Publisert: 14.02.2012

Sikrere varsler av sesongene

Havisen i Arktis krymper. Om noen tiår kan isen rundt Nordpolen bli helt borte om sommeren. Hva får det å si for været? I forskningsprosjektet SPAR har forskerne gjort funn som kan gi sikrere sesongvarsler.

Sesongvarsler er varsling av været i uker og måneder framover. Det dreier seg ofte om varsler tre måneder fram i tid. Norske klimaforskere samarbeider med det europeiske værsenteret ECMWF (European Centre for Medium-Range Weather Forecasts) i Storbritannia om slike globale varsler.

Sesongvarslene har vist seg gode for tropiske strøk. Men de har ofte vært mindre gode for arktiske strøk og for oss her i Nord-Europa.

I SPAR-prosjektet, finansiert av Norges forskningsråds NORKLIMA-program, har forskerne sett på hvordan sesongvarsler kan gjøres bedre. Dette vil de få til gjennom å ta i bruk ny kunnskap om havisen i Arktis, snødekket i Nord-Amerika og Eurasia, og forhold i stratosfæren.

Sesongvarslet for februar til april 2012 varslet temperaturer 1 - 1,5 °C over normalen (1961-1990) for det meste av Norge. SPAR-prosjektet konkluderte med at havisen, snødekket, og stratosfæren må tillegges større betydning ved sesongvarsling av været her på våre breddegrader. Resultatet av forskningen ble brukt allerede i vinter.
Havisen krymper

Varmeutvekslingen mellom havet og atmosfæren er helt vesentlig for været framover, og dermed for meteorologenes langtidsvarsler. Er havet i Arktis dekket av is, blokkeres denne varmeutvekslingen. I nordlige strøk blir dermed isdekket på havet viktig.

- Et problem med de tidligere globale sesongvarslene fra ECMWF er at de har benyttet en gjennomsnittstilstand for havisen i Arktis. Dermed har de ikke fått med seg de siste årenes dramatiske endringer i sommerisen i Arktis, sier prosjektleder i SPAR, seniorforsker Rasmus Benestad ved Meteorologisk institutt.

Basert på utviklingen i Arktis-havisen de siste åtte årene, har SPAR evaluert en ny måte å beregne isens betydning på. Den nye beskrivelsen av havisen er allerede tatt i bruk av ECMWF i den nyeste versjonen av den operasjonelle sesongvarslingsmodellen.

- Den nye versjonen av sesongvarslingsmodellen varslet en mild vinter for 2011/2012. Noe som har stemt så langt, konstaterte Benestad midtveis i januar 2012.

SPAR-forskerne har også undersøkt snødekkets betydning. Resultater i prosjektet antyder at endringer i snødekket i Nord-Europa og Nord-Asia kan påvirke været i Arktis. Trolig skjer dette gjennom at endringer i snødekket påvirker temperaturen ved bakken. Endringer i snødekket kan også påvirke høytrykk- og lavtrykksystemer over Sibir. 

Stratosfæren

Den tredje hovedfaktoren SPAR-forskerne har sett på, i tillegg til havisen og snødekket, er stratosfæren.

Stratosfæren begynner 10 000 til 15 000 meter oppe og fortsetter opp til 50 000 meter. Denne delen av atmosfæren er svært stabil, noe blant annet kommersiell flytrafikk utnytter ved å fly i den tynne luften i ca. 10 000 meters høyde. Siden stratosfæren er så stabil, er den blitt tillagt liten betydning for været.

- I SPAR ønsket vi å se nærmere på dette. Vi regnet på modeller med og uten stratosfæren. Slik fant vi at stratosfæren faktisk har ganske stor betydning for været framover. Derfor foreslår vi at stratosfæren får en viktigere plass i sesongvarslene.

Stratosfæren kan spille en sentral rolle for det viktige værfenomenet Den nordatlantiske oscillasjon (NAO), og gi store utslag på meteorologenes modellprognoser. NAO er et fenomen som fra sein høst til tidlig vår påvirker temperatur, vind og nedbør her hos oss i Nord-Europa. Siden 1920-tallet har vi visst at NAO skyldes svingninger i lufttrykket mellom Asorene og Island, men vi har til nå ikke forstått hva som skaper disse svingningene. Kuldebølgene vi opplevde vintrene 2010 og 2011 er blitt forklart med variasjoner i NAO.

Seniorforsker Rasmus Benestad. Bilde: Bård Gudim
Kaotisk

Atmosfæren er ekstremt kaotisk. Alle faktorene som påvirker været vårt, påvirker også hverandre. Endrer du på to faktorer samtidig - for eksempel havis og snødekke - kan resultatet bli et helt annet enn om du endret de to faktorene hver for seg. Sammenhengene er, for å si det med et matematisk begrep, ikke-lineære. Dette gjør det enda mer komplisert å varsle været uker og måneder framover.

- I SPAR har vi regnet på modeller der faktorene påvirker hverandre. Det gjør at vi nå kan si noe om hvor viktig havisen er for temperaturen her i nord, og spesielt i nærheten av isen i Arktis. Konklusjonen vår er at vi bør legge økt vekt på betydningen av havis ved sesongvarsling av været, spesielt ved varsler for høsten og vinteren, sier Benestad.

Skrevet av Bård Amundsen

Forskningsprosjektet

Et værvarsel varsler været de nærmeste dagene. Et sesongvarsel sier ikke hvordan været blir på et spesielt tidspunkt. Det er en prognose for hvordan værstatistikken blir i en hel sesong, for eksempel de kommende tre månedene.

Modellene som ligger bak globale sesongvarsler for været har de siste årene gitt gode varsler for tropiske strøk, men resultatene for Norge, Nord-Europa og enda høyere breddegrader har vært mindre gode. En forklaring kan være at modellene har tatt for lite hensyn til spesielle forhold i arktiske strøk, ikke minst havisen i Arktis.  

Forskningsprosjektet SPAR har i tillegg til havisen i Arktis, også sett på betydningen av stratosfæren og snødekket i Eurasia. SPAR har gitt resultater som allerede er tatt i bruk i global sesongvarsling.

Forskerne fant at spesielt isen i Arktis og forhold i stratosfæren må tillegges større vekt, for å få riktigere sesongvarsler her i nord.

Forskningsprosjektet SPAR (2007-2010) er blitt finansiert gjennom NORKLIMA-programmet i Norges forskningsråd.

Prosjektet har hatt deltagere fra Meteorologisk institutt, Bjerknessenteret og NILU. Prosjektet har samarbeidet med blant andre det europeiske værsenteret ECMWF.  
Bookmark and Share
Idium Portalserver 3.0Idium webpublisering
Nettstedssikkerhet