Publisert: 28.12.2016

25 år siden den historiske nyttårsorkanen

Orkanen som feide innover Norge tidlig på morgenen 1. januar 1992 er den sterkeste som Meteorologisk institutt har observert på det norske fastlandet siden målingene startet i 1867.

Satellittbilde kl. 16 UTC den 31. desember 1991. Kilde: met.no (Klikk på bildet for større versjon.)

 Orkanen medførte svært store skader på blant annet bebyggelse og skogsområder. Meteorologisk institutt har beregnet at en så kraftig orkan statistisk sett bare vil forekomme her hvert 200. år.

Lavtrykksutviklingen

Natt til nyttårsaften så vi på værkartene at det dannet seg et lavtrykk øst for Newfoundland, i et område hvor svært kald luft fra nord støtte sammen med svært varm luft fra sør.

Vi fikk en skarp frontsone med store temperaturkontraster og meget sterk vind i høyere luftlag. Vi vet at med et slikt utgangspunkt kan vi få en sterk utvikling av lavtrykket. Dette, sammen med gode numeriske prognoser, gav grunnlag for å gå ut med et orkanvarsel for Møre og Romsdal, samt for de tilhørende nære havområder.

Dagen før dagen 

Om kvelden, selve nyttårsaften, fikk vi satelittbildet kl 16 UTC som viser dannelse av en såkalt ”stormhatt” like nord for bakkelavtrykket, i skysystemet like sør for Island (se bilde til over).

Lavtrykkets skysystem har et skyfritt ”øye” som indikerer at tørr og kald stratosfæreluft trenger ned i troposfæren like vest for bakkelavtrykket. Det indikerer en eksplosiv utvikling. Og en eksplosiv utvikling ble det! Lavtrykket gikk med en fart på mer enn 25 m/s og lufttrykket i senteret falt svært hurtig.

Satellittbilde kl. 04 UTC den 1. januar 1992. Kilde: met.no (Klikk på bildet for større versjon.)

1. januar 1992 

Orkansenteret kom inn nord for Stad tidlig om morgenen 1. januar 1992. På sørvestsiden av hovedlavtrykket dannet det seg et lite sekundært lavtrykk

Vi fikk en såkalt ”giftig hale” med betydelig forsterkning av vinden på sør- og vestsiden av lavtykket. Det høyre bildet fra kl 04 UTC illusterer den ”giftige halen”.

På vestsiden av orkansenteret kom vinden fra vest og nordvest. Dermed slo vind av orkan styrke brått og hardt til både på kysten og langt inne i fjordene, først i Nordfjord og seinere på dagen helt opp til Nord-Trøndelag.

Observerte vindhastigheter

Flere av vindmålerene brøt sammen på grunn av den store påkjenningen under orkanen. I tillegg var ikke vindmålerene tilpasset til å registrere orkan.

Mange av vindmålerene som var i drift ved met.no’s stasjoner i 1992 registrerte ikke høyere vindhastighet (midlet over 10 min.) og vindkast (3-5 sek) enn henholdsvis 31 m/s og 41 m/s. Under orkanen var vindhastigheten høyere enn dette på flere av stasjonene. Dataene er i ettertid blitt nøye analysert og vindhastigheten har blitt ekstrapolert på stasjoner der vindstyrken gikk over maksimalverdien.

Liten storm eller sterkere 

Under orkanen ble det observert liten storm (> 20,8 m/s) eller sterkere på kyststrekningen fra Færder fyr til Bodø i nord, sterk storm (>28,5 m/s) eller sterkere fra Hardangerfjorden til Skilnna fyr og orkan (> 32,6 m/s) mellom Stad og Vikna.

Anslått sterkeste vindhastighet under orkanen var på Svinøy fyr og Skalmen fyr, begge med 46 m/s (166 km/t). Sterkeste vindkast anslås til 62 m/s (223 km/t) på de samme stasjonene.  Vindretningen var vestlig på alle stasjonene.

