Nitrogen som forurensning

Både trafikk, forbrenningsprosesser og landbruk bidrar til utslipp av nitrogenforbindelser.

Hovedproblemet med nitrogendeposisjon er eutrofiering (overgjødsling). Ordet eutrofiering kommer av de greske ordene eu = god + trofe = ernæring. Problemet viser seg ved at biomassen (dvs. mengden av organisk stoff) vokser, mens biodiversiteten (antall arter) faller. Begge deler skyldes en økt vekst hos de forholdsvis få artene som kan utnytte den økte adgangen til næringsstoffer (især alger), på bekostning av de mange som trives best i forholdsvis næringsfattige omgivelser.

Nitrogenforurensing kan føre til dårlig vannkvalitet, eller til skadelig oppblomstringer av alger i kystnære strøk. I tilegg har nitrogenforurensing blitt forbundet med rekke sykdommer. For eksempel kan både ozon, som delvis er forårsaket av nitrogenoksider (NOx), og nitrate partikler bidra til luftveisplager hos allergikere.

 

Hvor kommer nitrogenutslippene fra?

NH3 kommer hovedsakelig fra landbruk. Foto: Heidi Lippestad

Menneskeskapte utslipp av nitrogenforbindelse kommer hovedsakelig i form av nitrogenoksider (NOx) og ammoniakk (NH3). De største utslippene av NOx kommer fra trafikk (biler og skip) og forbrenningsprosesser (industri og kraftverk). NH3 kommer hovedsakelig fra landbruk.

Når NOx og NH3 slippes ut i atmosfæren, vil de reagere med andre kjemiske forbindelser. NOx er for eksempel viktig for dannelsen av bakkenær ozon, men kan også omdannes til nitrogenpartikler (nitrat). NH3 reagerer med svovel (i form av sulfater) og nitrat og danner også partikler.

 

Nitrogen transporteres i luft og over landegrenser

Nitrogenpartikler kan transporteres i luften over lange avstander før de vaskes ut av regn og kommer ned som våtavsetninger eller avsettes direkte på bakken. Dette betyr at nitrogen som avsettes i Norge både kommer fra norske kilder og fra kilder i andre land. Faktisk kom mindre enn 20 % av nitrogenavsetningen i Norge i 2005, fra Norge selv.

Oksidert nitrogen bidrar på samme måte som svovel til forsuring av miljøet. Mens svovelutslipp i Europa har blitt redusert med nærmere 80 % i løpet av de siste 20 årene, har man har ikke oppnådd å redusere utslippene av NOx og NH3 i like stor grad. Bidraget fra nitrogen til eutrofiering har derfor blitt relativt sett viktigere med årene.

Hva gjør forskerne ved met.no?

Forskerne ved met.no bruker numeriske modeller for spredning av luftforurensing for å beregne hvor utslippene fra de forskjellige land (for eksempel NOx og NH3 utslipp) vil avsettes. Ved å kjøre modellen med utslipp fra for eksempel 1990 og til i dag, kan man se hvordan endringer i utslippene har gitt endringer i konsentrasjoner av nitrogenforbindelser i luft og avsetning av disse forbindelsene. Den kompliserte kjemien til NOx og NH3 gjør at også endringer i svovelutslipp har betydning for resultatene.

Siden eutrofiering er et problem som skyldes for mye tilførsel av nitrogen over lang tid, er det viktig å vite hvor store utslippene i Europa har vært langt tilbake i tid og hvor mye nitrogen som har vært deponert opp gjennom årene. Forskerne ved met.no har bidratt til å utvikle oversikt over NOx-utslipp siden før-industriell tid og modellert hvordan avsetningen og konsentrasjonene av nitrogen over Europa har endret seg over tid.

Les mer om Forskning på met.no
Bookmark and Share
Idium Portalserver 3.0Idium webpublisering
Nettstedssikkerhet