Observasjoner fra luften

Da tanken om en internasjonal "moderne" meteorologi kom opp i siste halvdel av 1800 tallet innså man raskt at målinger oppe i atmosfæren var en nødvendig forutsetning for en mulig værvarsling.

Man brukte det man da hadde, drager og ballonger ble utstyrt med skrivende instrumenter for trykk, temperatur og fuktighet. I 1886 peilet man vind via en løs ballong og 2 teodolitter. I 1892 nådde ballongene opp til 9000 meter, to år senere til det doble og i 1910 hadde man utstyr som nådde opp til 30 km. Problemene var for alle disse å finne dem igjen når de landet et eller annet sted via en fallskjerm.

Instrumentavdelingen på Ås

Da Bjerknes i årene fra 1917 til 1921 formulerte basis for den moderne værvarslingen ble "beviset" for denne teorien om lavtrykk og fronter utført med sonder som ble sendt samtidig opp fra en rekke steder i vesteuropa, i Norge fra instituttets instrumentavdeling på landbrukshøyskolen på Ås. Her brukte man Jeaumottes "meteograf", et skrivende instrument for trykk, temperatur og fuktighet som via finmekanikk ikke veide mer enn 20 gram.

Den 30. januar 1930 regnes som fødselsdagen for den moderne radiosonde da Moltchanov sendte opp en sonde i Pavlovsk (nær St. Petersburg) som sendte observasjonene ned til bakken via en radio. Disse første radiosondene hadde en vekt på cirka 3 kg. I dag med moderne elektronikk ligger vekten på cirka 270 gram.

Aerometeografer

I USA begynte "Weather Bureau" å benytte "aerometeografer" som ble festet til vingene på fly. Pilotene ble bedt om å nå 13500 fot og fikk en bonus på 10% for hver 1000 fot over dette. Dette medførte ofte at man nådde høyder hvor oksygenet ikke var tilstrekkelig og mellom 1931 og 1938 mistet 12 piloter livet. Siden radiosonden nå eksisterte gikk man over til denne og "flymålingene" ble ikke gjenopptatt før i 1979, men har siden dette økt dramatisk i antall.

Radar og satellitter

Utviklingen av den meteorologiske radar startet i 1942 og har siden det fått en sentral plass i observasjonssystemet spesielt med hensyn til nedbør og vind.

I den senere tid har vi fått satellitter som med avansert måleutstyr gir data over hele kloden. Kombineres målinger fra to satellitter kan man lage atmosfæretomografi og danne profiler av ulike meteorologiske parametre.

Bookmark and Share
Idium Portalserver 3.0Idium webpublisering
Nettstedssikkerhet