Publisert: 11.10.2016

Været? Det er opp til deg

Kjære leser: Gi oss tilbakemelding på værvarslene våre, ber statsmeteorolog og PhD-student Anders Doksæter Sivle i en kronikk i BT.

Anders Sivle. Foto: Marit Hommedal

 

Kronikk i BT, 12.10.16.  

I sommer har det vært mange redningsaksjonene i fjellet. Særlig virker det som folk uten tur-erfaring får problemer, gjerne fordi de ikke er godt nok forberedt på hva de har i vente. Når turen går til Prekestolen eller Trolltunga er det mye som kan påvirke forberedelsene og avgjørelsen om å gå eller ikke. Ikke alle redningsaksjonene skyldes dårlig vær, men informasjon om vær og værvarsler hører med til forberedelsene, og er viktig før man legger ut på en fjelltur.
Meteorologisk institutt leverer, og har alltid levert vær og værvarsler i mange former og kanaler. Fra 1866 og de neste tiårene ble været varslet ved oppslag på sentrale steder. Symboler ble festet til tog og heist opp i master. Vi varslet tørt vær, regnvær og storm, mens nå varsles alle mulige typer og styrker av vær og vind, og Internett åpner stadig nye muligheter til å nå ut med værvarslene. Yr.no er den 5. største værtjenesten på nett i verden, kanskje som følge av at den er brukervennlig og at vi varsler været for hele ti millioner steder. Tolkningen av værvarslene derimot, er overlatt til deg som bruker.
Tolkning varierer med erfaring 
Min forskning av hvordan værvarslene på Yr.no tolkes og brukes tyder på at folks opplevelser og erfaringer med vær er viktig, for eksempel når de tolker værsymboler, nedbørmengder, og vindpiler. Vi har alle forskjellige erfaringer, og da vil tolkningene også bli forskjellige. For eksempel kan et symbol med en grå sky av noen tolkes som overskyet, av andre som at det kan komme regn fordi skyen er grå. Ofte dreier dette seg om små nyanser som kanskje ikke har noe å si. De alvorligste problemene oppstår når vi mangler relevante erfaringer. De fleste har et bevisst forhold til temperatur (grader), men vindstyrker (m/s) og nedbørmengder (mm) er det annerledes med. Hvis vi ikke vet forskjellen på 10 mm regn og 100 mm regn og konsekvensene av det, blir det vanskelig å forstå og gjøre seg nytte av informasjonen.
Dette er særlig aktuelt i forbindelse med dårlig vær eller ekstremvær. Her kan tolkning og bruk av informasjonen i verste fall være forskjell på liv og død. Jo dårligere erfaringsgrunnlag, jo større rom for at man ikke kan gjøre seg nytte av værvarslene. Dette gjør seg gjerne gjeldende for turister eller tilreisende; de mangler naturlig nok ofte relevante erfaringer med lokalt vær. Dette kan føre til at folk ikke oppfatter alvoret i et værvarsel og ikke forbereder seg skikkelig fordi de ikke har opplevd dårlig eller skiftende vær før, de kjenner ikke konsekvensene og vet ikke hva som må til. Derfor blir det i fremtiden viktig ikke bare å varsle været, men også å si noe om mulige konsekvenser av været som ventes. Et godt samarbeid med blant annet redningsselskaper, andre statsetater, og beredskapsmyndigheter er nødvendig og vil også være viktig fremover. 
Forbedringene ligger i kommunikasjon
Meteorologien har gått en lang vei siden Meteorologisk institutt ble grunnlagt for 150 år siden! De første årene var værvarslingen i stor grad erfaringsbasert og bygget på fremskrivinger av observert vær. Man kalte det en “liten antydning” om været for samme eller neste dag. Senere ble værvarslingen vitenskapelig og basert på store og kompliserte regnestykker - ikke minst takket være Vilhelm Bjerknes og Bergensskolen i meteorologi, men også takket være regnemaskiner og de etter hvert enorme fremskrittene i informasjonsteknologi. Selv om jeg som statsmeteorolog fortsatt sliter med å varsle sommerbyger på rett sted til rett tid, så har meteorologien i dag kommet så langt at en hver forskningsinnsats innen geofysikk vil gi små forbedringer i værvarslene. 
Hva er en forbedring i meteorologi verdt? Lite, hvis den ikke er nyttig og blir brukt. Å drive med meteorologi og værvarsling er ikke nødvendigvis noe mål i seg selv, men det er et uhyre nyttig redskap for å planlegge samfunnets, næringslivets og allmennhetens gjøremål. Særlig når du kan bruke værvarslene på den måten som passer deg best. Den største utfordringen vår er at du, som bruker av værvarslene, forstår hva jeg, statsmeteorologen, ønsker å formidle. Enda mer aktuelt: At værvarslene på Yr.no er nyttige - at akkurat DU kan gjøre deg nytte av dem!
Trenger din hjelp
I 2016 har Meteorologisk institutt varslet vær i 150 år og har fortsatt som sin viktigste oppgave å verne liv og verdier. I tillegg skjønner vi at også mer hverdagslig vær og utfordringer koster samfunnet penger, for eksempel å kle barna feil, for deretter å måtte være hjemme med sykt barn. Det er viktigere enn noen gang at værsymboler er presise, at de gjenspeiler nyansene i virkelig vær, og at de inneholder det meteorologene ønsker å formidle. Dialog med brukere, ikke bare for å høre deres behov, men like mye for å undersøke hvordan de tolker og bruker værvarsler, er derfor stadig viktigere for at Meteorologisk institutt skal kunne bidra med informasjon som er nyttig og forståelig. Derfor er det er viktig for oss å få tilbakemeldinger på varslene våre, slik at vi kan utvikle vår kommunikasjon på lik linje med vår utvikling av observasjoner og datamodeller.  
Er du en turist, fisker, bonde, skiløper, grillmester, eller bare en mamma, pappa, eller et barn eller en ungdom som vil ha gode værvarsler? Hva er nyttig for DEG til å ta dine daglige avgjørelser, enten det er en fisketur til havs, en skitur eller hva du skal ha på deg når du skal heie på poden på fotballkamp? Meteorologisk institutt har vært nyttig for Norge i 150 år - DU er viktig for at vi skal forbli nyttig!