Tabellen under viser høyeste vindhastigheter (10 min middel) og vindkast (3-5 sek) registrert eller estimert under orkanen 1. januar 1992 (etter Aune og Harstveit, 1992).

 

Stasjon                              Middelvind (m/s)      Vindkast (m/s) 

Hellisøy fyr                             Sterk storm, 30          43

Sandane lufthavn                  Sterk kuling, 18          51

Svinøy fyr                               Orkan, 46                   62

Vigra                                      Orkan, 36                   55

Molde lufthavn                        -                                54

Kristiansund lufthavn              Orkan, 33                  50

Skalmen fyr                             Orkan, 46                  62

Ørland luftavn                         Orkan, 37                  49

Sklinna fyr                               Orkan, 33                  43

Færder fyr                               Liten storm, 22          28

Torungen fyr                           Full storm, 25              -

Oksøy fyr                                 Liten storm, 23            -

Lista fyr                                   Liten storm, 21           29

Utsira fyr                                 Full storm, 28              38

Ona                                         Orkan, 45                    -

Halten fyr                                Orkan, 40                    55

Nordøyan fyr                           Orkan, 41                    -

 

200 år til neste gang? 

På grunnlag av mange år med observasjoner og sannsynlighetsberegninger, kan en estimere såkalte returperioder for slik sterk vind. Dette er et uttrykk for hvor ofte slik vind forekommer. For Mørekysten er returperioden for en så sterk orkan som i 1992 estimert til over 200 år. 

Nyttårsorkanen i 1992 er det nærmeste vi i vårt land kommer vind­styrker og ødeleggelser som minner om tropiske orkaner. Nyttårsorkanen ville på Saffir–Simpson-skalaen trolig tilsvare en kategori-2-orkan, det vil si samme klasse som orkanen ”Ike” hadde da den nådde kysten av USA tidligere denne måneden. Saffir-Simpson skalaen brukes til å klassifisere tropiske sykloner og orkaner. Inndelingen er basert på vindhastigheten omkring stormsenteret. Vindhastigheten er her imidlertid midlet over 1 minutt, så det er derfor ikke direkte sammenlignbare med observasjonene fra Norge.

Orkanen forårsaket svært store skader

Nyttårsorkanen i 1992 er tidenes største naturkatastrofe i Norge, målt i tapte verdier. Orkanen skadet 50 000 - 60 000 bygninger, hvorav noen ble helt ødelagt.

Det var også betydelige skader på infrastruktur, kulturminner, havbruksanlegg og ikke minst på skog. Nærmere 3 millioner kubikkmeter trevirke ble vindfelt eller fikk stammebrekk. Erstatningsutbetalingene til skogeierne alene var på 250 millioner kroner. Samlet økonomisk skade ble anslått til vel 2 milliarder kroner. Da er egenandeler ved forsikringsskader ikke inkludert, og heller ikke økonomiske tap fra ulike driftsproblemer.

Mangel på elektrisitet ga betydelig driftstap i næringslivet, og kriselignende provisoriske energiløsninger var i bruk enkelte steder i lang tid. Tilsvarende krisetilstander har man ikke opplevd i dette området siden den andre verdenskrig. Heldigvis kom orkanen på en gunstig tid da folk flest var hjemme, og det var svært lite ferdsel til havs og nesten ingen ferdsel på veiene.

 

 Les mer:

 

Kilder:

  • B. Aune & K. Harstveit 1992, Rapport 23/92 Klima, Meteorologisk institutt
  • L.A. Breivik, J.E. Kristjánsson, K.H.Midtbø, B.Røsting & J. Sunde 1992, Technical Report 99, Meteorologisk institutt
  • S. Grønås 1995, VÆR og KLIMA 4/1995
  • S. Grønås & J. Rytter, Cicerone 5/2004
  • S. Solberg 2006, Cicerone 3/2006
  • J. Teigland 2002, VF-rapport 7/2002, Vestlandsforsking
Bookmark and Share
Idium Portalserver 3.0Idium webpublisering
Nettstedssikkerhet