Publisert: 22.06.2010

Master i bygevær

Hvor vil det regne i ettermiddag? Sommerbygene er vanskelige for meteorologene å varsle, og irriterende for dem som får dem i hodet - eller i malingsspannet.

Bente Wahl er statsmeteorolog og master i byger. Foto: met.no
Fra og med juni 2010 forandres presentasjonsmetoden av nedbørvarslene på yr.no, slik at værvarselet også viser usikkerheten rundt lokale byger i et område. Skraverte felter i meteogrammet antyder både mulighet for nedbør, og mengde. Alt dette takket være statsmeteorolog Bente Wahls arbeid, basert på Roberts and Lean (2007, MWR).

En enkel oppgave (?)

Bente Wahl trodde egentlig aldri hun skulle bli ferdig statsmeteorolog. Men jaggu! Uka før hun fylte 40 var masteroppgaven i boks. Den handlet om varsling av nedbør. Dem som hørte henne presentere oppgaven muntlig sier seansen var imponerende.

-Nja, sier Bente Wahl. - Jeg ønsket meg en nyttig oppgave, og valgte noe som veilederne mente var praktisk. De satte meg til å jobbe med regnbyger om sommeren. Jeg har jobbet som konsulent sammen med meteorologene på Meteorologisk i mange år, så nyttig: Ja! Men byger er noe av det vanskeligste en meteorolog kan jobbe med. Joda... Jeg ble ferdig.

Sommerbyger

Sommerens plutselige regnvær er av en annen natur enn vinternedbøren. Om vinteren ruller lavtrykkene inn. De er så store og omfangsrike at meteorologene ser dem tydelig i værmodeller og på satelittbilder, lenge før de treffer Norge. "Det kommer til å snø ved 12-tiden", sier meteorologen. Et blikk ut av vinduet i lunchen forteller at meteorologen hadde rett. Men sommerbygene...

Sommerbygene oppstår blant annet fordi sola varmer opp bakken. Fuktigheten i bakken fordamper, stiger opp og samler seg i form av skyer. Skyene seiler av sted, og på et eller annet tidspunkt er de så fulle av vann at de åpner seg og slipper ut alt de har båret på de siste timene. Disse bygene er så lokale at det er nærmest umulig å vite eksakt hvor de vil oppstå, men det er mulig å forutsi i hvilke områder dette vil kunne hende. Det er altså mulig å varsle at det for eksempel kan komme ettermiddagsbyger i Oslo, men umulig å forutsi om nedbøren vil treffe Stortinget eller Operaen.

100 % klaff

- Målet er å gi et så godt varsel som mulig, sier Bente Wahl. - Da kan du for eksempel slå en sirkel rundt hele Norge på kartet, og si at innenfor dette området vil det falle nedbør i løpet av dagen i dag. Det vil være et varsel med en treffprosent på nær 100, men det vil også være uinteressant. Ingen kan si noe om sjansen for regn hos akkurat dem, på bakgrunn av dette varselet. Du kan også slå en sirkel rundt Tosebygda i Østfold på kartet, og si at det vil falle en regnbyge på dette stedet i løpet av dagen. Det er et dristig varsel, og sjansen for å ta feil er svært stor.

Det interessante er derfor: Hvor liten sirkel kan du slå på kartet, og si at her er det sannsynlighet for nedbør i løpet av dagen - og få klaff i varselet?

Det perfekte området

- Modellene varsler altså nedbør riktig innenfor en region, men kan ikke si nøyaktig hvor innenfor denne regionen regnbygen vil treffe. Det min masteroppgave forsøkte å svare på, er hva den ideelle radiusen rundt et sted (feks Tosebygda) må være, for å kunne si noe interessant om sannsynligheten for at de faktisk må forberede seg på en skur i Tosebygda i dag.

Og voila! Som følge av Bente Wahls masteroppgave kan yr.no nå ta hensyn til hvordan værmodellens nedbørvariasjon er, innenfor en slik radius.

En billig og enkel metode

Det er flere metoder som kan benyttes for å beregne sannsynligheter for regnbyger. Man kan benytte statistikk, men det krever lange dataserier. Man kan også benytte ensembler, dvs. at man gjør mange beregninger ut fra tilnærmet samme nå-tilstand, for så å se hvor mange av beregningene som gir nedbør og ikke. Denne metoden er god, men å si noe fornuftig om de lokale sommerbygene krever mer regnekapasitet enn hva Meteorologisk institutt har tilgang på pr. i dag.

- Målet var derfor å finne fram til en billig metode som kan brukes i denne varslingen. Svaret ble å gjøre beregninger fra én modell innenfor et område rundt det stedet man er interessert i, og få ut sannsynligheten for nedbør på akkurat dette punktet. Metoden gir ikke en eksakt nedbørmengde, men et sannsynlig intervall, feks. at det er mest sannsynlig at det kommer mellom 0 og - 2 millimerter i løpet av en time.

Foreløpig vil ikke yr.no anslå prosent sjanse for nedbør, men nøye seg med sjanse  /ikke sjanse for regn, og et anslag for mengden.

Veien å gå

- Sannsynlighetsvarsling er veien å gå, konstaterer statsmeteorolog Bente Wahl.  - Alle typer værvarsling handler egentlig om å beregne sannsynligheten for at været blir slik og ikke slik. Men det er alltid en mulighet for at det kan gå annerledes. Hittil har vi valgt bort de minst sannsynlige sannsynlighetene i værvarslingen, og sagt "Slik blir det". Men det er fysisk mulig at prosessen går annerledes og at en mindre sannsynlig værutvikling faktisk finner sted. Med de formidlingsmetodene vi nå har tilgang til, bør vi ta dette innover oss. Folk må lære seg en ny måte å forstå værvarslene på. For de er varsler - ikke løfter om slikt eller sånt vær!

 

 

 

Bookmark and Share
Idium Portalserver 3.0Idium webpublisering
Nettstedssikkerhet