Publisert: 03.08.2009

Reiselivsdödaren

Av og til faller steder som er kjent for varmerekorder ut av temperaturlista. Slike ting ergrer så vel turistkontorer som lokalbefolkning. Cecilie Stenersen får kjeften.

Noen temperaturmålinger kommer IKKE på rekordlista. Ei hel bygd vet at målestasjonen står der. Alle merker hvor varmt det er. Men framgår dette av temperaturlista på yr.no? Nevnes det i NRKs distriktssending? Nei, det nevnes ikke noe sted! Og man ergrer seg.

Ikke-rekorden
Cecilie Stenersen er sjefen for stasjonsnettet til Meteorologisk institutt. Foto: Bård Gudim
 

Det hender også at det lekker ut temperaturmålinger i form av rekorder som aldri skulle ha vært en rekord. Da må Meteorologisk institutt bøye nakken og beklage at målestasjonen ikke har fungert som den skulle, eller at det ikke var sådd tilstrekkelig med gress under målehytta.

- I slike situasjoner er det mange som fryder seg, bortsett fra de som trodde de hadde en rekord, for så å miste den, sier Cecilie Stenersen. Hun er sjefen for stasjonsnettet til Meteorologisk institutt. Sin unge alder til tross har hun allerede en lang yrkeskarriere bak seg, med ansvar for meteorologiske observasjoner i diverse statsetater.

- Meteorologien var et lykkelig valg! Kvantefysikk ble litt fjernt for meg, men de fysiske lovene i meteorologien...!

Stenersen har ansvaret for den meteorologiske datainnsamlingen fra 228 meteorologiske observasjonsstasjoner, og 378 stasjoner som bare måler nedbør. I tillegg kommer det inn data fra åtte ulike radiosondestasjoner, sju værradarer samt observasjoner fra satellitt, fly og skip.

En observasjon er ikke en observasjon

I utgangspunktet finnes det internasjonale krav som skal tilfredsstilles for at en observasjon skal være gyldig. Kravene stilles av Verdens meteorologiorganisasjon (WMO). Et termometer skal for eksempel plasseres to meter over bakken, og stå fritt; altså ikke så nær inne på trær og annen vegetasjon at "klimaet" endrer seg fordi trærne vokser og endrer temperaturforholdene for måleren. Målestedet bør være representativt for større omkringliggende områder. Hvis målingene foretas fra en såkalt værhytte skal hytta være hvitmalt, ha mulighet for utlufting og stå på gress.

- Det fortelles om en temperaturserie fra ei bygd som plutselig endret karakter, forteller Cecilie Stenersen. - Plutselig syntes temperaturen å ha steget på stedet. Vi undersøkte saken og fant ut at observatøren hadde malt hytta grønn. Mer skal det ikke til!

Måle der hvor folk er!

Av og til er publikum oppgitt over at Meteorologisk institutt ikke måler der folk oppholder seg. Sint e-post til Meteorologisk institutt fra publikum: "Hvorfor måler dere på Blindern???? Er det ikke langt mer interessant å kunne fortelle hva temperaturen er i Oslo sentrum - det er jo der folk oppholder seg. På Blindern er det nesten ingen som bor!" Sint beskjed fra Bodø: "Hvorfor opererer dere med temperaturen fra flyplassen? Den ligger alltid mange grader lavere enn hva som er tilfellet inne i sentrum. Dere skremmer turistene!"

-En temperaturmåling fyller ulike funksjoner, forklarer Cecilie Stenersen. -Hvor rart det enn høres er det kanskje temperatur i forhold til klimaet som er den viktigste årsaken til at vi er så nøye med målingene. At temperaturen på Blindern er 17.2 grader den ene dagen og 11.9 kan være interessant nok. Men hvis vi kan se en bestemt tendens etter at vi har foretatt målinger på ett og samme sted i 50 år; DA begynner det å bli interessant. Det er også her standardene fra WMO kommer inn. De gjør at man kan sammenlikne observasjoner fra hele verden. De er foretatt etter akkurat samme instruks. På den måten kan man for eksempel oppdage at den globale temperaturen er i ferd med å stige.

Flere behov

Etter hvert dukker det imidlertid opp flere behov. Behov som skaper uorden i vår meteorologiske ordning og rede. Vegvesenet og Avinor har behov for observasjoner. Men Avinor er ikke ut etter representative målinger for en by eller for et område som sådan, de vil vite hvordan forholdene er på den enkelte flyplass. Slikt er kjekt å vite når flyene skal lette og lande. Vegvesenet måler korrekt nok i temperaturen i to meters høyde. Men de måler også langs asfalten, og er vel så opptatt av hva temperaturen er i vegbanen.

