Publisert: 27.02.2009

Når været truer

Vinden er i ferd med å rive bildøren av hengslene i det vi forlater taxien. Naturkreftene krever at vi tviholder på alt som ikke sitter fast, og i øyeblikket er jeg særs takknemlig for at både tenner og hår er mitt eget.

av Pernille Thapa, informasjonsseksjonen (østlending)

En kraftanstrengelse senere står vi inne i resepsjonen til ConocoPhillips på Tananger utenfor Stavanger. En vennlig vekter overrekker besøksbevis, samt et lite kort med informasjon om hva selskapet forventer av både ansatte og besøkende.

Oseanograf og dr.scient Anne Karin Magnusson
En spøk?

"Vi holder alltid i rekkverket når vi går i trapper" står det. "Vi leser ikke når vi går i ganger eller i trapper." En litt pussig mottakelse i min erfaringsverden. Det rykker i munnviken, og jeg kikker lattermildt bort på min kollega, Anne Karin Magnusson. Hun gjengjelder ikke invitten. Fliret størkner imidlertid ettersom det går opp for meg at sikkerhetsperspektivet infiltrerer hele organisasjonen. Minimalisering av risiko, både når det gjelder miljø og personell, er helt nødvendig. Både på land og offshore.

Sikkerhet i høysetet

Vi har gjort oss særdeles avhengig av det sorte gullet, men det blåser kuling fra alle kanter rundt petroleumsindustrien. Fossil energi avgir klimagasser som fører til global oppvarming. Mange er bekymret for de miljømessige konsekvensene ved utvinning av olje og gass, og engstelsen øker proporsjonalt med breddegraden. Bransjen må sette sikkerhet i høysetet.

Risikabelt vær

Sikkerhet handler først og fremst om å være forberedt, og en robust beredskap forutsetter tilstrekkelige marginer. Myndighetene kontrollerer oljeselskapene gjennom Petroleumstilsynet, som denne dagen skal saumfare ConocoPhillips kapasitet for avmanning av rigger ved uvær. Dette lar seg vanskelig gjennomføre uten å vite hvor voldsomt vær man kan vente seg og ikke minst hvor lang tid i forveien slikt vær kan varsles.

EXWW

Ekofisk eXtreme Wave Warning, spesialvarsler for bølgehøyde i Nordsjøen, utarbeides av et team bestående av seks særs erfarne meteorologer og oseanografer ved Vervarslinga på Vestlandet. Gruppen ledes av seniorforsker Anne Karin Magnusson, og det er hun som skal bistå ConocoPhillips vedrørende spørsmål fra tilsynet om tiltaksgrenser og varslingsprosedyrer. 

Gode data

- Vi har mange års erfaring med varsling i Nordsjøen og svært gode data til rådighet, innleder Anne Karin. EXWW ble opprettet i 1991, men vi har bølgemålinger fra 1980 da Ekofisk ble værstasjon. Ekofisk har den best instrumenterte plattformen på norsk sokkel og ConocoPhillips er bevisst på å stille riktige data til rådighet. Analyse av værprognoser, samt data fra bakke og satellitt, gjør oss i stand til å forutsi stormsituasjoner på Ekofisk, og vurdere sannsynlighet for ekstreme bølger. Men det knytter seg naturligvis usikkerhet til bølgemålinger, legger hun til. Det er en pågående diskusjon om de ulike instrumentenes evne til å måle ekstremer.

Bølgehøyde

Anne Karin Magnusson og professor Mark Donelan fra Universitetet i Miami på Ekofisk for å finne best mulig plassering for et nytt bølgemålingsinstrument.

- Vi har i dag gode metoder for å varsle signifikant bølgehøyde. Det er et gjennomsnittsmål av den høyeste tredjedelen av bølgene over en periode på 20 minutter, forklarer hun.

- Å varsle hvor stor en enkelt bølge kan bli, er et helt annet kapittel. Hundreårsbølgen er et mye brukt begrep. Det beskriver ikke den største enkeltbølgen vi kan forvente, men er en statistisk verdi som angir største signifikante bølgehøyde vi forventer i løpet av en hundreårsperiode. På Ekofisk er hundreårsbølgen beregnet til 13,8 m. Høyeste signifikante bølgehøyde i området ble målt 12. desember 1990 og var på 13,1 m. Uværet gjorde store skader, og EXWW ble opprettet i kjølvannet av denne stormen.

Monsterbølger

- Ekstremverdier er imidlertid også svært viktig. Tidligere historier om monsterbølger er blitt mistrodd. Nå vet vi at de forekommer. Anne Karin nikker for å understreke faktum.

