Å varsle været

Et værvarsel er egentlig ikke noe annet enn et regnestykke; en likning med flere ukjente faktorer. De kjente faktorene er atmosfærens tilstand akkurat nå.

Et værvarsel er en likning med flere ukjente faktorer.

 Vet du noe om følgende faktorer her og nå:

  • vindretning
  • vindstyrke
  • trykk
  • temperatur 
  • luftfuktighet

... kan du regne deg fram til hvordan tilstanden i atmosfæren vil være om en time, i morgen eller hele ti dager fram i tid.

Varsling ett kvarter fram i tid er enkelt

Vil du varsle været et kvarter fram i tid, er det nok å gå ut på trappa og kikke opp. Er det stor drift i skydekket? Inneholder de svarte skyene i horisonten nedbør? Blåser det kaldt fra nord? Når all informasjon er samlet inn, kan du med stor sikkerhet varsle været for de neste 15 minuttene.

Skal du varsle været for de neste sju dagene, er informasjonsmengden enorm.

Da må du nemlig ha nøyaktig informasjon om tilstanden i atmosfæren rundt hele Jorden. Deretter må du ha kapasitet til å regne ut hvordan tilstanden blir i dagene framover, basert på nåtilstanden. Skal du lage et skikkelig godt varsel, må du dessuten kunne beregne usikkerheten i varselet. Det kan jo tenkes at vinden dreier litt mer østlig enn hva det ser ut til i dag. Eller hva hvis trykket i atmosfæren stiger ørlite? Da trenger du en skikkelig regnemaskin med enorm datakraft - en så kalt tungregnemaskin.

Tungregning - tre dager fram

I Norge utarbeider Meteorologisk institutt værvarsler som strekker seg tre dager fram i tid. Til dette benytter vi en enorm regnemaskin. Alle regneoperasjonene som skal utføres gjør at Meteorologisk institutt er en av de største brukerne av tungregnekraft i Norge. 

Tungregning - ti dager fram

For å kunne lage værvarsler som strekker seg utover de tre nærmeste dagene har de meteorologiske instituttene i Europa gått sammen om et eget regnesenter, som ligger i England:  European Centre for Medium-Range Weather Forecasts (ECMWF). Herfra kommer langtidsprognosene. Atmosfæren er ustabil, og det er ikke selvsagt at været kommer til å bli sånn eller slik. Derfor produserer regnemaskinen 50 utgaver av tenkelige værtilstander framover i tid, basert på observasjonene. 

Hva begrenser mulighetene for å lage et godt varsel?

  • Kaos. På tross av de fysiske lovene er atomsfæren et kaotisk system. Kaoset er imidlertid ikke totalt. Atmosfæren lar seg beregne til en viss grad; det er derfor vi kan utstede vær- og klimaprognoser. 
  • Modellenes oppløsning. Jo flere data en værvarslingsmodell er i stand til å behandle, jo mer nøyaktig blir værvarselet. Tidligere beregnet modellene til Meteorologisk institutt været for hver 50. kilometer. Siden gikk man ned til 20 kilometer. I dag benyttes modeller med en oppløsning helt ned til 1,5 kilometer. En 1,5 kilometers modell får med høydedrag, elveleier, dalsøkk og koller på en helt annen måte enn en modell som beregner været på en 50 kilometers skala. 

  • Manglende eller utilstrekkelige observasjoner. Jo dårligere kunnskap vi har om nåtilstaden, desto dårligere blir forutsetningene for å regne på værsituasjonen framover i tid.

  • Svakheter i beregningsmetodene. Det kan være vanskelig å beskrive enkelte av de fysiske prosessene i atmosfæren, noe som krever mer forskning. 

Skal du lage gode værvarsler trenger du altså

  1. Gode og mange observasjoner fra et så stort område som mulig
  2. Kjennskap til naturlovene
  3. Stor regnekapasitet
  4. Kompetanse til å vurdere det som kommer ut av regnemaskinene.
Bookmark and Share
Idium Portalserver 3.0Idium webpublisering
Nettstedssikkerhet