Publisert: 20.10.2010

Sjefen for yr.no

Hadde Jørn Kristiansen vært mer kjent ville han ha fått mer ros – men også mer ris. Kristiansen er nemlig sjefen for yr.no.


Når du går inn på yr.no og ber om et varsel for Gompen eller Gumpen eller Svullrya eller Hakkstabben, er det ikke uvanlig at folk antar at det sitter en liten meteorolog der, som i full fart regner ut været de neste 48 timene - eller et langtidsvarsel. Slik er det ikke.

Været på yr.no

Forsker Jørn Kristiansen er sjefen for yr.no

Alle nettsteder som gir været for uhorvelig mange steder (yr.no gir varsel for 700 000 steder bare i Norge), har en maskin som foretar beregningene. Maskinen utarbeider værvarselet slik værvarslingsmodellen sier den skal gjøre det. Værvarslingsmodellen er egentlig et sett med likninger som tar hensyn til faktorer som er viktige når det gjelder værutvikling. Millioner av regneoperasjoner farer gjennom maskinen og kommer ut i andre enden i form av værsymboler.  Sol bak liten sky. Sol bak sky og to regndråper. Sky med snø. Stort sett blir det riktig, og folk lar seg imponere. Hvordan er det mulig?

Noen ganger blir det feil, og da vanker det kjeft: til meteorologene som er på vakt, til Meteorologisk institutt generelt, og av og til er det en direktør eller to som får gjennomgå. Men kjeften faller sjelden på Jørn Kristiansen, han sitter i bakgrunnen og funderer på hvordan man skal greie å klemme millioner av regneoperasjoner inn i ett symbol som folk umiddelbart forstår. Og så er det sesongutfordringene: Inversjoner og kuldegroper om vinteren. Uberegnelige byger om sommeren.

- Vi vet faktisk forholdsvis mye om været de kommende dagene, sier Kristiansen.

- Værvarslingsmodellene er gode. Når det gjelder langtidsvarselet er dette basert på det beste modellsystemet verden kjenner til, nemlig modellen fra Det europeiske værvarslingssenteret i Reading (ecmwf) tillegg har vi erfarne meteorologer som har tilgang til en mengde informasjon for å forutsi været de neste to dagene, og legger dette til grunn for værvarslene de utarbeider. Forskerne forsker og kommer stadig frem til bedre forståelse av atmosfærens fysiske og dynamiske prosesser som igjen kommer værmodellene til gode. Observasjonen blir stadig bedre og mer detaljerte, med satellitter og radarer. Dette er viktig for at vi stadig kan gi bedre værprognoser. Det ligger mye teknologi, kunnskap og erfaring i varslene på yr.no.

To utfordringer

Ting Tar Tid, sa Piet Hein. Men ikke nå for tiden. I dag har folk det travelt, nesten uansett hva de skal gjøre. Tidligere analyserte meteorologene værsituasjonen og skrev et tekstvarsel som gjaldt for et helt fylke. Dette gjør de fremdeles, men folk har ikke tid til å lese. De velger værvarsler i en mer lett fordøyelig form: Symbolvarsler. Sol bak sky og to regndråper.

- Vi har to utfordringer når det gjelder værvarslene på yr.no, fastslår Jørn Kristiansen: Kvaliteten på varslene, og evnen til å formidle varslene. Selv et perfekt varsel kan bli totalt verdiløst når det oversettes fra en korrekt matematisk beregning til symbol. Men dette er en virkelighet vi må forholde oss til. Folk foretrekker symboler. Ikke kan vi skrive tekstvarsler heller forresten, for 700 000 steder i landet…

Den vidunderlige teknologien

Nettstedet yr.no har betydd mye for Meteorologisk institutt. Endelig ga teknologien instituttet mulighet til å spre alt det detaljerte arbeidet som uansett må utføres for å lage et værvarsel, til tross for at sluttresultatet bare kommer ut som "skiftende skydekke, bris dreiende østlig om kvelden" på radio. yr.no har latt publikum bade i detaljer, men har på sett og vis fratatt dem initiativet, skal man tro Kristiansen:

- Før presenterte meteorologene et tekstvarsel for et helt fylke, eller folk så værmeldingen på TV. Ut fra dette, og ut fra egne erfaringer laget de et værvarsel for sitt lokale sted. Det stemte kanskje ikke perfekt, men folk godtok det. I dag tar de det ferdigtygde varselet fra yr, uten egen bearbeiding.

Kristiansen betyder at han forstår hvorfor det er slik. Han er ikke sur: Folk er vant til enkel informasjonsinnhenting, de har det travelt, de er vant til å finne det de trenger NÅR de trenger det… Men kanskje er vi ikke verd den totale tilliten som folk legger for dagen? Varselet kunne ha blitt enda bedre hvis de hadde tatt seg litt bedre tid til å sette seg inn i forutsetningene, eller anvendt litt egen erfaring på sol-bak-sky-symbolet…

En tilfeldig oppdagelse

Og så er det dét med usikkerhet. Jørn Kristiansen er opptatt av usikkerhet:

- I 1961 tok Edward Lorenz (han med kaosteorien) en snarvei og tastet .506 istedenfor .506127 inn i datamaskinen. Værmodellen oppførte seg til å begynne med akkurat som tidligere, men etter hvert begynte forskjellene å bli mer og mer synlige. Tilslutt var det to helt forskjellige varsler. Lorentz hadde, litt tilfeldig, vist at atmosfæren er et kaotisk system der små endringer eller usikkerheter kan vokse seg store over tid, ofte over svært kort tid.

- Tenk deg at du slipper en ski utfor en bakke. Selv om du legger den andre skien på nøyaktig samme sted, vil banen til ski nr. 2 nedover bakken bli stadig mer forskjellig fra banen til den første skien. Ferden nedover er kritisk avhengig av starttilstanden. Legger du imidlertid skiene i en nypreparert skiløype, er ikke starttilstanden like viktig lenger.  

På TV og radio virker meteorologen dønn sikker når hun eller han sier "litt regn utpå dagen, først i vest".

- Selvfølgelig må de si det, sier Kristiansen. De har jo ikke tid til annet. På de få minuttene som meteorologen har til disposisjon kan ikke vedkommende ta særlig mange forbehold. Meteorologen må ha satt seg inn i værsituasjonen og deretter tatt et valg: SLIK blir været i morgen. Og i enkelte værsituasjoner kan varselet være dønn sikkert, som når du plasserer skiene i den nypreparerte skiløypa. Men andre ganger det er nærmest 50/50 hva modellen til slutt kommer ut med. Det er litt mer sannsynlig at det blir slik enn sånn, men det kan like gjerne gå den ene veien som den andre. På yr.no har vi tid til usikkerhet. Langtidsvarslene angir hvor (u)sikre prognosene er opptil 10 dager frem i tid. Og time for time de neste to dagene vises usikkerheten i nedbørsprognosene.

- Strengt tatt er ikke et værvarsel komplett uten at det også opplyses om usikkerhetsgraden i varselet, avslutter Jørn Kristiansen. - Men hvordan formidler vi best usikkerhet i en tidsalder hvor folk vil ha alt kjapt og greit og uten mer om og men? Der har vi en utfordring! Heller ikke sol-bak-sky-symbolene er til mye hjelp her!


Bookmark and Share
Idium Portalserver 3.0Idium webpublisering
Nettstedssikkerhet