaften 2002.

Vindrose

Vindrose for Asker. (Klikk på figuren for større versjon.)
- Skal jeg vise deg en vindrose, spør Solfrid. - Det er verken en plante eller et meteorologisk fenomen, men en grafisk fremstilling av både vindretning og vindstyrke samtidig. Kjekt å vite for dem som skal anlegge en privat flyplass. Fly bør nemlig ta av og lande i motvind. For de fleste er vindrosen mer anvendelig i forbindelse med husbygging. Det kan for eksempel være ønskelig å plassere terrassen i mest mulig le.

- Asker er jo ikke spesielt utsatt for vind, men vindrosen viser fremherskende vindretning og at du trygt kan bygge terrasse både mot øst og vest. På Røst er for eksempel situasjonen en annen. Solfrid henter frem en frekvensfordeling. Den viser at Røst har hatt 159 dager med vind av kuling styrke eller mer i løpet av en fem-års-periode, og er dermed langt mer avhengig av å ta hensyn til vind når bygg skal planlegges. 

Statistikk og usannheter

Det sies at det finnes flere former for løgn og at statistikk er en av dem. - Tallene lyver ikke, men det er lett å trekke feil slutninger, presiserer Solfrid. For eksempel er ikke alt direkte sammenlignbart. Noen stasjoner har lange, stabile serier med observasjoner, mens andre har færre målinger. Statistikk er komplisert og det finnes mange feilkilder. Det kan være klokt å utvise en viss varsomhet før man gjør seg opp bastante konklusjoner om klimautviklingen, tipser hun avslutningsvis.

Les mer:

 

Bookmark and Share
Idium Portalserver 3.0Idium webpublisering
Nettstedssikkerhet