Hva skjer med klimaet i dag?

Forskere har vist at det er svært lite sannsynlig at den globale temperaturøkningen vi har sett de siste 50 årene kan forklares uten å ta hensyn til den menneskeskapte økningen i atmosfærens sammensetning av klimagasser.

Oppdatert 24.10.2012

I FN’s klimapanels (IPCCs) hovedkonklusjon fra 2007 heter det “det er meget sannsynlig at menneskets utslipp av klimagasser har forårsaket mesteparten av den globale temperaturøkningen de siste 50 årene.”

CO2-konsentrasjonen i hav og atmosfære øker

I dag vet vi at de globale atmosfæriske konsentrasjonene av de sentrale klimagassene karbondioksid (CO2), metan og lystgass har økt markant som et resultat av menneskelig aktivitet siden 1750. CO2-konsentrasjonen i dag (år 2012) er kommet opp i overkant av 390 ppm. Dette er langt over de naturlige maksima gjennom de siste 800 000 år, som er på knappe 300 ppm. Dette har ført til økt globaltemperatur med størst økning i polområdene.

Havene har fått lavere pH-verdi og er blitt surere, som følge av at havet opptar CO2, som danner kullsyre. I tillegg viser observasjoner at økningen av CO2-konsentrasjonen i atmosfæren de siste 10-15 år er betydelig større enn den gjennomsnittlige økningen som har pågått siden 1958, da de direkte atmosfæriske målinger av CO2 startet. I mer moderne tid støttes de tidligere CO2-målingene av satellittobservasjoner; måling av ulike isotoper av karbon-atomet. En kan altså se at oksygeninnholdet i atmosfæren går ned samtidig som CO2 -innholdet øker. Dette stemmer godt med at kilden til økt CO2 er brenning av fossilt brennstoff som kull, olje og gass.

Energibalansen er i endring

Endringer i solaktiviteten er en viktig faktor for energibalansen på jorda. Det har imidlertid ikke vært registrert variasjoner i solaktivitet som tilsvarer temperaturstigningen vi har sett de siste 50 årene.

Summen av endringene i atmosfærens sammensetning og CO2-konsentrasjonen i havene, fører til at det nå er et betydelig overskudd av energi på jorda- og overskuddet er stadig økende. Observasjoner viser at dette energioverskuddet bidrar til å varme opp klodens store varmereservoarer, nemlig den nedre atmosfæren, de øvre delene av verdenshavene og jordoverflaten.

En del av energioverskuddet går også med til å smelte is og snø. Måleserier viser at det meste av verdens isbreer smelter i et betydelig tempo. Dette gjelder også norske isbreer. Sammen med oppvarmingen av verdenshavene bidrar issmeltingen på land til havnivåøkning.

Spontane klimasvingninger

Det finnes klimasvingninger med kortere tidshorisont, som El Niño Southern Oscillation (ENSO) og den Nord-Atlantiske Oscillasjon (NAO). I kompliserte systemer som jordas klima oppstår det slike svingninger når forsterkende tilbakevirkende mekanismer er til stede. Svingninger som disse oppstår selv om jordas energibalanse ikke endrer seg over et lengre tidsperspektiv. Forskere har funnet matematiske ligninger basert på fysiske forhold som til en viss grad kan forklare disse svingningene. Vi vet ut i fra de historiske klimavariasjonene at klimaet er følsomt overfor en rekke ulike forhold, selv om det kan være vanskelig å bestemme nøyaktig hvor stor denne følsomheten er.

Bookmark and Share
Idium Portalserver 3.0Idium webpublisering
Nettstedssikkerhet