- Den første sikre målingen ble gjort på Draupner, en plattform som ligger nord i Nordsjøen. Nyttårsdagen 1995 ble det målt 11,9 m signifikant sjø med en bølgekam på 18,5 m, altså mer enn 1,5 ganger signifikant sjø. Denne bølgen peker seg kraftig ut og kalles Nyttårsbølgen eller Draupnerbølgen blant fagfolk. En faktor på 1,5 hadde aldri vært registrert på en kontrollert måte tidligere.

Nye tiltaksgrenser

- Selv om det er usikkerhet i varselet må grenser settes. Plattformdekk skal aldri treffes av vann. På grunn av bunnforholdene og oljeutvinningen, synker installasjonene på Ekofisk. Flere plattformer ble jekket opp 6 meter i 1986. Allikevel er laveste nivå flere steder i faresonen fordi tiltaksgrenser forskyves ettersom innsynkingen fortsetter. Konsekvensen er at tiltak iverksettes ved lavere bølgehøyde i dag enn tidligere. Det være seg alt fra stenging av broer som er utsatt for sjø til avmanning av plattformer i ekstreme tilfeller.

En kamp mot tiden

- Det tar tid å fly alle til land ved avmanning Derfor er det særdeles viktig for operatøren å få stormvarsel i så god tid som mulig. Dilemmaet er at usikkerheten øker desto lenger tidshorisont varselet har, påpeker Anne Karin.

- Globale modeller beregner 10 dager frem. Vi følger med og sjekker konsistens i utviklingen. Værsystemene er lunefulle - og særlig de ekstreme - men vi har varslet mer enn 100 stormer siden 1991, noe som gir oss et stort erfaringsgrunnlag.

Gode nerver

Rein Leidal fra Linjebygg Offshore monterer kraftigere propeller på livbåter på Ekofisk for å få større skyvkraft i uvær.

- I midten av november feide ekstremværet Vera inn mot norskekysten. Langtidsvarslene tilsa 40% sjanse for minst 9 m bølgehøyde, noe som nærmer seg grensen for avmanning ved enkelte plattformer i området. Skulle vi trykke på knappen som mobiliserer beredskapsorganisasjonen til ConocoPhillips? Kostnadene ved å iverksette en evakuering er betydelige. Vi vet at bølgehøyden kan variere med 2-3 m, avhengig av hvilken bane lavtrykksenteret tar. Ved hjelp av finere modeller og erfaring fant vi at situasjonen ville dempe seg. Og slik gikk det. Vera la veien inn mot Trøndelagskysten, og været roet seg i Nordsjøen.

Den gule knappen

De to siste vintrene har vært stormfulle, det var 12 tilfeller med EXWW-varsling bare i fjor. Når teamet i Bergen skal signalisere en mulig avmanning, er det ved å trykke på en gul knapp. Dette forventes å skje èn gang pr år eller hvert annet år. En slik beslutning tas etter grundige overveielser. Produksjonsstopp er en kostbar affære. Millionklubben er et kjent begrep "i olja". Christian Ekjord Foss forteller i Offshoren's ABC for landkrabber at medlemskap utstedes dem som lammer produksjonen. Stakkaren som utløser sprinkelanlegget i vanvare kan neppe regne med å bli månedens medarbeider.

Ryggrad når det gjelder

Men når været truer, må teamet tørre å ta ansvar. Det ville være alvorlig, kanskje katastrofalt å undervarsle farlig vær.

- Du skal ha sterk ryggrad for å trykke på den gule knappen når det er nødvendig, men det gir trygghet å være en del av et solid fagmiljø som tar slike beslutninger sammen, understreker Anne Karin. Vi er alltid to fra teamet i beredskap, og vi henter inn ytterligere ressurser ved behov.

Lite miljø

- Det er et lite miljø innen bølgevarsling, og vi arbeider tett med kollegaer i andre land. Rett før jul fikk vi vite at EU har godkjent vår prosjektsøknad "Extreme Seas". Det innebærer at vi  kan forske videre på ekstreme bølger i samarbeid med Det Norske Veritas og spesialister fra andre Europeiske miljøer. Mer kunnskap betyr enda mer presise varsler, noe som vil gagne både ConocoPhillips og British Petroleum som vi også har tilsvarende varsling for på Valhall. Kunnskap gir trygghet, smiler Anne Karin og griper rekkverket før hun tar fatt på trappen.

 

Bookmark and Share
Idium Portalserver 3.0Idium webpublisering
Nettstedssikkerhet