Publisert: 23.01.2017

Iskanten kan nå overvåkes automatisk

Økt tilgang til data fra høyoppløselig radarsatellitter har gjort det mulig for Meteorologisk institutt å utvikle en automatisert metode for å overvåke iskanten og produsere iskart som plasserer iskanten geografisk, fra dag til dag med stor nøyaktighet. Økende aktivitetsnivå stadig lenger nord i Barentshavet gjør at kvaliteten på iskartene blir viktigere.

Istjenesten leverer daglige iskart.

- Gjennom de siste ti årene har satellittdekningen og teknologien tatt store steg fremover. Datamengden som er tilgjengelig for iskartanalytikerene har økt kraftig. Data fra satellitter med såkalte SAR sensorer (Synthetic Aperture Radar, som kan se gjennom skydekket og i mørket) gir tilgang til høyoppløselige bilder som gjør det mulig å produsere svært presise digitale iskart, sier Nick Hughes, leder for Istjenesten ved Meteorologisk institutt (MET). Det er spesielt Sentinel-1 fra EU Copernicus sitt program og Kanadas RADARSAT-2 fra Norsk Romsenter sin flerbruksavtale.
 
- Høyoppløselig satellittbilder gir en mye bedre presisjon og konsistent informasjon over tid sammenlignet med tidligere metoder.  Nå tilbyr derfor Istjenesten ved MET iskantkart alle hverdager med en svært lav feilmargin, som gir de som har sitt arbeid i Barentshavet et mer presist redskap for navigasjon og risikostyring, sier Bård Fjukstad, direktør for Værvarslingen ved instituttet.
 
Bedre planleggingsverktøy når isen beveger seg
Denne metoden for å beregne hvor iskanten er til enhver tid, er viktig for trafikk i området. Ikke minst når isutbredelsen går noe lenger sør i smelteperioder, enn det man har satt opp som iskanten ut fra mindre presise målinger. Dette vil være med å øke sikkerheten for ferdsel i området.
 
For å teste ny metode for å produsere iskart, utføres det fremdeles manuell kvalitetskontroll av trenede isanalytikere. De sjekker bl.a. resultatene opp mot eksisterende iskart fra de siste ti årene, for å kunne avgjøre presisjonsnivå og kvalitet.
 
- Det vi ser er at denne automatiserte metoden kan lokalisere iskantene på en konsistent og presis måte over tid og gjennom sesonger, sier Hughes.
 
- Metoden påvirkes lite av feilkilder som smeltevann og tilfrysingsperioder, og har svært liten feildeteksjon av is utenfor iskant-sonen. Den gir dermed en ny måte å måle den nøyaktige utbredelsen av sjøisen på. Målingene kan dessuten gjøres mer eller mindre i sanntid, slik at rapportene på hvor iskanten går blir mer nøyaktige. Det er veldig liten feilmargin på kartene, som gir en høyoppløselig gjengivelse av hvor iskanten til enhver tid er.
 
Hughes ser også for seg at metoden og modellen videreutvikles for å skape en enda bedre gjengivelse og analyser av mindre områder langs iskanten.
 
Arbeidet med nye iskart viser at Istjenestens historiske iskart ikke har undervurdert isutbredelsen og at de har vært konsistente over tid. Men siden dataene har vært mindre detaljerte har man inkludert en subjektivt satt buffersone, for å øke sikkerheten til fiskebåter og skipstrafikk.
 
Praktisk anvendelse: Samarbeid med BaSEC
Metoden er utviklet i forbindelse med et oppdrag fra Barents Sea Exploration Collaboration (BaSEC). Dette arbeidet ser på flere tema som er relevant for metoden: Hva er den beste kilden til data om utbredelsen av sjøis; hvordan produsere iskantdata; produsere nye kart og sammenlikne med historiske iskart. Samlet har dette arbeidet vært en viktig bidragsyter i å utvikle en automatisert metode for kartlegging av iskanten.
 
