Klimanormaler og ekstremer

Målinger gjør at man kan lage oversikter over hva som er ekstremer og hva som er normal. Men hva betyr det?

Normalperioder

Det er interessant å kjenne til de mest ekstreme situasjonene, men det er like interessant å vite hvordan vanlig vær er. Her kommer normalene inn:

"En normal er middelverdien av værsituasjonen for en 30-års periode."

1901-1930 var den første

Allerede i 1935 vedtok Verdens meteorologiorganisasjon (WMO) at såkalte normalverdier skulle beregnes for spesielle 30-årsperioder. Disse skulle være 1901-1930, 1931-1960, 1961-1990, osv. Periodene kalles gjerne "standardnormal-perioder".

Dagens normal

Dagens normalperiode som er 1961 - 1990 og brukes perioden til å sammenlikning for alle meteorologiske data.

For nedbør og temperatur beregner vi midlere månedstemperatur for gitte 30-års perioder. Disse tallene fungerer som en referanse i meteorologien og klimatologien frem til neste normalperiode.

Neste normal blir 1991 - 2020

Neste normalperiode vil ifølge WMO bli 1991-2020. Både teknologisk utvikling og klimaendringer kan imidlertid føre til at det vil bli beregnet omfattende "normalverdier" for ulike værelementer og stasjoner lenge før perioden 1991-2020 er omme....!

Utgangspunkt for beregninger

For standard-normal periodene beregner de ulike meteorologiske instituttene middelverdier for en rekke værelementer, for et størst mulig antall stasjoner. Det beregnes også middelverdier for stasjoner som ikke har vært i drift hele 30 års perioden.

Metodikken for å gjøre dette er ganske komplisert, og dette er hovedgrunnen til at met.no fremdeles i hovedsak benytter 1961-1990 som "normalperiode". I tillegg kommer det faktum at de fleste nasjonale meteorologiske institutter også fremdeles benytter 1961-1990 som "standard-normal periode".

Andre normalperioder

For stasjoner som har vært i drift uten endringer i lange perioder er det enkelt å beregne middelverdier for vilkårlige tidsperioder med dagens teknologi. Det vil ikke være vanskelig å beregne en normal for perioden 1971-2000.

met.no har beregnet slike middelverdier for stasjoner som har gode data for hele perioden 1971-2000, og slike verdier finnes både som tabeller og for enkelte element også i kartform (se for eksempel nedbørkart for 1971-200 på http://www.senorge.no/).

Ekstremer og rekorder

I Norge har vi heldigvis sjelden virkelig ekstremt vær når vi ser det i verdensmålestokk, men likevel kan også norsk ekstremt vær på meget brutale måter vise hvilke enorme krefter som værsystemene har.

+15ºC i januar høres mye ut for de fleste steder i Norge, men har det vært varmere enn det? Hva er det kaldeste vi har målt i Norge? Svar på disse spørsmålene ligger i ekstremverdiene som er målt.

Returperioder

En annen måte å beskrive klimaet på er returperioder, dvs hvor ofte en kan forvente at en type vær forkommer. Returperioder vil variere fra sted til sted, og kan beskrive de lokale værforholdene.

Et eksempel kan være hvor ofte en kan forvente at det kommer 50 mm nedbør i løpet av 24 timer. I Oslo og Trondheim kan en forvente slikt regnvær med 7 års mellomrom, mens en kan forvente det minst en gang hvert år i Bergen. Disse returperiodene er viktige i samfunnsplanleggingen, en kan for eksempel kalibrere drenasje ut fra hva den maksimale døgnnedbøren en forventer i løpet av 30 år.
Bookmark and Share
Idium Portalserver 3.0Idium webpublisering
Nettstedssikkerhet