I sommer har det vært mange redningsaksjonene i fjellet. Særlig virker det som folk uten turerfaring får problemer, de er gjerne ikke egodt nok forberedt på hva de har i vente.

Når turen går til Prekestolen eller Trolltunga, er det mye som kan påvirke forberedelsene og avgjørelsen om å gå eller ikke. Ikke alle redningsaksjonene skyldes dårlig vær, men informasjon om vær og værvarsler hører med til forberedelsene.

Meteorologisk institutt leverer vær og værvarsler i mange former og kanaler. Fra 1866 og de neste tiårene ble været varslet ved oppslag på sentrale steder. Symboler ble festet til tog og heist opp i master. Vi varslet tørt vær, regnvær og storm, mens nå varsles alle mulige typer og styrker av vær og vind.  

Yr.no er den femte største værtjenesten på nett i verden og vi varsler været for hele ti millioner steder. Tolkningen av værvarslene derimot, er overlatt til deg som bruker.

Min forskning av hvordan værvarslene på Yr.no tolkes og brukes, tyder på at folks opplevelser og erfaringer med vær er viktig - for eksempel når de tolker værsymboler, nedbørmengder, og vindpiler. Et symbol med en grå sky kan av noen tolkes som overskyet, av andre som at det kan komme regn fordi skyen er grå.

Ofte dreier dette seg om små nyanser som kanskje ikke har noe å si. De alvorligste problemene oppstår når vi mangler relevante erfaringer. De fleste har et bevisst forhold til temperatur (grader), men vindstyrker (m/s) og nedbørmengder (mm) er det annerledes med. Hvis vi ikke vet forskjellen på 10 mm regn og 100 mm regn og konsekvensene av det, blir det vanskelig å forstå og gjøre seg nytte av informasjonen.

Dette er særlig aktuelt i forbindelse med dårlig vær eller ekstremvær. Her kan tolkning og bruk av informasjonen i verste fall være forskjell på liv og død. Turister eller tilreisende mangler naturlig nok ofte relevante erfaringer med lokalt vær. De oppfatter ikke alvoret i et værvarsel og ikke forbereder seg skikkelig. De ikke har opplevd dårlig eller skiftende vær før, de kjenner ikke konsekvensene og vet ikke hva som må til.

I fremtiden blir det derfor viktig ikke bare å varsle været, men også å si noe om mulige konsekvenser av været som ventes. 

Meteorologien har gått en lang vei siden Meteorologisk institutt ble grunnlagt for 150 år siden. De første årene var værvarslingen i stor grad erfaringsbasert og bygget på fremskrivinger av observert vær. Man kalte det en “liten antydning” om været for samme eller neste dag.

Senere ble værvarslingen vitenskapelig og basert på store og kompliserte regnestykker - ikke minst takket være Vilhelm Bjerknes og Bergensskolen i meteorologi, men også takket være regnemaskiner og de etter hvert enorme fremskrittene i informasjonsteknologi. Selv om jeg som statsmeteorolog fortsatt sliter med å varsle sommerbyger på rett sted til rett tid, så har meteorologien i dag kommet så langt at en hver forskningsinnsats innen geofysikk vil gi små forbedringer i værvarslene. 

Hva er en forbedring i meteorologi verdt? Lite, hvis den ikke er nyttig og blir brukt. Å drive med meteorologi og værvarsling er ikke nødvendigvis noe mål i seg selv, men det er et uhyre nyttig redskap for å planlegge samfunnets, næringslivets og allmennhetens gjøremål.

Meteorologisk institutt har fortsatt som sin viktigste oppgave å verne liv og verdier. I tillegg skjønner vi at også mer hverdagslig vær og utfordringer koster samfunnet penger, for eksempel å kle barna feil, for deretter å måtte være hjemme med sykt barn.

Det er viktigere enn noen gang at værsymboler er presise, at de gjenspeiler nyansene i virkelig vær, og at de inneholder det meteorologene ønsker å formidle.

Dialog med brukere, ikke bare for å høre deres behov, men like mye for å undersøke hvordan de tolker og bruker værvarsler, er derfor stadig viktigere for at Meteorologisk institutt skal kunne bidra med informasjon som er nyttig og forståelig.

Derfor er det viktig for oss å få tilbakemeldinger på varslene våre, enten du en  fisker, bonde, skiløper, grillmester, eller bare en mamma eller pappa. 
 

Anders Doksæter Sivle har tatt doktorgraden ved Institutt for fysikk og teknologi ved UiB og Meteorologisk institutt. 

Bookmark and Share
Idium Portalserver 3.0Idium webpublisering
Nettstedssikkerhet