- Den forbedrede iskantovervåkningen som er presentert av MET innebærer en mulighet for offshore-industrien til enda bedre å styre risikoen knyttet til is i de åpnede områdene i Barentshavet, sier Bård Fjukstad.
 
- Mer presise iskart vil være et nyttig hjelpemiddel for industrien til å overvåke hvor iskanten befinner seg fra dag til dag. Dette forbedrer en allerede god tjeneste.
 
Om Istjenesten ved Meteorologisk institutt
Istjenesten på Meteorologisk institutt har gjennom de siste 46 år publisert iskart som dekker Barentshavet. De siste 19 årene har disse blitt publisert hverdager, mandag til fredag. Formålet med iskartene er blant annet å informere de som er på havet om isforholdene inkludert hvor iskanten er til enhver tid. Tjenesten hadde som utgangspunkt å senke risikoen for ulykker i skipsfart og fiskeri. Over tid har tjenesten også blitt et arkiv av informasjon med informasjon om endringer i klimaet i Barentshavområdet.  
Til Istjenestens iskart: https://met.no/Hav_og_is/
Om Barents Sea Exploration Collaboration (BaSEC)
Barents Sea Exploration Collaboration (BaSEC) er et industrisamarbeid for å forberede leteoperasjoner i Barentshavet. BaSECs siktemål er å koordinere operatører og komme med anbefalinger om tiltak som kan danne grunnlag for sikker og effektiv letevirksomhet i Barentshavet. BaSEC har 18 medlemmer, alle operatører på norsk sokkel. BaSEC bygger sine rapporter på beste tilgjengelige kunnskap og på den brede erfaring disse 17 selskapene har fra operasjoner på norsk sokkel og i andre områder med tilsvarende forhold.
 
Operasjonell definisjon av iskanten
MET bruker  «Åpent vann» og «Veldig åpen drivis» hvorav førstnevnte benyttes på havflater med 0 % til 10 % isdekke og sistnevnte for 10 % til 40 % isdekke. Dette er en internasjonal standard for iskartlegging utviklet  av FN-organisasjonen WMO sin rådgivningsgruppe:  International Ice Charting Working Group (IICWG).

- Gjennom de siste ti årene har satellittdekningen og teknologien tatt store steg fremover. Datamengden som er tilgjengelig for iskartanalytikerene har økt kraftig. Data fra satellitter med såkalte SAR sensorer (Synthetic Aperture Radar, som kan se gjennom skydekket og i mørket) gir tilgang til høyoppløselige bilder som gjør det mulig å produsere svært presise digitale iskart, sier Nick Hughes, leder for Istjenesten ved Meteorologisk institutt (MET). Det er spesielt Sentinel-1 fra EU Copernicus sitt program og Kanadas RADARSAT-2 fra Norsk Romsenter sin flerbruksavtale. 

 

- Høyoppløselig satellittbilder gir en mye bedre presisjon og konsistent informasjon over tid sammenlignet med tidligere metoder.  Nå tilbyr derfor Istjenesten ved MET iskantkart alle hverdager med en svært lav feilmargin, som gir de som har sitt arbeid i Barentshavet et mer presist redskap for navigasjon og risikostyring, sier Bård Fjukstad, direktør for Værvarslingen ved instituttet. 

 

Bedre planleggingsverktøy når isen beveger seg

Denne metoden for å beregne hvor iskanten er til enhver tid, er viktig for trafikk i området. Ikke minst når isutbredelsen går noe lenger sør i smelteperioder, enn det man har satt opp som iskanten ut fra mindre presise målinger. Dette vil være med å øke sikkerheten for ferdsel i området. 

 

For å teste ny metode for å produsere iskart, utføres det fremdeles manuell kvalitetskontroll av trenede isanalytikere. De sjekker bl.a. resultatene opp mot eksisterende iskart fra de siste ti årene, for å kunne avgjøre presisjonsnivå og kvalitet. 

 

- Det vi ser er at denne automatiserte metoden kan lokalisere iskantene på en konsistent og presis måte over tid og gjennom sesonger, sier Hughes. 

