Hva bestemmer klimaet?

Sol, vind, vann og drivhuseffekt er med på å bestemme klima.

Ordet klima er gresk og betyr skråning eller helning. Årsaken til navnet ligger hos de greske filosofene, som før Kristi fødsel begynte å studere årsakene til og systemer i værforholdene. 

Strålingsenergi fra sola

Helningen grekerne refererte til var solstrålenes innfallsvinkel. Denne bestemmes av solens høyde over horisonten. Solhøyden er avgjørende for hvor mye varme solen tilfører lufta og gjør avstanden til ekvator til den viktigste faktoren for å bestemme klimaet på et sted.

Det er strålingsenergien som kommer fra sola som er grunnlaget for værforholdene. Den er kilden til mer enn 99,9 % av all naturlig energi på kloden.

Områdene rundt ekvator mottar mer strålingsenergi enn høyere breddegrader. Her kommer det inn mer energi enn den som jorden stråler tilbake til verdensrommet. Lenger nord og sør stråler imidlertid jorden ut mer energi enn den som kommer inn fra solen. Så selv om det samlet for hele kloden kommer like mye energi inn fra solen som det som stråles ut igjen til verdensrommet, er det en positiv strålingsbalanse rundt ekvator og en negativ nærmere polene. Norge ligger så langt mot nord at her er det på årsbasis et stort energitap til verdensrommet, og Norge ville vært ubeboelig hvis solstrålingen alene var avgjørende for lufttemperaturen. 

Vinden

Forskjellene i energibalansen setter opp horisontale trykkforskjeller i atmosfæren og dermed blir det ubalanse i atmosfæren.

Atmosfæren søker å gjenopprette likevekten ved å sette i gang store vindsystemer. Gjennom vindsystemene overføres energi fra områder med overskudd til områder med underskudd. Atmosfæren klarer imidlertid aldri å oppnå likevekt, fordi fordelingen av solstråling forandrer seg hele tiden. Jordas stilling i forhold til sola endrer seg gjennom året, og jorda roterer om sin egen akse en gang i døgnet. Atmosfæren er derfor alltid i bevegelse og det gjør at det blir kaldere nær ekvator og varmere nær polene enn om temperaturforholdene bare var bestemt av solstrålingen. 

Vannet

Vann er et mer effektivt lager for varme enn landjorda, og temperaturen i vann endrer seg langsommere enn i jord og fjell.

På samme måte som solstrålingen setter i gang store vindsystemer i atmosfæren, setter den i gang store strømsystemer i havet. Og siden havene dekker 71 % av jordoverflaten har havstrømmene stor påvirkning på værforholdene. Den varme nordatlantiske havstrømmen, som er en forlengelse av Golfstrømmen, har en positiv virkning på lufttemperaturen i Norge. Luft som kommer fra vest og sørvest blir varmet opp på veg til Norge. Andre steder har havstrømmer mer dramatisk effekt på været som El Niño som er en havstrøm som i enkelte år opptrer i Stillehavet vest for Sør-Amerika.

For å gjøre det hele enda mer komplisert påvirkes retningene til både vind- og strømsystemene av jordrotasjonen, vindsystemene påvirkes av fjellkjeder og strømsystemene av bunnforholdene. Og forskjellene i evnen som vann og jord har til å holde på varme, gjør at temperaturforholdene i kystområdene blir forskjellige fra i innlandet.

Drivhuseffekten

Men solenergien, vind- og havstrømmene er ikke nok for å gjøre jorden levelig for mennesker. Hvis varmeenergien hadde gått uhindret gjennom atmosfæren ville middeltemperaturen bare vært -18 °C.

Den avgjørende faktoren for å gjøre jorden levelig er den kjemiske sammensetningen av atmosfæren. Den er slik at det meste av solstrålingen går gjennom ned til jord- og havoverflaten, men mye av strålingsenergien tilbake blir holdt igjen i lavere deler av atmosfæren.

Siden effekten forenklet kan sammenlignes med hvordan et drivhus virker, så har den fått navnet atmosfærens drivhuseffekt.

Drivhuseffekten er avgjørende for å gjøre jorden levelig for mennesker. Den gjør at middeltemperaturen nær havnivå på jordoverflaten er 15 °C.

Drivhuseffekten er en helt naturlig effekt som har vært i atmosfæren hele tiden, og den er ikke et resultat av menneskers aktiviteter. Men når menneskenes aktiviteter blir så omfattende at de gjennom utslipp av såkalte klimagasser som karbondioksid, metan og andre, påvirker atmosfæren kjemiske sammensetning globalt, da vil de også påvirke drivhuseffekten i atmosfæren.

 Les mer om drivhuseffekten.
Bookmark and Share
Idium Portalserver 3.0Idium webpublisering
Nettstedssikkerhet