Stenersen har jobbet begge steder tidligere, og kjenner utfordringene godt.

-Vi samarbeider med mange statlige etater og tjenesteytere som har andre målebehov enn de standardiserte observasjonene, forklarer hun. -Disse observasjonene kan ikke uten videre sammenliknes med observasjoner som fyller WMOs krev - men de er like fullt viktige for samfunnet. Ett problem som dukker opp som følge av dette, kan for eksempel være at folk sammenlikner og finner unaturlig store temperaturforskjeller mellom to steder som ligger svært nær hverandre. Forklaringen kan være at den ene målingen er gjort i to meters høyde, mens den andre er gjort nede ved asfalten. Foreløpig har vi derfor valgt å holde disse målingene unna yr.no. Vi har ikke funnet en måte å merke dem på, slik at folk kan se måleforutsetningene. Unntaket er flyplassobservasjonene, som også er å finne på yr.no - til tross for at en flyplass jo er lagt på bestemte måter i terrenget, og består av et enormt, asfaltert område. Til gjengjeld kommer disse observasjonene ofte og regelmessig, og de er synoptiske, dvs. foretatt til samme tidspunkt som alle andre synoptiske observasjoner i verden er foretatt.



Exit Nesbyen

Nesbyen er kjent som Norges varmeste sted: Den 20. juni 1970 målte man 35.6 grader mellom fjellene i Buskerud. Rekorden er aldri slått.

-Den slås neppe heller, sier Stenersen sørgmodig. -Vi har flyttet målestasjonen...

Man flytter ikke en målestasjon som har satt rekord, ustraffet. Jevnlige meldinger om lokale målinger rundt om på Nesbyen forteller Stenersen og hennes folk at det så menn er varmt i bygda fortsatt. Kanskje varmere enn noen gang.

-Det er klart at det kan være varmere andre steder enn der målerens står, bekrefter Stenersen. -Man kan trekke en parallell til nedbør: At det ikke er målt nedbør i Norge i løpet av "siste døgn" behøver ikke å bety at det ikke har regnet. Det betyr at det ikke regnet der målestasjonene står. Det er for øvrig tatt en doktorgrad på nedbør, hvor en haug nedbørmålere plassert på samme plen viste forskjellig nedbørmengde ALLE SAMMEN. Moralen er at det må gjøres målinger etter bestemte metoder, og til bestemte formål. Metodene og formålene må være kjent for alle.

Reiselivsdödaren

Cecilie Stenersen gråter ikke om natten når turistkontorene sørger og lokalbefolkningen raser over tapte varmerekorder.

- Jeg forstår godt at en varmerekord hjelper på tilstrømmingen av turister. Jeg hadde sikkert vært skikkelig sur sjøl, hvis det var meg det gjaldt. Våre målinger er imidlertid ikke myntet på turistnæringen, det har de aldri vært. Derfor flytter vi målestasjonene når vi finner det hensiktsmessig. Men hvis det kan være til noen trøst:

- Hvor som helst kan man sette opp et godt termometer, og få ut en gyldig temperatur for dette stedet og områder i umiddelbar nærhet. Når Meteorologisk institutt ikke setter opp en målestasjon i Oslo sentrum er det fordi vi på forhånd vet at temperaturen nede i Oslo-gryta er påvirket av mye asfalt, trafikk og høye bygninger. Det blir rett og slett varmere der nede enn hva det ville vært uten hus og biler og folk. Men like fullt: Temperaturen i Oslogryta er uansett helt reell. For den som skal ferdes der, spiller det ingen rolle hvordan temperaturen er framkalt. Måler du temperaturen på gårdsplassen din og finner ut at den nærmer seg 25 grader, så er det faktisk 25 grader akkurat der, selv om kanskje temperaturen ikke er representativ så langt utenfor målestedet. Sånn sett kan turiststedene sette opp sine egne målere der hvor turistene befinner seg, og få en gyldig temperatur.

Men inn på yr.no slipper hun ikke "turisttemperaturene". -Ikke foreløpig i hvert fall. Men jeg ser at målinger gjort for andre formål enn de strengt meteorologiske er interessante, så vi må tenke ut måter å gjøre dette bedre på i framtiden!

 

 

Bookmark and Share
Idium Portalserver 3.0Idium webpublisering
Nettstedssikkerhet