 

- Metoden påvirkes lite av feilkilder som smeltevann og tilfrysingsperioder, og har svært liten feildeteksjon av is utenfor iskant-sonen. Den gir dermed en ny måte å måle den nøyaktige utbredelsen av sjøisen på. Målingene kan dessuten gjøres mer eller mindre i sanntid, slik at rapportene på hvor iskanten går blir mer nøyaktige. Det er veldig liten feilmargin på kartene, som gir en høyoppløselig gjengivelse av hvor iskanten til enhver tid er. 

 

Hughes ser også for seg at metoden og modellen videreutvikles for å skape en enda bedre gjengivelse og analyser av mindre områder langs iskanten. 

 

Arbeidet med nye iskart viser at Istjenestens historiske iskart ikke har undervurdert isutbredelsen og at de har vært konsistente over tid. Men siden dataene har vært mindre detaljerte har man inkludert en subjektivt satt buffersone, for å øke sikkerheten til fiskebåter og skipstrafikk. 

 

Praktisk anvendelse: Samarbeid med BaSEC

Metoden er utviklet i forbindelse med et oppdrag fra Barents Sea Exploration Collaboration (BaSEC). Dette arbeidet ser på flere tema som er relevant for metoden: Hva er den beste kilden til data om utbredelsen av sjøis; hvordan produsere iskantdata; produsere nye kart og sammenlikne med historiske iskart. Samlet har dette arbeidet vært en viktig bidragsyter i å utvikle en automatisert metode for kartlegging av iskanten. 

 

- Den forbedrede iskantovervåkningen som er presentert av MET innebærer en mulighet for offshore-industrien til enda bedre å styre risikoen knyttet til is i de åpnede områdene i Barentshavet, sier Bård Fjukstad. 

 

- Mer presise iskart vil være et nyttig hjelpemiddel for industrien til å overvåke hvor iskanten befinner seg fra dag til dag. Dette forbedrer en allerede god tjeneste. 

 

Om Istjenesten ved Meteorologisk institutt

Istjenesten på Meteorologisk institutt har gjennom de siste 46 år publisert iskart som dekker Barentshavet. De siste 19 årene har disse blitt publisert hverdager, mandag til fredag. Formålet med iskartene er blant annet å informere de som er på havet om isforholdene inkludert hvor iskanten er til enhver tid. Tjenesten hadde som utgangspunkt å senke risikoen for ulykker i skipsfart og fiskeri. Over tid har tjenesten også blitt et arkiv av informasjon med informasjon om endringer i klimaet i Barentshavområdet.  

Til Istjenestens iskart: https://met.no/Hav_og_is/

 

Om Barents Sea Exploration Collaboration (BaSEC)

Barents Sea Exploration Collaboration (BaSEC) er et industrisamarbeid for å forberede leteoperasjoner i Barentshavet. BaSECs siktemål er å koordinere operatører og komme med anbefalinger om tiltak som kan danne grunnlag for sikker og effektiv letevirksomhet i Barentshavet. BaSEC har 18 medlemmer, alle operatører på norsk sokkel. BaSEC bygger sine rapporter på beste tilgjengelige kunnskap og på den brede erfaring disse 17 selskapene har fra operasjoner på norsk sokkel og i andre områder med tilsvarende forhold. 

 

Operasjonell definisjon av iskanten

MET bruker  «Åpent vann» og «Veldig åpen drivis» hvorav førstnevnte benyttes på havflater med 0 % til 10 % isdekke og sistnevnte for 10 % til 40 % isdekke. Dette er en internasjonal standard for iskartlegging utviklet  av FN-organisasjonen WMO sin rådgivningsgruppe:  International Ice Charting Working Group (IICWG).

 

 

Kontaktperson for pressen
Kommunikasjonssjef Kristin Goa mobil 40221273

 


Bookmark and Share
Idium Portalserver 3.0Idium webpublisering
Nettstedssikkerhet